Debatt
Nytt om navn
Meninger
Derfor lykkes vi med forsvarsløftet
Mye arbeid og krevende prioriteringer gjenstår. Men vi er privilegerte som har fått dette ansvaret på vår vakt.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Vi kommer til å lykkes med forsvarsløftet. Det er ikke et håp, det er en vurdering. Og med et fortsatt aggressivt Russland som nabo, et Russland som på femte året fører krig mot et naboland i Europa, er det heller ikke noe vi kan velge bort.
To år etter at et enstemmig Storting vedtok langtidsplanen, spør stadig flere: Går det egentlig fremover? Blir milliardene faktisk omsatt til operativ evne?
Spørsmålene er legitime, og de er ønsket. Kritisk debatt om Forsvaret er et sunnhetstegn i et demokrati. Her er mitt svar, og tre grunner til at jeg er trygg.
Rekordtid
Den første grunnen er historien vår. Jeg kunne ha hentet eksempler fra hele Forsvaret, men jeg bruker det jeg kjenner best. Luftforsvaret har fornyet seg kontinuerlig i over ti år.
Langtidsplanen fra 2012, der anskaffelsen av F-35 ble besluttet, var startskuddet. Siden har vi faset inn nye redningshelikoptre og nye maritime overvåkingsfly, oppgradert luftvernet og anskaffet nye radarer som vokter luftrommet rundt hele Norge.
Vi har på rekordtid etablert et luftoperasjonssenter for Nato i Bodø og i år tar vi i bruk nye systemer mot droner. Neste år kommer helikoptrene til støtte for Kystvakten.
Alt dette har vi gjort samtidig som vi har deltatt i skarpe operasjoner, lagt ned baser og bygget opp nye. Og når nytt materiell fases inn, skal det gamle fases ut på forsvarlig vis, ofte av de samme menneskene som gjør begge deler.
Bak hvert nytt system ligger dessuten ny infrastruktur, nye digitale løsninger, utdanning av personell og den forskningen og teknologiutviklingen som gjør det mulig. Det er den delen av fornyelsen som sjelden får overskrifter.
Utfordringer
Fornyelsen har bydd på utfordringer, og de er godt kjent. Men det som har gjort sterkest inntrykk på meg, er forsvarets og forsvarssektorens evne til å løse problemene som oppstår.
Der ligger den egentlige forklaringen: motiverte, kunnskapsrike og løsningsorienterte mennesker som løser daglige oppdrag, trener, øver og tar i bruk nye systemer, samtidig som vi utdanner tusenvis av soldater, bygger et trygt og mangfoldig arbeidsmiljø og tar større ansvar for miljø og bærekraft. Som med landslaget, trenger også disse flinke folkene å bli heiet på.
Den andre grunnen er at hele forsvarssektoren trekker i samme retning. Jeg forstår utålmodigheten, og jeg deler den. Når nye systemer lar vente på seg, er det naturlig å spørre hva pengene går til.
Men fornyelse tar tid. Leveringstidene på materiell og våpen er lange, og prosjektene krever utredninger, ekstern kvalitetssikring og anbudsrunder. Personell med riktig kompetanse skal på plass, og infrastruktur skal bygges eller fornyes. Vi forenkler alt vi kan, men kravet til forsvarlig forvaltning ligger fast.
Krevende prioriteringer
Den tredje grunnen er tillitsreformen. Forsvarsdepartementet har delegert mer myndighet til Forsvaret, blant annet til å starte og prioritere prosjekter opp til en viss størrelse. Tidligere måtte de aller fleste prosjekter opp på departementalt og politisk nivå.
De største skal fortsatt dit, men handlingsrommet vårt er blitt større. Det gjør oss mer effektive og lar oss raskere ta inn lærdommene fra pågående konflikter. Med større handlingsrom følger større ansvar.
Så skal vi være ærlige om det som kommer. Langtidsplanen er investeringstung, og vi skal samtidig innrette oss mot et mer mobiliseringsbasert forsvar.
Det betyr at vi må endre måten vi drifter på. Vi kan ikke slite oss ut i fredstid eller bruke reservedeler raskere enn vi får dem tildelt. Aktiviteten må tilpasses ressursene, ikke omvendt. Slik bygger vi varig beredskap.
Politikerne har gitt oss langsiktige og forutsigbare rammer, og vi har resultater å bygge videre på. Mye arbeid og krevende prioriteringer gjenstår. Men vi er privilegerte som har fått dette ansvaret på vår vakt, selv om bakteppet er mørkt.
Forsvarsløftet er et løft, men det er også et løfte. Det løftet skal vi holde.