Nyheter
– Slike partier er sårbare
Russiske påvirkningsaktører sikter seg inn der det allerede er splittelser i befolkningen. Småpartier som FOR er utsatte, mener FFI-forsker.
– Målet er sjelden å få valgt en bestemt kandidat, men heller å svekke tilliten til det norske demokratiet og skape større splittelse i samfunnet, sier Paul Buvarp.
Han er en av forfatterne bak rapporten Valgpåvirkning i 2023 og 2024, utgitt av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i januar i år.
De konkluderer med at trusselen om valgpåvirkning øker. Russland, Kina og Iran er de mest relevante aktørene.
Denne risikoen trekkes også frem i de siste åpne trussel- og risikovurderingene fra de norske etterretnings- og sikkerhetstjenestene.
Økende trend
I arbeidet gjennomgikk FFI-forskerne påvirkningsoperasjoners taktikker, metoder og effekter, inkludert bruken av kombinerte teknikker for å forsterke påvirkningen.
Deres konklusjon er at trusselen for valgpåvirkning er økende. Forskerne mener at aktørene ser ut til å bruke påvirkning mer strategisk, at de evner å bruke nye teknologier til å gjennomføre stadig mer komplekse operasjoner.
Et av case-studiene i rapporten, er «Doppelgänger-operasjonen», der flere tusen falske kontoer på sosiale medier ble brukt for å spre politiske budskap på X og Facebook. Russiske aktører etablerte i tillegg klonede nettsider som etterlignet kjente franske nyhetssider som Le Parisien og Le Point med tilnærmet like nettadresser.
Algoritmer som forsterker
– Påvirkning handler ikke nødvendigvis om å lyve eller lure. Det handler like mye om å skape forvirring og tvil, rett og slett bullshit, sier Paul Buvarp.
Ettersom sosiale medier har blitt hovedkilde til nyheter for unge nordmenn, kunstig intelligens stadig blir mer utbredt og tilliten til faktasjekking faller, har sårbarheten i samfunnet økt.
Buvarp trekker frem at KI gjør det mulig å forsøple våre digitale omgivelser med usant innhold, som gjør at det blir mer kaotisk å følge med. Han sier hensikten ikke nødvendigvis er å få oss til å tro på løgner, men at vi tviler på hva som er riktig.
– Algoritmene til TikTok og andre sosiale medier bidrar til å forsterke forskjeller i hvordan vi oppfatter verden. Kanskje gir vi litt opp å følge med. Og det er definitivt ikke bra for demokratiet, sier Buvarp.
Langt nede på listen
I rapporten «Bølle og bestevenn – Russlands og Kinas omtale av Norge på sosiale medier 2023–2024» fant Paul Buvarp og kollegaene at russiske profiler omtalte Norge i 12 300 innlegg, som utgjør et snitt på 31 innlegg per dag.
Analysen baserer seg på data fra 1 709 kjente profiler på Facebook, X, TikTok og Telegram, hvorav 1 039 er knyttet til det russiske påvirkningsnettverket og 670 til det kinesiske.
Det gjør Norge til det 50. mest omtalte landet i det russiske påvirkningsnettverket, opp fra en 52. Derfor er ikke Buvarp overdrevent bekymret over russisk påvirkning ved årets valg:
– Norge står ikke særlig høyt. Samtidig finnes det kvaliteter med Norge som kan gjøre oss til et mer verdifullt mål. Blant annet er vi storeksportør av energi til Europa, et nokså betydelig Nato-medlem, og vi har Svalbard, sier han.
Oppsikt på Telegram
Da partiet Fred og rettferdighet (FOR) lanserte sin kampanje på T-banen i Oslo, startet det spekulasjoner på om pengene for kampanjen kunne ha russisk opphav, før Partilovnemnda fikk undersøkt de økonomiske bidragene, som de mener er lovlige og ikke ser noen grunn til å undersøke videre.
Uten å spekulere videre på opphavet, mener Buvarp at fordi kampanjen er slående lik det som kunne vært funnet på av russiske påvirkningsaktører.
– Denne kampanjen har fått stor oppmerksomhet på Telegram, hvor disse aktørene har aller størst aktivitet, forteller Buvarp.
Han sier at utenlandske påvirkningsaksjoner ikke handler om å få inn russiskvennlige stortingskandidater, men om å flytte den offentlige samtalen.
Langsiktig påvirkning
– Påvirkning fungerer først og fremst over tid. Men der man alltid skal være på vakt er der vi allerede har sterke splittelser i befolkningen. Det er på slike betente områder at særlig russiske aktører sikter seg inn, sier han.
I denne omgang tenker han også på andre nyetablerte småpartier, som Ensomhetspartiet og Generasjonspartiet, i tillegg til FOR.
– Det er flott med mangfold av meninger og nye initiativ, misforstå meg rett, men slike partier er også sårbare for å bli brukt som brekkstenger, gjør Buvarp oppmerksom på.
Ved til bålet
Kristin Skare Orgeret, professor ved OsloMet og leder av forskergruppen Medier i krig og konflikt (MEKK) mener det er sentralt å finne balanse mellom å være for naiv på den ene siden og overdrevent konspiratorisk på den andre.
Hun mener partiet lyktes godt med å skape oppmerksomhet ved å bevisst tilbakeholde informasjon om hvem som hadde finansiert kampanjen.
– Vi vet jo ikke hvor gjennomtenkt og iscenesatt dette er. Men det skapte mye spekulasjon mot det konspiratoriske, som ga «ved til bålet» når de kunne avsløre at kilden var norsk, og kunne si «se så russofobisk og paranoid norsk presse og offentlighet er», sier Skare Orgeret.
Partileder i FOR Marielle Leerand skriver i en e-post til Forsvarets forum at partiet hadde en strategi med å opptre i tråd med regelverket på lik linje med alle andre.
– Det var sånn sett bevisst mediestrategi, men også en prinsippsak for oss å ikke akseptere at pressen hadde noen særskilt informasjonsrett fra oss, og ikke gi dem informasjon som de verken krever eller ber om fra partier som fremmer de talepunktene som vestlig etterretning ønsker å spre, skriver Leerand.
Tåle uenighet
Skare Orgeret mener at kognitiv krigføring er noe vi skal være oppmerksomme på, selv om det er vanskelig å påvirke norsk offentlighet utenfra når de store politiske partiene våre er enige om hovedlinjene i utenrikspolitikken.
– Det betyr ikke at vi skal lulle oss inn i en naivitet om at vi er beskyttet mot alle forsøk på påvirkning. Poenget er at vi ikke må være for naive, som Norge kanskje har vært. For eksempel har våre finske kollegaer levd i en helt annen virkelighet i lang tid og ønsker oss «velkommen etter», når vi nå begynner å være mer kritiske.
Skare Orgeret mener en god strategi er å øve oss på å tåle uenighet.
– Vi må holde fast ved de gamle idealene fra opplysningstiden, at meninger blir bedre av å brytes. Men man må samtidig ta i betraktning at teknologien kan forstyrre denne gode gamle grunnregelen for debatt i det offentlige rom.
Betydningen av KI
Regjeringen satte ned en ekspertgruppe som leverte en rapport om KI og valg i februar i år. Valgene i 2024 som ekspertgruppen undersøkte viser at kombinasjonen av KI, sosiale medier og cyberoperasjoner har gitt utenlandske og innenlandske aktører nye muligheter for fordekt valgpåvirkning.
Ifølge Bente Kalsnes, som var med i ekspertgruppen, sier at sosiale medieplattformer som Tiktok, Facebook og Instagram spiller en viktig rolle i valgkampene nå som de har blitt en integrert del av partienes verktøykasser.
– Hvis det ikke er tilstrekkelig åpenhet om finansiering, kan politiske budskap få stor spredning i sosiale medier uten at vi får vite hvem som står bak. Det digitale landskapet vanskeliggjør det, sier hun.
Eksempel: Romania
I Romania ble første valgomgang annullert etter at mange rumenske influensere hadde støttet opp om én og samme russiskvennlige kandidat.
Ifølge ekspertgruppen ble et smutthull i TikToks regelverk mot politisk reklame utnyttet ved at influensere har fått betalt for å dele innhold som bidro til å øke kandidatens synlighet, selv om de ikke nødvendigvis nevnte ham ved navn, og uten å oppgi sine bindinger til kandidaten.
– Når man får den type pengestrømmer, for eksempel via Tiktok, er det vanskeligere å ha oversikt. I Norge har vi regler på hvordan man finansierer et parti, men et ledd lenger ut, som sponsede influensere, er langt vanskeligere å vite hvor de får pengene fra hvis noe sånt skulle skje i Norge, sier Kalsnes.
Gode forutsetninger
Ekspertgruppen kommer med anbefalinger som de mener vil bidra til bevissthet og beredskap i befolkningen og i myndighetene som har en rolle i valggjennomføringen, mediene og teknologiselskapene.
– Jeg tenker vi har gode forutsetninger i Norge for å gjennomføre et trygt valg, der vi kan stole på valgresultatet. Hvis man hovedsakelig holder seg med nyheter fra sosiale medier må man være ekstra årvåken. Redaksjonelle medier har en annen kvalitetssikring av informasjon enn en influenser. Om man følger med i ulike medier, partiers egne nettsider kan man få mer bredde i informasjonstilfanget og være bedre rustet for å forstå når man blir feilinformert, sier Kalsnes.
