Europeisk forsvar

EU-politikere besøkte forsvarskomiteen: – Ammo, ammo, ammo

Norge er ett av fire land i Europa med ammunisjonsproduksjon. – Det er for lite, og vi er nødt til å gjøre mer, sier Utenriks- og forsvarskomiteens leder Ine Eriksen Søreide (H).

SAMARBEIDER: Marie-Agnes Strack-Zimmerman er komitéleder for Europaparlamentets sikkerhets- og forsvarskomité. Onsdag 28. mai besøkte de Stortinget. Her står hun sammen med Ine Marie Eriksen, leder for Utenriks- og forsvarskomiteen.

Kortversjonen

Seks EU-parlamentarikere besøkte Norge for å diskutere forsvarsutfordringer og økte forsvarsutgifter med den norske Utenriks- og forsvarskomiteen.

SAFE-programmet, et stort militært investeringsinitiativ, ble fremhevet som et av grepene for å styrke forsvarssamarbeidet i Europa.

Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.

– Noe av det vi har snakket om når det gjelder å øke utgiftene og produksjonskapasiteten i industrien, er det faktum at det bare er seks land i EU som har forsvarsindustri. 21 har det ikke.

Det sier Søreide (H) etter å ha møtt med kolleger i EU-parlamentets svar på Utenriks- og forsvarskomiteen. 

Seks medlemmer av Europaparlamentets sikkerhets- og forsvarskomité, ledet an av komitéleder Marie-Agnes Strack-Zimmerman besøkte Stortinget forrige onsdag. 

Det var del av en reise i Norge, der komiteen skulle besøke Oslo, Kongsberg og Kirkenes. Målet med reisen er å få innsikt i russisk aktivitet og trusler i Nord-Atlanteren og på Europas østlige flanke. 

Nytt forsvarsinitiativ

I møtet med den norske Utenriks- og forsvarskomiteen snakket de om trusler både EU og Norge står overfor, deriblant gråsone- og hybride trusler. Dessuten stod økte forsvarsutgifter høyt på agendaen.

– Vi er et av fire land i Europa som har ammunisjonsproduksjon. Det er for lite og vi er nødt til å gjøre mer, sier Søreide. 

Strack-Zimmerman understreker hvor viktig det er at europeiske land samarbeider. Hun peker på krigen i Ukraina, på cyberangrep fra aktører tilknyttet Russland, på Kinas rolle som en stille, men stor støttespiller for Russland. 

– Vi har et helt nytt syn på alle disse tingene. Det er ikke bare en «wake up call», det er absolutt nødvendig å slutte å være naive, sier hun. 

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Forsvarspolitikerne diskuterte også det nye initiativet i EU, kalt SAFE (Security Action for Europe). Det er et enormt militært investeringsprogram, som skal bidra til at medlemslandene styrker sine forsvar gjennom felles investeringer. Fondet har en verdi på 150 milliarder euro. I norske kroner utgjør det i overkant av 1,7 billioner.

– Safe-programmet er ikke bare for EU, men også nære samarbeidspartnere, sier Strack-Zimmerman i Vandrehallen.

Hun poengterte at de er ansvarlige for alle som lever i Europa og at de derfor må finne de beste instrumentene og våpnene til en god pris. 

– Vi trenger mer ammunisjon, ammunisjon, ammunisjon.

Kø i våpenbutikken

Da forsvarsminister Tore O. Sandvik møtte til muntlig spørretime på Stortinget for to uker siden, sa han at alle står i kø til våpenbutikken

– Har dere noen tanker om hvordan dere kan tilrettelegge for at alle som står i kø til våpenbutikken skal få det de trenger?

– Jeg tenker det er to problemer som må løses. Det ene er produksjonskapasitet, sier Søreide. 

Hun utdyper at Høyre har utfordret regjeringen til å gi garantier og det juridiske rammeverket de trenger for å øke produksjonen. Nå er produksjonen i Europa jevnt over for lav, sier hun, og legger vekt på at det tar tid å etablere nye produksjonslinjer.

En konkret utfordringer er å sikre at industrien har elektrisiteten den trenger. Søreide sier hun tror det er en utfordring i alle europeiske land. 

– Med mindre vi får løst dette, kommer det til å være kø til våpenbutikken, ettersom alle nå erstatter gammelt utstyr og det som er donert til Ukraina. I tillegg til å fylle lagre.

Fragmentering

Den andre utfordringen Søreide ser, handler om fragmentering. Det er en utfordring som også eksporteres videre til Ukraina. Hun forklarer utfordringen slik: 

– Mye av utstyret passer ikke sammen, så du kan ikke bruke samme ammunisjon i to ulike stridsvogner. Det er en stor utfordring, for det betyr at du har flere ulike produksjonslinjer for den samme tingen. 

Tyske Strack-Zimmerman nikker gjenkjennende til utfordringene hennes norske kollega tegner opp. Hun peker på ubåt-samarbeidet mellom Norge og Tyskland som et vellykket eksempel. 

– Vi må komme tettere sammen. I Europa har vi 27 land, og 15 eller 16 ulike stridsvogner. Vi har en europeisk union, men ikke en europeisk forsvarsunion. Hvert land må ta ansvar for sin egen sikkerhet, sier hun. 

Powered by Labrador CMS