Søreide etter forsvarsrundtur:
– Vi må ikke tro vi er immune

LANGNES (Forsvarets forum): Ine Eriksen Søreide (H) sitter ved et lite bord på flyplassen i Tromsø under en mellomlanding fra Lakselv til Oslo. 

I løpet av tre dager forrige uke besøkte hun Evenes, Ramsund, Sortland, Setermoen, Bardufoss, Porsanger og Banak, i tillegg til politiet i både Troms og Finnmark. Tidligere på dagen var Høyre-profilen innom Finnmarksbrigaden og 330-skvadronen på Porsangmoen og Banak. 

Et av de gjennomgående temaene på reisen har vært avdelingenes budsjettsituasjon og om de klarer å holde oppe aktiviteten. 

– Nå har du vært innom alle de tre forsvarsgrenene, har du dannet deg et inntrykk av hvordan det ser ut med trening og øving?

– Ja, inntrykket er at treningsaktiviteten går ned flere steder, og også at det er en bekymring for redusert aktivitet i 2026. Begge deler er bekymringsfullt.

Hun sier at øving og trening er en av de tingene som raskt justeres opp og ned når Forsvaret har får lite penger, men at det kan gå ut over operativ evne og motivasjonen til personellet.

Høyre foreslo i juni å bevilge 350 millioner kroner ekstra til trening og øving i revidert budsjett. I enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti ble det bevilget 184 millioner kroner ekstra til trening og øving. 

Neste budsjett 

Flere medier har omtalt at Forsvaret må gjøre kutt i årets budsjett for å nå effektiviseringskrav og på grunn av prisstigning. VG skrev i februar at avdelingene skal øve mindre fordi forsvarssjefen vil prioritere forsyningsberedskap.

Lederen for utenriks- og forsvarskomiteen sier hun håper at regjeringen har lagt inn tilstrekkelig penger til drift når de denne måneden har jobbet med neste års budsjett.

– Det vil alltid være sånn i en langtidsplan som har et flerårig perspektiv at du ikke kan sette to streker under svaret og si at dette er den nøyaktige summen vi trenger, men jeg syns det er urovekkende at det er såpass store avvik allerede nå, bare få måneder inn i det første gjennomføringsåret.

– Presis forsvarspolitikk

Forsvarsminister Tore O. Sandvik var også på rundreise i Nord-Norge forrige uke. Mandag besøkte han Bjerkvik, tirsdag Troms og onsdag Finnmark. Der var han del av seremonien for opprettelsen av Finnmarksbrigaden.

– Hva tar du med deg hjem til Oslo? 

Porsangmoen

Finnmarksbrigaden er opprettet: – En milepæl

– Det er veldig nyttig å få se det virkelig. Det som for meg er teorier på et papir. Det å få snakket direkte med dem som er på enten byggeplassene eller i tjeneste. Det å få snakke med rekruttene. Det fyller ut bilder, som gjør det lettere å lage presis forsvarspolitikk fra Oslo, sa forsvarsministeren til Forsvarets forum på Porsangmoen.

Den store økonomiske satsingen på langtidsplanen, den rivende teknologiske utviklingen på slagmarken i Ukraina og prisstigningen er alle faktorer som påvirker forsvarsministerens daglige arbeid. 

– Så da er det godt å se at ting går framover. Det bygges bygg, det tas inn flere rekrutter. Det kjøpes materiell. Vi ruster opp.

Han la til: 

– Men samtidig vet vi at dette må vi tilpasse. Vi må rebalansere langtidsplanen. Og da må jeg ha med meg inntrykkene fra dem som er den spisse enden, så vi kan gjøre det på en god måte.

Russisk aktivitet

Russisk og hybrid aktivitet var et gjennomgående tema for flere av Eriksen Søreides besøk i miljøene i Forsvaret. 

– Det er åpenbart at det er et problem som øker i omfang.

Hun peker på flere årsaker. Den første er at Russland ser på Vesten og Norge som en del av en konfrontasjon de står i konstant. Det andre er at de har stor interesse av å skaffe seg informasjon, blant annet om kritisk infrastruktur. Det tredje er at de ønsker å skape politisk splittelse i Europa, og mellom USA og Europa.

– Så noe av det vi ønsker å fokusere på, er kombinasjonen av det Forsvaret ser og gjør, og det politiet ser og gjør. 

Mer komplekst

Eriksen Søreide sier at de derfor har besøkt avdelinger i politiet i Troms og Finnmark som jobber med nettopp det. 

– Bildet er veldig entydig. Omfanget av hybrid aktivitet øker. Det blir mer komplekst enn det var, og det kobles også til dels sammen med den ordinære kriminaliteten.

LES OGSÅ: 

Utbygging på Porsangmoen: – Svært krevende

I sine trusselvurderinger har begge politidistriktene rapportert at de har registrert mange flere sikkerhetstruende hendelser i tilknytning til forsvarsinstallasjoner og store øvelser. 

– Og det er jo på mange måter en lite overraskende utvikling. Det som var veldig interessant å høre om, var samarbeidet mellom Forsvaret og politiet, hvor politiet er en slags «sensorpakke». 

Hun utdyper at de ser, hører og observerer. I tillegg får de meldinger fra folk som informerer om det de ser og hører. Derfor tar hun til orde for at analysemiljøene i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må styrkes for å sette sammen og tolke informasjonen som politiet og Forsvaret fanger opp.

– Dersom det for eksempel står en bil parkert et uvanlig sted, er ikke alltid det et problem. Men hvis det skjer mange ganger over tid, så kan det være noe som ikke stemmer. 

Ikke immune

De snakket også om at vernepliktige og ansatte blir oppsøkt av folk som enten tilhører eller har en eller annen tilknytning til russisk etterretning, som enten forsøker å påvirke dem eller få informasjon fra dem. 

– Det må man ha med seg når man skal ta imot for eksempel nye vernepliktige, og lære dem til å forstå hva de skal være på vakt mot og hvordan de skal agere hvis dette skjer. Det er jo en ny hverdag for mange.

– Jeg er veldig opptatt av å si at vi må ikke tro at vi er immune mot den type trusler. Og jeg syns det vi har sett og hørt understreker det på en tydelig måte.

Avviser ikke fredsbevarende styrke

I forrige uke sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten at regjeringen ikke har vurdert konkret om Norge skal åpne for å sende styrker til Ukraina. 

– Har dere noen tanker om det?

– Høyre har sagt at vi ikke er avvisende til det, og at det må vurderes grundig hvis det blir aktuelt. Det er fortsatt ganske langt fram dit, men troverdige sikkerhetsgarantier for Ukraina er en helt nødvendig del av en fred. Hvordan de skal se ut er for tidlig å si. 

Først må det være en reell fred, og den er dessverre langt unna fordi Putin ikke viser noen vilje til å stoppe krigen mot Ukraina, sier hun.

Dersom man skulle komme dit, må Norge og andre europeiske land se hva de kan bidra med. 

– Vi må se hva det i så fall vil innebære og hva rammene er. Dette må, som alltid, være bidrag innenfor folkeretten.

Les mer om politikk:

valg 2025

– Droner og ny teknologi må prioriteres

valg 2025

– Vi trenger en rask oppbygging av luftvern

ukraina

Støre på plass i Ukraina