UKRAINA (Forsvarets forum): Ut av tett vegetasjon i et skogholt kommer landdronen Tantsjik kjørende. Droneoperatøren Ruslan kommer like etter med en kontroll i hendene. Kontrollen ligner de som brukes til radiostyrte biler.
– Dette er en grunnleggende plattformen tilpasset for logistikk, sier Ruslan og legger til at dronene kan konfigureres til det behovet de forskjellige ukrainske avdelingene har.
VERDIFULLT: Droneoperatør Ruslan synes det er motiverende å vite at arbeidet de gjør gir resultater for soldatene på fronten.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
– Den kan blant annet utstyres for minelegging. Da frakter den og legger ut opp til 15 stridsvognminer om gangen, sier han.
Landdroner, også kalt unmanned ground vehicles (UGV), blir i økende grad tatt i bruk på fronten, og særlig på de farligste frontavsnittene.
De ubemannede kjøretøyene utfører en rekke oppgaver, som logistikk, evakuering og angrep.
De kan frakte alt fra våpen og ammunisjon til andre forsyninger, de kan evakuere sårede, utføre direkte angrep med påmonterte våpensystemer eller lastes med FPV-droner som tar av fra plattformen.
FPV-droner, også kjent som kamikazedroner eller selvmordsdroner, er droner som utstyres med forskjellige typer sprengladninger og flys direkte inn i målet.
FPV-dronene blir stadig mer avanserte, får større rekkevidde og blir mindre sårbare for mottiltak. De er i økende grad blitt en stor utfordring på slagmarken.
Volodymyr er markedssjef for produsenten Overland Defense. Han forteller om en kreativ metode Tantsjik ble brukt på.
– Den ble lastet opp med en 500 punds bombe som ble fraktet ut til et område og deretter detonert ved hjelp av en FPV-drone, sier han.
En 500 punds bombe tilsvarer omtrent 230 kilo.
Det er bare soldatenes egen kreativitet som setter grenser for hvordan de kan brukes, ifølge Volodymyr.
Av hensyn til deres egen sikkerhet omtales personene i saken kun med fornavn.
KRIGSINNSATS: Før fullskalainvasjonen i 2022 jobbet Volodymyr med salg. Deretter jobbet han for et selskap som driver med elektronisk krigføring, og nå jobber han med droner. Mange ukrainere har byttet fra sivile yrker til jobber som bidrar til den ukrainske motstandskrigen, ifølge Volodymyr.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
På grunn av trusselen fra droner, er evakuering av sårede blitt en stor utfordring i Ukraina. Derfor er evakuering et område der Volodymyr og hans kolleger stadig ser på muligheter for å finne bedre løsninger.
– Vi benytter dronene i stedet for soldater. Det redder liv, sier han.
Men det kommer ikke uten utfordringer.
– I ulendt terreng kan de beltegående kjøretøyene gi pasientene en ganske ukomfortabel tur, spesielt hvis de har store smerter, sier han.
De hjulgående er bedre og mer skånsomme for evakuering, men samtidig har de tidvis dårligere fremkommelighet. Overland Defense ser nå på muligheten for å bytte ut stålbelter med gummibelter, forteller Volodymyr.
Det største skillet mellom belter og hjul er at belter klarer seg bedre i mer utfordrende terreng, mens de hjulgående er raskere og mer mobile.
I tillegg brukes dronene til å frakte ut soldater som har blitt drept i strid.
– Det å få sine døde kamerater vekk fra fronten og helt hjem er svært viktig for soldatene og hjelper på moralen, sier Volodymyr.
ROBUST: Metallbeltene på landdronen fra Overland Defense skal tåle å kjøre over mindre personellminer, ifølge Volodymyr.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
ETTERSPURT: På de forskjellige produksjonsfasilitetene jobbes det på spreng for å få de etterspurte dronene klare til strid.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Volodymyr tar fram telefonen sin og viser et droneopptak av en annen hendelse på fronten. Volodymyr omtaler episoden som morsom, fordi den ga noen uventede utslag.
Under et logistikkoppdrag var en UGV på vei for å levere forsyninger til ukrainske soldater svært tett på fienden. På det nærmeste skal russerne ikke ha vært mer enn 50 meter unna.
Da dronen nærmet seg trodde russerne at det plutselig var tyngre materiell på vei mot dem, som en stormpanservogn. De ble livredde og begynte å flykte fra sine stillinger. Deretter begynte de å skyte alt fra artilleri og andre våpensystemer mot området, forteller Volodymyr.
– Poenget er at russerne ser hvor effektive landdronene er og er villig til å bruke mye ressurser på å ødelegge dem, sier han.
Tantsjik har en rekkevidde på rundt 20 kilometer. Men alt avhenger av forbindelse. I likhet med mye annen teknologi er den sårbar for elektronisk krigføring og jamming.
– De brukes nå i større grad med Starlink, fordi det er vanskeligere å jamme, men Starlink er igjen sårbar for tett vegetasjon, sier Volodymyr.
Gjennomsnittsfarten er rundt tolv kilometer i timen. Den har en lastekapasitet på rundt 300 kilo, samt at den kan trekke en vogn med lastekapasitet på rundt 600 kilo.
– De overlever i snitt rundt fem oppdrag på fronten, før russerne tar dem ut, sier Volodymyr.
I dag er 120 stykker produsert og sendt til fronten, mesteparten av dem til Donetsk, Kharkiv og de mest aktive frontavsnittene. Av disse anslår Volodymyr at rundt halvparten er ødelagt.
Grunnplattformen koster rundt 150.000 kroner å produsere.
Tantsjik ble ferdig utviklet i fjor vinter og har derfor ikke fått sin ilddåp under harde ukrainske vinterforhold.
– Det er det neste store vi har foran oss. Vinter gir andre utfordringer med framkommelighet. Kulde påvirker også levetid på batteriet, som igjen går utover rekkevidde og lastekapasitet, sier Volodymyr.
En annen stor fordel med landdronene er at de er relativt enkle å lære seg å operere. Den største utfordringen er å lære opp soldater til å drive vedlikehold av elektronikk og belter. Det krever mer tid og ressurser.
Når det er behov for større eller mer tekniske reparasjoner, sender Volodymyr sine egne folk til fronten for å utføre arbeidet.
– Vi sender likevel med utstyr for vedlikehold og legger mye vekt på at sluttbrukeren skal kunne gjøre mest mulig av det grunnleggende vedlikeholdet selv, sier han.
For å minimere faren for at den viktige ressursen landdroner utgjør blir satt ut av spill av russiske angrep, er produksjonen av Tantsjik delt opp og skjer på forskjellige områder.
På innsiden av det som minner om en stor garasje er to sveisere i full sving. Deler er stablet på gulvet. Her lages alt av metall. Belter, belteverk og rammer.
De ansatte ved produksjonsområdene vet godt at de er mål for russiske luftangrep.
– På alle våre steder gjelder de samme tiltakene. Følge med på hva som rører seg og benytte bomberom. Ellers er vi generelt varsomme med informasjonen vi går ut med, sier han.
Selve monteringen av landdronene skjer et annet sted. Der blir Forsvarets forum møtt av ferdigstilte droner på rekke og rad.
Dronene pakkes inn i finérplater og lastes på en tilhenger som følger dronen og er en del av utstyret de ukrainske avdelingene får. Derfra sendes de rett til fronten, klare til innsats.
