Amerikansk etterretning
Ukraina-krigen har akselerert samarbeidet mellom USAs utfordrere
Beslutningstakerne i Beijing, Moskva, Teheran og Pyongyang har søkt tettere sammen, men det går ikke knirkefritt, ifølge amerikansk etterretningsvurdering.
De siste to årene har amerikansk etterretning sett et tettere samarbeid mellom myndighetene i Beijing, Moskva, Teheran og Pyongyang. Russlands fullskalakrig mot Ukraina har akselerert samarbeidet.
Det går fram av rapporten 2025 Worldwide Threat Assessment fra USAs militære etterretningsbyrå (DIA), som generalløytnant Jeffrey Kruse la fram for Representantenes hus tidligere i mai.
Selv om det er gnisninger mellom flere av statene som nå finner sammen, søker de å legge ulikhetene til side for å utvikle militært-, sikkerhets- og etterretningssamarbeid, står det i rapporten.
Kina velger å utvikle samarbeidet med Russland på noen områder. Samtidig unngår landet å gi materiell eller det som i rapporten omtales som «dødelig militær assistanse» på en åpenbar måte som kan komme til å koste dem økonomisk eller omdømmemessig.
Militær utveksling
Russland fortsetter å jobbe intenst for å hente utenlandsk militær støtte til sin krigføring i Ukraina. Både Nord-Korea og Iran fyller på russiske militære lagre. Nord-Korea har sendt millioner av artillerigranater og flere titalls ballistiske missiler til Russland det siste året. I tillegg har 12.000 nordkoreanske soldater blitt sendt til den russiske siden av krigen i Ukraina. Iran sender droner, som brukes mot ukrainske styrker og sivile.
I retur deler Russland mer av sin rom-, atomvåpen- og missilteknologi, ekspertise på systemene og materiell til Kina, Iran og Nord-Korea.
Iran kommer ifølge rapporten til å bruke sitt dronesalg til Russland som argument for å få kjøpe militær teknologi, og spesifikt jagerfly av typen SU-35. Kina er tilbakeholdne når det gjelder overføring av viktig militær teknologi til Iran, både på grunn av risiko for sanksjoner og fordi de må ta høyde for relasjonene til andre partnere i Midtøsten.
Nord-Korea får militær teknologi i retur fra Russland, står det i rapporten. Det omfatter SA-22 bakke-til-luft-missiler og utstyr for å drive elektronisk krigføring. Nord-Korea og Russland har inngått et dypere militært partnerskap, og blant annet inngått gjensidige forsvarsforpliktelser.
Den amerikanske etterretningen vurderer at Russlands president Vladimir Putin er forberedt på å bruke militær makt i Ukraina ut 2025- i alle fall.
I rapporten står det at de venter at krigføringen sakte kommer til å gå i Russlands favør gjennom 2025, dersom det ikke kommer på plass en avtale eller om robust vestlig støtte uteblir.
Russisk fremgang går på bekostning av store tap av både personell og materiell.
Siden starten av fullskala-krigen har Russland mistet minst 10.000 kampkjøretøy, deriblant mer enn 3000 stridsvogner. I tillegg har de tapt nærmere 250 helikoptre og fly, og flere enn 10 fartøy.
Russland har hatt mer enn 700.000 «casualties» i løpet av krigen. Det innebærer som regel både drepte, savnede og personer som er så hardt skadd at de ikke lenger kan krige.
170.000 russiske bakkesoldater er drept siden fullskala-utbruddet, ifølge rapporten.
I vurderingen fra USA står det at russiske myndigheter virker «komfortable» med den menneskelige og materielle prisen fremgangen koster. Og at de tror at de over tid kan tappe Ukraina for ressurser og kampvilje, og holde ut lengre enn Vesten er villige til å støtte Ukraina.
Likevel står Russland overfor store utfordringer på hjemmebane, ifølge amerikansk etterretning.
Russlands konvensjonelle militære kapasitet som skal avskrekke, stride og konkurrere militært med Nato, vil trolig være svekket i minst tre år fremover som følge av at de fleste operative enhetene er sendt til Ukraina.
Russland står i en spagat mellom å modernisere forsvaret sitt og å fylle på med materiell til krigen i Ukraina. Unntaket er landets ubåtvåpen, som fortsatt i stor grad går etter planen. I fjor sjøsatte Russland nye ubåter som kan bære ballistiske- og kryssermissiler, og angrepsubåter i Stillehavsflåten.
Den russiske flåten kommer til å være Russlands beste verktøy for å vise seg som en stormakt det kommende året. I fjor seilte den russiske marinen til Latin-Amerika, og sendte en atomubåt til regionen for første gang siden Sovjetunionens fall.
Ellers trekker den amerikanske etterretningsrapporten fram at det russiske flyvåpenet har hatt både store utfordringer og fremgang. Det har vært høy arbeidsbelastning på både fly og piloter i forbindelse med krigen i Ukraina, som har ført til tap av begge deler. Samtidig har det russiske luftforsvaret utviklet noen nye strategier, og implementert blant annet glidebomber.
Elektronisk krigføring har blitt brukt både offensivt og defensivt for å forstyrre ukrainsk kommunikasjon og ildledelse. I tillegg har russisk bruk av droner i konflikten vist seg å være kostnadseffektive verktøy for å oppdage fiendtlige bevegelser, angi mål for artilleri og gjennomføre angrep på kort og lengre avstander.
Utvider atomvåpenarsenalet
Russland innfører nye kapabiliteter i atomvåpenarsenalet sitt, deriblant luft-til-luft-missiler og andre nye atomvåpensystemer. Russland har trolig et arsenal på omtrent 1500 utplasserte strategiske atomvåpen og opp mot 2000 taktiske stridshoder.
Amerikansk etterretning vurderer at det er svært usannsynlig at Russland kommer til å benytte seg av atomvåpen i konflikten i Ukraina, med mindre russiske beslutningstakere vurderer at situasjonen utgjør en eksistensiell trussel mot regimet.
Russland utvikler trolig sine kapasiteter når det gjelder kjemiske og biologiske våpen, skriver amerikansk etterretning, og minner om at Russland har brukt nervegift i 2018 og 2020. Dette er dog i konkrete attentater, ikke i krigføring.
På bakken i Ukraina bruker Russland midler for å midlertidig sette mennesker ut av spill, det kan dreie seg om for eksempel pepperspray og tåregass. Amerikansk etterretning mener at Russland «nesten helt sikkert» ikke har brukt nervegift i krigen.
