Hvordan MAGA håper å forderve transatlantismen

Det er liten tvil om at Europa står i stor gjeld til USA. Ingen bør noensinne glemme at amerikanerne gjennom mange tiår forsvarte friheten i Vest-Europa og Vest-Berlin. 

Vi bør heller ikke glemme den vellykkede finansieringen av gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig, seieren i den kalde krigen og Europas samling under Natos sikkerhetsparaply.

For Europa var dette fremgangsrike, lykkelige og (det må sies) komfortable tiår. Men de «lullet» også europeere inn i en følelse av selvtilfredshet. 

Vi la ikke merke til at det hele så annerledes ut fra et amerikansk perspektiv (for de som befant seg i senteret av det amerikanske imperiet) og at USA følte det som en tunge byrde – at landet kanskje påtok seg for mye («imperial overstretch»). Amerikanerne følte også at de bar en større byrde enn sin europeiske periferi – og det i økende grad. USA utkjempet kostbare kriger i hele imperiets interesse, mens vi bygget ut velferdsstatene våre.

Irak-krigen, finanskrisen i 2008, mange år med avindustrialisering og den amerikanske elitens arroganse overfor arbeiderklassen og velgerne på landsbygda skapte ideelle forhold for at en demagog kunne komme til makten. Og det var det som skjedde da Donald Trump tok over det republikanske partiet og vant presidentvalget i 2016. 

fregatter

Norge sa nei – nå skroter USA hele programmet

Valgseieren var så sjokkerende at selv Trump ikke helt forsto hva som hadde skjedd. Men slik var det ikke lenger da han ble gjenvalgt for ett år siden. Siden han ble gjeninnsatt i januar, har den transatlantiske verden blitt fundamentalt forandret.

Man kan si mye om Trump, men én ting kan man aldri kalle ham: ideolog. Det Trump tror på – hans «ideologi» – er Trump og intet annet. Men det samme kan ikke sies om hans visepresident, J.D. Vance, eller om hans indre krets i Det hvite hus og den mer omfattende MAGA-bevegelsen («Make America Great Again») som støtter ham.

En av bevegelsens ledende ideologer, Steven Bannon, ser verden som en slagmark mellom den jødisk-kristne tradisjonen og dens fiender. Blant Bannons «fiender» finner vi også representanter for selve den vestlige liberalismen. 

For å vinne denne globale kulturkrigen, mener han det er behov for allierte, og han mener å ha funnet dem i Europas høyrepopulistiske partier. Nå som MAGA har makten i USA, ser Bannon muligheten for å ekspandere bevegelsen ved å utøve press på de «dekadente» europeerne.

Dette så også ut til å være Vances intensjon da han holdt sin beryktede tale under sikkerhetskonferansen i München i februar. Han refset europeiske ledere og andre europeiske myndighetsrepresentanter som var til stede, og han fremstilte det høyreekstreme partiet Alternativ for Tyskland (AfD) som offer for sensur. Og dette gjorde han samtidig som Trump-administrasjonen saksøkte medier og slo hardt ned på universiteter i hjemlandet.

Bannon og hans allierte forkaster alt EU står for. EU er tuftet på liberale verdier og har som mål å overvinne nasjonalisme gjennom stadig tettere integrasjon. MAGA er på sin side åpenlyst nasjonalistisk – uten forbehold – og representanter for denne bevegelsen er ivrige etter å gjøre felles sak med andre som deler deres sjåvinistiske syn på politikk. Under Trump blir transatlantismen snudd på hodet. Det er ikke lenger et internasjonalistisk prosjekt, men et nasjonalistisk.

Ironien her burde være ganske åpenbar. Vi må ikke glemme at transatlantismen vokste frem i kjølvannet av kampen mot nazistenes ekstreme tyske nasjonalisme og folkemorderiske rasisme under andre verdenskrig, og den ble opprettholdt gjennom den kalde krigen mot Sovjetunionen.

Men selv om vi erkjenner at Europa i flere tiår levde komfortabelt som et amerikansk «protektorat», må vi ikke gi etter for den nåværende amerikanske administrasjonens press. Selv om vi skylder USA mye, har vi også forpliktelser overfor oss selv – overfor de verdiene og prinsippene vi lenge har levd etter. USA har kanskje forlatt sine liberale verdier og omfavnet populistisk nasjonalisme, men det betyr ikke at vi bør gjøre det samme.

usa

F-35-salg til Saudi-Arabia: – Israel vil ha monopol

Faktisk vil det være katastrofalt for Europa – og særlig for Tyskland – å akseptere en slik selvtransformasjon. Vi må aldri glemme advarselen som den tidligere franske presidenten François Mitterrand kom med i sin siste tale til Europaparlamentet: «Nasjonalisme er krig». 

Med disse få ordene destillerte han essensen av Europas katastrofale erfaringer med denne formen for politikk. For oss handler ikke dette om noen abstrakt ideologi, men om Europas historiske erfaringer – som det mest voldelige stedet på jorden frem til 1945.

Hvis den radikale høyresiden i USA virkelig skulle forsøke å rive ned Europas postnasjonalistiske prosjekt – som har blitt bygget opp gjennom stor innsats og gjennom mange generasjoner – er det bare én person som kommer til å juble: Vladimir Putin. Det ville ha vært et ytterst tragisk og absurd utfall – en slags ufornuftens dialektikk.

Project Syndicate er en internasjonal medieorganisasjon som publiserer kommentarer, kronikker og analyser om en rekke tema. Kronikkene er skrevet av blant annet politiske ledere, aktivister, forskere og ulike beslutningstakere i ulike land.

Forsvarets forum har tillatelse til å republisere kronikker fra Project Syndicate på norsk. 

Oversatt fra engelsk av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2025.

LES OGSÅ:

Kronikk

Den store løgnen bak Trumps båtangrep

Kronikk

Darfur - en varslet katastrofe

Kronikk

Norske soldater er klare – og de vet hva som trengs