Politikk

Sandvik: Mange utfordringer siden langtidsplanen ble vedtatt

Før sommeren, men ikke i morgen, kommer forsvarsministeren til å levere en status til Stortinget om hvordan arbeidet med langtidsplanen går. 

PLAN: Forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik (Ap) måtte svare om en status på langtidsplanen under Stortingets muntlige spørretime.
Publisert Sist oppdatert

I spørretimen på Stortinget onsdag måtte forsvarsminister Tore O. Sandvik svare om når han kommer med en stortingsmelding om fremdriften i arbeidet med langtidsplanen. 

Overfor Forsvarets forum tegner han opp noen hovedlinjer i statusrapporten.

– Den vil inneholde de utfordringene som har oppstått etter at man vedtok langtidsplanen, og det er mange. Det er en ekstraordinær kostnadsvekst, sa forsvarsminister til Forsvarets forum da han kom ut av stortingssalen.

Han begrunnet det med flere faktorer:

  • En større erkjennelse i Europa om at man må ta ansvar for egen sikkerhet. 
  • Nye kapabilitetsmål som ble vedtatt på toppmøtet i Washington D.C. i fjor. 
  • Hensyn til at det hele tiden skjer en enorm teknologisk utvikling på slagmarken i Ukraina, knyttet til droner og kombinasjonen droner og artilleri. 
  • En motstander som i mindre grad respekterer krigens rett. 

– Det er mye å ta tak i, som allerede var omtalt i langtidsplanen, men som nå vil bli spisset fordi vi er i ferd med å gjennomføre langtidsplanen.

Dessuten ser de en enorm kostnadsvekst innenfor forsvarssektoren, og i mange land.

– Alle står i våpenbutikken, slår Sandvik fast.

Fakta om langtidsplanen

* «Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036» ble vedtatt i Stortinget i juni i fjor, i et enstemmig vedtak i Stortinget.

* Det legges opp til å bruke 1624 milliarder kroner på Forsvaret i perioden 2025–2036. Over hele perioden er det snakk om 600 milliarder kroner ekstra, sammenlignet med 2023.

* Det legges opp til tre hovedløft på 15 milliarder kroner. Det første kom i 2024–2025. Det neste kommer i 2028, og det siste skal skje i 2032. I tillegg legges det opp til en opptrapping på 4 milliarder kroner i årene mellom løftene.

* Stortinget er enige om å kjøpe fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre

* Seks nye ubåter

* Det skal utvikles og anskaffes en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy

* Innkjøp av to langtrekkende luftvern for å også kunne beskytte det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstadsområdet mot ballistiske missiler

* Fire nye batterier med NASAMS-systemer til Luftforsvaret og Hæren, en dobling fra dagens kapasitet

* Det bygges en base for langtrekkende droner på Andøya

* Hæren skal utvikles til tre brigader, fra dagens ene brigade, og Heimevernet skal økes med flere styrker

* Opp til om lag 4600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4600 flere ansatte i Forsvaret, fram mot 2036

* Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater

(Kilder: Stortinget, Regjeringen)

Etterlyser melding 

Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) etterlyste stortingsmeldingen i sitt spørsmål til forsvarsministeren. 

– Hvilket av de fire forholdene om status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføringen av langtidsplanen, er fortsatt uklart for ministeren, slik at han ikke kan rapportere det til Stortinget?, spurte representanten.

– Vi er nå fem måneder inn i ny langtidsplan-periode. Det er stor aktivitet i Forsvaret, vi følger opp de tiltakene som skal til for å gjennomføre, svarte forsvarsministeren. 

Forsvarsministeren roser Stortinget for å ha laget en fleksibel langtidsplan. Han minnet om at regjeringen hvert år skal komme tilbake til Stortinget med en oppfølging og gjennomføringsplan, dersom det skjer endringer. 

Tips oss!

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Hovedregelen er at dette skal behandles i vårsesjonen, men det ble understreket i fjor at denne første rapporteringen knyttet til langtidsplanen skulle skje i løpet av 2025. 

Forsvarsministeren sier at statusen kommer før sommeren, «men ikke i morgen». 

Ramsund og Bodø

Elvenes tok opp at han er «høyst overrasket» over å lese i VG at Hæren skal øve mindre i 2025, enn i 2024. Han kaller det uforståelig i lys av at det er krig i Europa. Han pekte dessuten på etableringen av en maritim innsatsskvadron på Ramsund, som nå er forsinket med to år

Forsvarets forum tok opp kritikken knyttet til Ramsund, informasjonen rundt etableringen av Nato-luftoperasjonssenteret og øvelsesmidler som deler av Stortinget har fremmet de siste dagene. 

– Hvordan oppfatter du denne kritikken?

– Vi ønsker å holde Stortinget orientert. Vi inviterte Utenriks- og forsvarskomiteen til å være med underveis og orienterte dem underveis om arbeidet med oppfølgingsmeldingen, sier han. 

Når det gjelder luftoperasjonssenteret sier forsvarsministeren at oppdraget kom fra Nato i februar. Det var ingen av de aktuelle permanente lokasjonene som kunne få det operativt innen oktober. Det var bare ett sted forsvarssjefen mente det kunne være midlertidig, nemlig Bodø. 

– Så måtte vi fatte en beslutning for det, for å gi tilbakemelding til Nato om at vi var i stand til å få det delvis operativt innen oktober, og dermed koble det på Norfolk og få Norden under samme kommando. 

Han sier de deretter jobbet videre med beslutningen om den permanente lokasjoner, og tok den for kort tid siden, etter at revidert nasjonalbudsjett var ferdig. 

– Sett utenfra så føler kanskje enkelte på Stortinget seg satt utenfor, men utgangspunktet er jo at vi har gjort dette så raskt som vi kunne. Vi har informert Stortinget så tidlig som det var mulig.

Powered by Labrador CMS