Vi står i en ny strategisk virkelighet

Etter å ha lest USAs nye nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategi nøyere sitter jeg igjen med én klar konklusjon:

Norge kan ikke lenger basere sin landmilitære trygghet på raske og forutsigbare amerikanske forsterkninger. 

Det vinduet er i ferd med å lukke seg, og vi må handle deretter.

Bygge opp Hæren

Behovet for at Hæren derfor raskt får en fullverdig Brigade Sør, og dermed en trebrigaders norsk divisjon (cirka 25.000 soldater), er ikke lenger et spørsmål om ambisjonsnivå. Det er et spørsmål om realisme, ansvar og nasjonal sikkerhet. 

At volumet bør være minst en slik divisjon pluss ytterligere tre brigader (cirka 15.000 soldater) til burde være en «no-brainer» gitt vår geografi og økonomi.

Heimevernet kan for øvrig lett ekspanderes allerede i dag med minst 10.000 vernepliktige offiserer, befal og soldater.

Øke fredsorganisasjonen

Det forutsetter vilje og evne til å bemanne, utruste og trene den økte organisasjonen bedre enn i dag. Særlig fredsorganisasjonen må økes.

USAs strategiske tyngdepunkt flyttes stadig tydeligere mot Indo-Stillehavsregionen. Samtidig preges amerikansk innenrikspolitikk av en ny og uforutsigbar dynamikk som gjør at selv tradisjonelt solide sikkerhetsgarantier ikke kan tas for gitt.

USA vil fortsatt være vår viktigste allierte, men avstanden mellom formell garanti og praktisk evne til rask militær støtte øker. Det er rett og slett ikke klokt å legge all vekt på én pilar når stormaktspolitikken skifter så raskt.

Se mot Norden

I lys av dette må vi lene oss langt mer på våre nordiske Nato-allierte. Sverige og Finland tilfører alliansen en landmilitær tyngde og mobilitet som passer det nordiske operasjonsområdet langt bedre enn amerikanske styrker som skal krysse Atlanteren i krise og krig.

Balkanisering (fragmentering) av sikkerhetstenkningen i Norden er ikke lenger et alternativ. Vi trenger integrerte planer, felles øving og kompatible strukturer. For Norges del betyr det at vi må raskt etablere og stille, i første omgang, troverdige styrker på nevnte tre-brigaders divisjon-nivå som et absolutt minimum.

Deretter raskt øke Hæren og HV betydelig.

Samtidig må vi forstå hva vi ikke kan basere oss på fra Storbritannia på landsiden.

UK Royal Marines har gjennom sin transformasjon gjenoppstått som en moderne raidstyrke, spesielt innrettet mot kystnære og høyteknologiske presisjons-operasjoner. Det er et imponerende konsept, men det bidrar i svært begrenset grad til norsk landmakt, utholdenhet eller territoriell forsvarsevne.

Storbritannias tradisjonelle rolle som en betydelig forsterker for norske landstyrker svekkes dermed ytterligere.

Vi står derfor i en ny strategisk virkelighet. Der vi tidligere kunne lene oss på store, eksterne forsterkninger, må vi i dag kunne stå lenger og sterkere på egne bein. Sammen med våre nordiske naboer.

Handle nå

Vi må derfor få på plass en kraftig økt landmilitær struktur. Det er, etter min oppfatning, det nødvendige militærfaglige grunnlaget for å sikre nasjonal handlefrihet, skape avskrekking og være en troverdig partner i Nato.

Det er viktig med F-35, ubåter, droner, luftvern, overvåkingskapasiteter og god etterretning, men det er på land mennesker bor. Det er derfor landmakten (Hær og HV) er en helt sentral faktor i alle nasjoners evne til å avskrekke, og om nødvendig forsvare nasjonens territorium. 

Bare se på Ukraina. Norge må ta dette ansvaret nå. Ingen andre gjør det for oss.

Les flere debatter her:

Kronikk

Hvordan MAGA håper å forderve transatlantismen

Meninger

Krig i Europa har gjort industripolitikk til sikkerhetspolitikk

Meninger

Hele Norge øver ikke