Kongen og Forsvaret

Kong Harald V er død. Den folkekjære kongen vår, som arvet tronen fra folkekongen Olav V, har nå gitt kronen videre til Kong Håkon. Det er landesorg. Fra et takknemlig folk. Dette gjelder i særdeleshet folka i det norske Forsvaret.

Få steder treffer monarkens død hardere enn i Forsvaret. Tettere bånd enn de vi har mellom kongen og Forsvaret kan knapt tenkes.  Hans Majestet Kongens Garde passer på hele vårt kongehus. Hver dag, hele året. Natt og dag, i fred, krise og spesielt i krig. Kongen er landets øverste krigsherre og holder seg også med militære adjutanter. Disse bidrar blant annet til at Hans Majestet Kongen løser sine daglige militære gjøremål med verdighet og fynd, og i henhold til alt av etikette og militær protokoll.

De fleste utenfor Forsvaret forstår ikke hvor enormt sterke bånd det er mellom Norges væpnede styrker og kongen. Det som kan fremstå som pomp og prakt og staffasje fra utsiden, er som en levende og vekselvirkende blodstrøm som gir gjensidig liv til monarkiet og Forsvaret. Forsvaret lever og ånder for konge, folk og fedreland. Soldater er beredt til å kjempe og dø for at Norge skal være Norge. Ett Norge, for alle.

Som en norsk offiser forklarte meg en gang. «Du kaster deg ikke inn i livsfarlig strid fordi du er så glad i politikerne. Ingen gjør det.» Det er for de der hjemme man kjemper. Soldatene anerkjenner at politikerne beslutter når norske styrker skal i kamp, og hvilke oppdrag som skal løses. Det hersker en absolutt lojalitet til det sivile lederskapet. Men for mange i uniform betyr også dedikasjonen til kongen noe helt eget for å tjenestegjøre.

Da andre verdenskrig brøt ut var kong Harald en liten gutt. Det var dessverre også det norske forsvaret. Vi var uforberedt, og ble raskt aksemaktenes rov. «Kongens nei» og «aldri mer 9. april» er nasjonale mantra som har levende, klingende verdi i Forsvaret. Det er ikke floskler. Det er krigserfaringen som er kjernen i de tette båndene. I motstandskampen, regjeringen i London. samt krigsseilerne ligger selve inspirasjonen til norsk forsvarsvilje.

Denne forsvarsviljen har Kong Harald V gjennom et langt liv aktivt ivaretatt. Han har stilt opp for Forsvaret, inkludert i årsmiddager steder som Oslo Militære Samfunn og Anchorite Club. Sistnevnte ble opprettet i sjømilitære kretser i London under 2. verdenskrig. I alle offisielle militære middager utbringes kongens skål. Helt uten unntak. Én gang fikk jeg håndhilse på kongen, i rammen av en slik middag. Det var stort.

Hver enkelt av oss – både rojalister og republikanere – har respektive gode minner om en konge som brydde seg om sitt folk. Kongemerkene som soldatene bærer i panna må skiftes ut. H7 er et sterkt symbol fra krigen. Nåtte H8 ble en gjenklang. Fra nå av vil offiserer og befalingsmenn som skåler også bytte ut Harald med Håkon i aktgivenhet. For «det er en gammel tradisjon, at der soldater er samlet. Skal det skåles for vår øverste Krigsherre».

Les også

Minneord

Vi er alle soldater

Av Eirik Kristoffersen

Minneord

Kongen imponerte alltid med sin innsikt og forståelse

Av Lars Lervik

Minneord

En raus ledestjerne som vi alle ble så glade i

Av Øivind Gunnerud