Nytt om navn
Langtidsplan
– Man kan ane en viss utålmodighet fra Stortinget
Partiene er enige om forsvarsforlik. – Hvis bunnen faller og amerikanerne trekker seg ut, må vi tilbake til tegnebrettet, sier seniorforsker.
– Stortingets marsjordre er tydelig, sier seniorforsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier om Forsvarets langtidsplan.
Det er en oppfatning i enkelte forsvarsmiljø at politikere lover stort og stikker fra regningen, men det er ikke tilfelle her, mener han.
Et samlet storting står nå bak både videreutvikling av Forsvaret og støtte til Ukraina.
– Det jeg vil understreke, er at et enstemmig storting bekrefter at vi skal ruste opp Forsvaret for store penger, og at Stortinget synes å være villig til å skaffe den finansieringen de har lovet, sier Håkenstad.
Bred enighet
Etter at Forsvars- og utenrikskomiteen utsatte en planlagt fremleggelse av den endrede langtidsplanen, er nå alle ni partier på Stortinget enige om en langtidsplan for Forsvaret.
Den endrede langtidsplanen, også kalt forsvarsløftet, innebærer at den samlede opptrappingen økes fra 115 til 121,15 milliarder kroner innen 2036.
Forsvarsløftet hever dermed den samlede rammen for langtidsplanen til 1854 milliarder kroner.
Tyder på utålmodighet
Da enigheten i forsvarsforliket ble klart forrige uke, inviterte partiene til pressekonferanse. Der ble viktigheten av at forsvarssektoren får skikk på økonomistyringen understreket. Og det kan være et tegn, mener Håkenstad.
– Jeg mener at man kan ane en viss utålmodighet fra Stortinget. Det kommer jo stadig saker om ting som ikke er helt under kontroll, sier seniorforskeren.
For at planen skal lykkes, blir det derfor avgjørende at forsvarssektoren får konkrete verktøy for bedre økonomisk styring, mener han.
Tar lang tid
Langtidsplanen er ambisiøs, men tidsperioden er også stor. Håkenstad sier at dersom alt går etter planen, vil vi om 10–15 år ha det Forsvaret vi helst burde hatt i går.
– Flere ting er lagt opp til å ta veldig lang tid. Noe tar tid, som å bygge nye fregatter og å kjøpe nytt luftvern. Samtidig er det lagt opp til en bedagelig oppbygging av flere tiltak, sier han.
Seniorforskeren trekker fram Finnmarksbrigaden, som det er satt av sju år til å ferdigstille.
Brigade sør er satt til å ta enda lengre tid. Ifølge Håkenstad er det mulig å få den på plass raskere enn planverket legger opp til.
– Det er en spenning mellom det å bygge et moderne og bærekraftig forsvar opp mot 2040 og det å lage et forsvar som kan slåss i morgen eller neste år, hvis det blir nødvendig, sier han.
Baseres på dagens situasjon
Planen baserer seg på sikkerhetspolitiske forutsetninger, som at Nato finnes og virker, og at USA er med i alliansen.
Svikter dette, er satsingen og tempoet som det er lagt opp til, langt fra tilstrekkelig, mener Håkenstad. Et slikt scenario er likevel vanskelig å håndtere i en plan som dette, ifølge ham.
– Hvis amerikanerne trekker seg ut, må vi tilbake til tegnebrettet og har innmari dårlig tid.
– For tidlig å konkludere
Karsten Friis, seniorforsker ved Nupi, mener at det er uklart hvordan en amerikansk tilbaketrekking vil se ut i praksis, men at det kan bety omprioriteringer i planene.
– Man kan ikke se bort fra endrede justeringer i neste runde, men jeg mener det er for tidlig å konkludere før vi vet mer om prosessen, sier han.
– Kreativ vri
Et av punktene Friis trekker fram som positivt, er at man skal se på om det er mulig å utvikle et anti-ballistisk luftvernsystem i samarbeid med Ukraina.
Dette prosjektet skal være gjensidig fordelaktig og finansieres gjennom Nansen-midlene.
– Det er en kreativ vri at man skal gjøre dette sammen med ukrainerne, sier Friis.
Nansen-midlene skal i utgangspunktet gå til Ukrainas behov, ikke til å bygge opp norsk industri. Men ved å utvikle systemet sammen med Ukraina, skal begge landenes behov imøtekommes.
Mener det enda er hull
Tross milliardsatsingen i langtidsplanen tror høyskolelektor ved Sjøkrigsskolen Ståle Ulriksen at Stortingets forlik ikke blir det siste i rekken.
– Det er bra at man smekker litt på, men jeg tror det må komme slike forlik nesten hvert år fremover. Det kommer til å bli større utfordringer, og prisene vil stige, sier Ulriksen.
Han legger til at det enda er ting som ikke er avklart eller satt av penger til. Ulriksen peker på fregatter, som inngår i et helhetlig antiubåt-system først når det er helikopter om bord.
– Det mangler en helhet. I Sjøforsvaret er det bestilt fartøy, men alt som er om bord, er ikke klart ennå. Det vil også avhenge av hva man finner på av ubemannede systemer, sier Ulriksen.
Mer penger til øving
– Det som er bra, er at det gis mer penger til øving, understreker høyskolelektoren.
Hvis man ikke lar soldatene øve, øke kompetansen og utvikle seg, hjelper det ikke med godt utstyr, forklarer Ulriksen.
Fremover vil det også være nødvendig å bruke tid på å prøve seg fram, mener han. Det er derfor positivt at det satses på droner og ubemannede systemer.
– Det som virker i Midtøsten eller Ukraina, er ikke sikkert at virker i nord på vinteren. Det er en del ting der vi bør eksperimentere med, sier Ulriksen.