Nyheter
Regjeringen foreslår 17 milliarder ekstra på forsvar
Forsvaret bør styrkes med 17 milliarder kroner, foreslår regjeringen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nye prosjekter skal få rundt 7 milliarder kroner, mens pågående prosjekter bør utvides for nærmere 10 milliarder, ifølge regjeringens forslag.
– Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Derfor vil vi nå be Stortinget om å godkjenne betydelige investeringer i ulike deler av Forsvaret for å styrke Norges forsvarsevne, i tråd med ambisjonene i langtidsplanen som ble lagt fram i fjor. Samlet sett så er dette viktige investeringer i vår felles sikkerhet og trygghet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Innkjøp av artilleriskyts
Regjeringen foreslår å kjøpe 24 nye artilleriskyts av typen K9 som skal brukes til å bygge opp en artilleribataljon i den planlagte Finnmarksbrigaden. Fra før har Norge gått til anskaffelse av 28 K9-vogner og 14 K10-ammunisjonskjøretøy fra sørkoreanske Hanwha Land Systems.
– Anskaffelsen av ytterligere artilleriskyts vil bidra til å styrke Hærens ildkraft betraktelig. Det vil også markere et viktig skritt på veien mot å utvikle Finnmark landforsvar til en stående Finnmarksbrigade, slik langtidsplanen legger opp til, sier Sandvik.
Flere boliger ved Ørland
Det er økt behov for minerydding i sjøen, ifølge Sandvik. Det foreslås derfor å utvide et eksisterende mineryddingsprosjekt med 3,9 milliarder kroner.
Det foreslås også å sette av 713 millioner kroner til 250 nye boliger på Ørland, som følge av at flystasjonen videreutvikles som hovedbase for Luftforsvaret. Dette skal etter planen gjennomføres i løpet av perioden 2025–2029.
Les mer om langtidsplanen:
-
– Man kan ane en viss utålmodighet fra Stortinget
Partiene er enige om forsvarsforlik. – Hvis bunnen faller og amerikanerne trekker seg ut, må vi tilbake til tegnebrettet, sier seniorforsker.
-
Forsvarsutgiftene økte kraftig i fjor
Offentlige utgifter til forsvarsformål økte med 50 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Den viktigste grunnen er militær støtte til Ukraina.
-
Enighet om forsvarsforlik i Stortinget
Alle de ni partiene på Stortinget er enige om en langtidsplan for Forsvaret. Forliket innebærer en økning fra 115 til 121,15 milliarder kroner innen 2036.
-
Kontroll er ikke nok
Anskaffelsene og pengene går raskere unna enn kontrollsystemene klarer å tilpasse seg.
-
Utsetter innstilling om langtidsplanen
Bakgrunnen er at det viser seg å være vanskelig å komme fram til et bredt forlik om langtidsplanen.
-
Frølich: – Må forberede oss på en mulig krasjlanding
Det er fortsatt ingen enighet blant partiene på Stortinget om justeringene i langtidsplanen for Forsvaret. Fristen for å bli enige er torsdag.
-
Langtidsplanløst for Forsvaret
Med regjeringens forslag om å prioritere nye fregatter i stedet for mer luftvern, risikerer vi å overse viktige lærdommer fra krigen i Ukraina.
-
Økt risiko for korrupsjon i Forsvaret
Den pågående opptrappingen i forsvarssektoren gir en økt risiko for at det skjer korrupsjon, advarer Økokrim.
-
Vil doble budsjettet for kritisk infrastruktur i Forsvaret
Regjeringa vil vie ytterlegare åtte milliardar for å styrke militære anlegg og legge til rette for alliert mottak. På lista står flystriper, kaier og drivstoffanlegg.
-
Kontinuerlig langtidsplanlegging
Erfaringer fra pågående kriger, teknologisk utvikling og endrede trusler krever en langtidsplan som kontinuerlig oppdateres.