En avtale fra 2022 i en virkelighet fra 2026

Når norske soldater sendes ut av landet, forventes det at de skal håndtere risiko, høy arbeidsbelastning, beredskap og avsavn. De skal være borte fra familie og venner, arbeide under andre og ofte mer krevende forhold enn hjemme og kunne løse oppdrag som har direkte betydning for norsk sikkerhet.

For å kompensere for dette, finnes det en særavtale: Særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner – INTOPS-avtalen.

Problemet er at avtalen ikke har blitt revidert siden 2022.

Den gjeldende INTOPS-avtalen bygger på satsene som ble fastsatt i 2022. Avtalen ble opprinnelig inngått med virkning fra 1. januar 2022, og skulle etter avtaleteksten gjelde til og med 31. desember 2023.

Likevel er det fortsatt denne avtalen som ligger til grunn.

Fire år

Det er nå over fire år siden satsene i INTOPS-avtalen sist ble revidert. I en periode hvor sikkerhetssituasjonen i verden har endret seg betydelig, og hvor lønns- og kostnadsnivået har økt, har den økonomiske hovedkompensasjonen for internasjonal tjeneste i praksis blitt stående på 2022-nivå.

Noen av tilleggene i avtalen har stått stille siden 2018.

Kompensasjonen under forberedende tjeneste på 1500 kroner per måned er den samme i 2026 som den var i 2018.  

Reportasje

Jakten på historien

For OR2–7 og OF1–2 var lav sats for misjonstillegget 19.631 kroner per måned i avtalen som gjaldt i 2020–2021. I 2022 ble den økt til 20.368 kroner. Det er en økning på 737 kroner – eller 3,75 prosent. Siden den tid så har satsen forblitt uendret.

På syv år har altså den nominelle økningen vært under fire prosent. Når avtalen ikke utvikles i takt med lønnsnivået ellers, skjer det en gradvis forskyvning av kostnaden. Arbeidsgiver får en lavere kostnad for den samme belastningen, mens den ansatte opplever at kompensasjonen mister verdi.

Ikke en bonus

Det er verdt å nevne hva misjonstillegget faktisk skal kompensere for. I avtalen beskrives det som kompensasjon for blant annet risiko, ulempe, høy arbeidsbelastning, beredskap og avsavn. Dette er altså ikke en bonus for å være utenlands, det er en økonomisk kompensasjon for at tjenesten er annerledes og mer belastende.

Da bør det være legitimt å spørre om 20.368 kroner fortsatt representerer den samme verdien i 2026 som den gjorde i 2022.

Sammenligningen med vanlig lønnsvekst er vanskelig å overse.

Siden 2022 har lønningene i staten økt med om lag 23 prosent og godtgjørelser som er knyttet til lønnsnivå som blant annet betaling for øvelsesaktivitet har fulgt denne utviklingen, mens INTOPS-tilleggene i kroner har stått stille.

Kompensasjonstilleggene i avtalen sin relative verdi målt mot lønn er dermed redusert med nær 19 prosent. Det betyr at når den norske soldaten får høyere grunnlønn, blir kompensasjonene i særavtalen relativt sett mindre.

Kritikk til arbeidsgiver

Til sammenligning kan vi ikke kun se på om kronesummen har steget, vi må se på verdien av tillegget sammenlignet med lønnen og kompensasjoner soldaten har hjemme og i en slik sammenligning har INTOPS-avtalen fått en svakere posisjon.

I 2026 ble det inngått en egen tilleggsavtale for ELLISIV i utlandet. Gjeldende fra 1. januar 2026 som kommer i tillegg til INTOPS-avtalen.

Den nye avtalen innfører en økonomisk mergodtgjørelse basert på stillingens arbeidsintensitet og belastning. For moderat intensitet er tillegget 20.000 kroner per måned. For særlig krevende stillinger med høy intensitet kan tillegget være 40.000 kroner per måned. I tillegg kommer blant annet en utvidet rett til hjemreise.

Forhandlingen av ELLISIV-avtalen viser noe viktig.  Den viser at arbeidsgiver anerkjenner at INTOPS-særavtalen ikke alene er tilstrekkelig for å kompensere for belastningen i et utenlandsoppdrag.

Det løfter også det kritiske spørsmålet om hvorfor det ikke er gjort en tilsvarende vurdering for alle de andre utlandsoppdragene?

Noen vil kanskje lese dette som kritikk av ELLISIV-avtalen. Dette er en kritikk til arbeidsgiver som har valgt å etablere en tilleggsavtale for en spesifikk misjon, UTEN å revidere hvordan alle de andre misjonene blir kompensert.

Hvis risiko, belastning, beredskap og avsavn har en økonomisk verdi i 2026, må denne verdien også gjenspeiles i den generelle særavtalen for ALLE som tjenestegjør i utlandet.

Tap av tillit til systemet

Når en avtale skal regulere vilkårene for personell som løser noen av de mest krevende oppgavene Forsvaret har, må de som omfattes av avtalen kunne stole på at den faktisk blir revidert og oppdatert.

En avtale som skulle gjelde til utgangen av 2023, kan ikke uten videre bli stående som grunnlaget for tjeneste i 2026.

Det bør heller ikke være nødvendig å etablere stadig nye særordninger rundt den eksisterende avtalen for å kompensere for at den ikke lenger er aktuell nok for forsvarets oppdrag eller er å anse som tilstrekkelig kompensasjon for belastningen som personellet blir utsatt for.

Da risikerer vi et lappeteppe av avtaler, som gir grunnlag for forskjellbehandling og misnøye blant de ansatte..

Avtalen må løftes ut av skuffen

INTOPS-avtalen trenger en reell gjennomgang. Den baserer seg på hvordan forsvaret opererte i utlandet for 15 år siden. Det er mye som har endret seg i verdens bildet siden den gang.

Det må være en reell forskjell mellom å bli hjemme og det å reise ut. Ikke fordi soldater skal «kjøpes» til å gjøre jobben sin. Men fordi samfunnet må anerkjenne at internasjonal tjeneste innebærer noe mer. Mer risiko. Mer avsavn. Mer belastning.

Er det akseptabelt å kompensere personellet vårt med en avtale fra 2022 i en virkelighet i 2026?

Det er et spørsmål arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene bør svare på.

Hvis vi i 2026 erkjenner at enkelte utenlandsoppdrag krever opptil 40.000 kroner i ekstra månedlig kompensasjon, samtidig som satsene i INTOPS-avtalen fortsatt bygger på nivået fra 2022, bør det være åpenbart at også den avtalen trenger en grundig gjennomgang.

Norske soldater skal være klare til å reise når Norge trenger dem. Da bør også Norge være klar til å sørge for at avtaleverket følger tiden.

En særavtale skal kompensere for en særskilt belastning – ikke bli stående som en historisk restpost i et lønnssystem som har glemt hvorfor den ble opprettet.

Les også

Meninger

Ta ikke frihet for gitt

Meninger

Forsvarserfaring må kunne verifiseres

YRKESSKADEeRSTATNING

Ny lov: – No blir Forsvaret ein tryggare arbeidsplass