Hvordan man skal få på plass og beholde en helhetlig bemanning med god kompetanse fremover, er det ingen som sier noe om.
KUNNSKAP: Også flaggoffisers nivå, ledelsen i Sjøforsvaret, må besitte tekniske kunnskaper dersom riktige beslutninger skal tas, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbilde av sjef for Sjøforsvaret, Oliver Berdal og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Svein BogeSveinBogeBefal (p)
Publisert
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Flåteplanen 2024 vil melde seg på med økte krav til kompetent bemanning. Det har så lang ikke vært noen særlig debatt rundt denne problemstillingen.
Annonse
Det er skrevet noe fra personell som arbeider med denne problemstillingen i forbindelse med flåteplan og utdannelse. Det er bra, og det bekrefter at noen nede i systemet ser problemet.
Det som er påfallende, er at ingen lederne ser ut for å mene noe om hvordan man skal løse dette.
Den norske offentligheten kan vel tenkes å ha interesse for hvordan Sjøforsvaret forvalter den enorme pengesummen i flåteplanen frem til 2046.
Bemanningsproblemet
De ansvarlige for utdanning og bemanning ser ikke ut til å ha noen mening utover det at sjef for Sjøforsvaret har pekt på at bemanning og kompetanse er den viktigste faktoren for fremtidig kampkraft, avskrekking og tilstedeværelsen.
Det er helt sikkert riktig, men hvordan man skal få på plass og beholde en helhetlig bemanning med god kompetanse fremover, er det ikke noen som sier noe om. Planen er formodentlig å fortsette i det sporet Sjøforsvaret har og har hatt bakover i tid.
Det har ikke vært noen suksess.
Det er mangel på teknisk spesialisert bemanning, og dette vil formodentlig bli verre når nye fartøyer og våpensystemer i forbindelse med flåteplan 2024 melder seg på.
Bemanningsbehovet generert av flåteplanen vil øke krav til antall teknisk befal og kompetansenivå.
BEMANNING: Mannskap på KNM «Roald Amundsen» da de skulle seile med en britisk hangarskipsgruppe til Australia.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Sjøforsvaret har vært og er rimelig godt dekket når det gjelder operative ledere og underordnede systemoperatører. Teknisk bemanning er et problem. Flåteplanen 2024 vil med sine behov forsterke dette problemet.
Innovasjonsbehovet
Det er bruk for god teknisk kompetanse om bord som kan operere, kalibrere og opprettholde det teknologiske nivået på de våpensystemer som kommer med nye fartøyer.
Dette vil kreve et forholdsvis høyt teknisk utdannelsesnivå for deler av den tekniske besetningen. Sjøforsvaret vil fremover måtte vedlikeholde og i en rimelig rask takt kunne oppgradere systemene.
Fungerer ikke dette optimalt så går det utover oppgaveløsningen og beredskapen i hele fartøyenes levetid. Det blir behov for oppgraderinger av omfattende karakter for å ivareta sikkerhet og kampkraft i perioden.
Oppgraderinger må henge godt sammen med de problemer som teknisk og operative erfaringer rapporterer.
Er det noe Ukraina-krigen bør ha lært oss så er det at våpenutviklingen går raskt. Teknologisk kompetanse er det som kan bety at man oppdager fienden først, og kan angripe uoppdaget. Teknologi avgjør hvor presist man treffer.
Våpenutvikling er selvfølgelig i hovedsak en sivil industriell aktivitet. Men våpenutvikling må henge sammen med de som bruker våpnene.
Skal vi fremover, følge med på utviklingen og oppgradere kampfartøyene optimalt så er høy teknisk kompetanse en forutsetning for kommunikasjon mellom bruker og utvikler.
Teknisk vedlikehold til støtte på land må ha samme høye nivå. Også flaggoffisers nivå, ledelsen i Sjøforsvaret, må besitte disse kunnskapene dersom riktige beslutninger skal tas.
Innovasjonsprosessene, forbedringer av fartøyer og våpen er avhengig av at hele kjeden fungerer og samhandler godt med den sivile våpenindustrien. Styring av Sjøforsvarets tekniske totale regime vil fremover bli en svært krevende aktivitet.
Nye fartøyer
Norge skal anskaffe seks ubåter og fem fregatter. Dette er utprøvde fartøysklasser og av siste generasjons tekniske konsepter. Det er disse fartøyene som i hovedsak skal stå for avskrekkingen og overvåkingen til havs. Anskaffelsen av disse fartøyene pågår.
Her er vi på rimelig trygg grunn. Vi har operert undervannsbåter i 116 år og overflatefartøyer veldig mye lenger. Dette har vi i utgangspunktet god erfaring med. Men siste generasjons systemer på de nye fartøyene vil likevel bli en utfordring å håndtere teknologisk.
De 28 nye store og mindre standardfartøyene er et nytt konsept, og det blir svært spennende å se hva utviklingen av disse konseptene blir til.
Med dagens våpenteknologi kan selv relativt små fartøyer utstyres med stor ildkraft.
Vår kyst og skjærgård, i kombinasjon med relativt mange fartøyer og moderne våpenteknologi, bør kunne gi oss en rimelig god innovasjonsforsvarsevne.
Når det gjelder disse fartøyene, er vi tidlig i utviklingen. Norsk verftsteknologi har erfaring med spesialfartøyer, så når det gjelder bygging og utrustning, så tror jeg vi ligger rimelig bra an.
Nå er ikke tanken om enklere skrog helt ny. Bakover i tid har det vært flere i Sjøforsvaret som har hevdet at man i noe større grad burde bruke mer ressurser på våpen fremfor skrog.
Det vi her ser komme med standardfartøyer er vel en slik endring. Det har vært en diskusjon om hvor fort disse fartøyene skal gå.
Fart veid opp mot ny våpenteknologi og behov for plass til instrumentering og våpensystemer, så er det trolig ikke behov for svært høy hastighet.
Uansett så er dette en løsning med et potensial som det blir spennende å følge. Dette er nye fartøyer i kombinasjon med siste generasjons våpen konsepter, som helt sikkert blir utfordrende å håndtere teknologisk.
Teknisk kompetanse
Utnyttelsesgraden av alle kampfartøyene i flåteplanen vil i stor grad henge på å etablere, utvikle og beholde operativ og teknisk kompetanse i sjøforsvaret. Skal vi få til en optimal løsning på denne problemstillingen så må det tenkes nytt.
Det må legges inn betydelige ressurser på rekruttering og samhandling med sivile utdannelsesinstitusjoner. Sjøforsvarets egen utdannelse av teknisk offiserer bør økes. Teknisk befal må gis utviklingsmuligheter i systemet.
BEHOV: Bemanningsbehovet generert av flåteplanen vil øke krav til antall teknisk befal og kompetansenivå. Illustrasjonsfoto av KNM Otto Sverdrup på Haakonsvern.Foto: Kjersti Binh Hegna, Forsvarets forum
Høyt utdannet og erfaren teknisk personell må ha samme avansement muligheter som operative ledere. Det er lite trolig at ingeniørkompetanse på dette nivået vil være fornøyd med underoffisersgrader.
Ønsker Sjøforsvaret å bygge opp og beholde et teknologisk høyt nivå i Sjøforsvaret over tid, så er det disse elementene som må på plass.
Tiden med tanke på planene for den nye flåten er knapp. Skal det bygges et godt bemanningsnivå for den kommende flåten, må det startes nå. Teknologisk personell må gis bedre vilkår i hele organisasjonen.
Ny våpenteknologi
Det russiske felttoget i Ukraina forteller en historie. Den forteller en historie om et felttog med stor numerisk overvekt, med utdatert teknologi, militær tenkning og en ledelse basert på erfaringer fra forrige krig.
Det som skulle være noen dager, maks ukers angrep aktivitet, er inne i sitt femte krigsår. Vi er forhåpentligvis bedre stilt. Vestlig teknisk og militær teknologi er generelt bedre enn tradisjonell østeuropeisk teknologi på de fleste områder.
Men heller ikke vi har til nå endret i særlig grad den tradisjonelle ledelsesstrukturen i forhold til teknologi. Det er muligens på tide å gjøre noe med det.
Krigskunsten er blitt mer teknologisk. En fremtidig effektiv flåte er bare mulig ved å ta i bruk ny våpenteknologi som endres og utvikles raskt.
For Sjøforsvaret bør det viktigste målet være å bygge en kompetent operativ og teknologisk bemanning for maksimal utnyttelse av skrog og systemer.
Det er formodentlig det som må til for å løse overvåking og avskrekking i operasjonsområdene til havs og langs kysten. Dette er vel det som samfunnet forventer, når det skal bruke en enorm pengesum i den inneværende langtidsplan-perioden på nye fartøyer.
