– Ett skudd. Én drept. Skifte av stilling. Det er regelen vi følger.

28 år gamle «Niko» med den lyse luggen reiste verden rundt, bodde noen år i India og jobbet med reklame. Nå jakter han på russiske soldater i Donetsk med skarpskytterriflen sin. Mantraet gjør at russerne de kjemper mot, ikke skjønner hvor de er eller hvor mange de er.

Så langt har «Niko» og medsoldat «Samik» lykkes. De forteller at tre russiske avdelinger er sendt til skogene de jobber i for å forsøke å få has på de ukrainske skarpskytterne, som har fått trening i Norge. 

– Vi har møtt og overlevd alle tre. Vi tilintetgjorde den første, deretter den andre og så den tredje. De lærer leksene sine på den harde måten, sier «Niko».

De russiske soldatene vet ikke hvordan de skal tilpasse seg fienden de står overfor, mener den ukrainske skarpskytteren.

– De går rundt, krabber og kråler åpenlyst. Da plukker vi dem ned, en etter en, sier han.

Forsvarets forum har sporet opp noen av soldatene som har fått krasjkurs i grunnleggende soldatferdigheter og andre fagfelt og tatt med seg de norske metodene til slagmarken i Ukraina. Dette er deres erfaringer. Av hensyn til deres egen sikkerhet og trusselen fra russisk etterretning er flere av soldatene anonymisert. Dette er en av flere artikler der Forsvarets forum har intervjuet ukrainske soldater om forskjellige aspekter ved treningen de har fått av nordmenn.

Fryktet av russerne

Det er sommer i 2024. I Donetsk er krigens herjinger åpenbare. Overalt står sønderskutte bygninger. Flere steder er det hull i veiene etter granatnedslag. I det fjerne høres skuddsalver og tunge drønn fra panservernvåpen.

På et åpent jorde omgitt av skog trener ukrainske skarpskyttere. De finjusterer skarpskytterriflene før neste tur til fronten. På den måten er de helt sikre på at de avgjørende skuddene deres treffer når de er i strid. Ett skudd, én drept.

– Jeg har tatt med meg erfaringene fra kurset og tatt det i bruk ved fronten, sier «Niko.»

Noe av det beste de lærte var å systematisere kunnskapen de har fra før og hvordan bruke det til sin egen fordel, forteller Niko.

Han trekker fram hvor godt de norske skarpskytterne kunne faget sitt og hvordan de lærte dem hvordan de skal holde seg skjult for fienden.

– Vi er mest effektive når vi får jobbe i skogen. Der får vi god bruk for kunnskapen vi fikk om kamuflasje. Når vi kombinerer det med droner, da blir vi svært effektive, sier han.

– Krigen blir mer intens for hver dag som går, så vi ønsker å komme tilbake til Norge for å bli enda bedre, sier «Niko».

«Samik» er i starten av 20-årene, robust og ordknapp. Han hadde ikke erfaring som skarpskytter før kurset i Norge, dit han dro sammen med sin nære venn og våpenbror, Leon.

Til tross for at de var helt ferske, tok de etter hvert igjen de andre soldatene på kurset som hadde mer erfaring på baken.

De to vennene reiste tilbake til Ukraina som noen av de aller beste skytterne i avdelingen, forteller «Niko». 

– Dessverre mistet vi Leon for en stund siden, sier han. 

Den ellers fåmælte «Samik» tar ordet. Han beskriver 19 år gamle Leon som en gledesspreder. Han husker vennen som en innovativ, effektiv og fryktløs kriger som alltid tok på seg de tyngste oppgavene. 

– Leon var ikke bare en god skarpskytter, han var vår venn. Han døde heroisk, sier «Samik». 

Store tap på begge sider av krigen

Ukraina går sjelden ut med tapstall, men i februar 2024, to år etter den fullskala invasjonen, sa president Volodomyr Zelenskyj at 31.000 ukrainske soldater er drept. Det er vanskelig å vite hvor presise tallene er, fordi begge sider har interesse av å underdrive egne tapstall.

De to ukrainske soldatene beskriver tapet av yngstemann som et hardt slag for avdelingen.

– Vi må holde følelsene i sjakk og sørge senere, nå har vi en jobb å gjøre. Selv om det var trist, vil jeg si at det har gjort oss til bedre venner og tettere som gruppe, sier «Niko».

På den russiske siden er det heller ikke noen klare tall på drepte og sårede soldater.

I mai 2024 sa Frankrikes utenriksminister, Stéphane Séjourné, at de anslår at 150.000 russiske soldater er drept i Ukraina-krigen. Totalt anslår Frankrike at Russland har rundt en halv million drepte og sårede siden fullskalainvasjonen av Ukraina.

«Samik» sier han ikke ofrer de russiske soldatene som har falt for deres kuler, mye ettertanke.

– For oss er det som en tur til butikken for å kjøpe brød. Vi har gjort det så lenge at det blir hverdagslig, legger han til.

Ifølge «Niko» er de allerede blitt beryktet blant de russiske soldatene i området.

– Vi har drept veldig mange russere og har øyne overalt. Vi sprer frykt blant dem til det punktet at de ikke lenger tør å gå til sine stillinger, sier han.

Analytikere i det britiske forsvarsdepartementet anslår at over 1000 russiske soldater dør på slagmarken hver dag i august. I juni anslo de at 1140 russiske soldater døde daglig, mens de i mai mener så mange som 1262 russiske soldater døde daglig.

Med de enorme tapstallene er både ukrainske og russiske myndigheter avhengig av å rekruttere flere soldater til styrkene sine. Begge land har gjort grep for å endre lovene og stramme inn utreisemulighetene for i hovedsak stridsdyktige menn.

Russland har dessuten blant annet benyttet seg av det private militære selskapet Wagner-gruppen, rekruttert bredt fra fengsler og hentet unge menn fra avsidesliggende steder over hele det eurasiske kontinentet.

Knytter tettebånd

I 2023 kostet den militære utdanningen av ukrainere Norge rundt 750 millioner kroner. Forsvarsdepartementet forventer at både omfanget og utgiftene blir enda større i 2024. Men det koster ikke bare i kroner og øre, for de norske instruktørene kan også oppdraget være en påkjenning.

Flere av de ukrainske soldatene forteller at de får tette bånd til de norske instruktørene. Den gjensidige respekten og forståelsen utvikler seg til noe som kan ligne et vennskap. Skarpskytteren «Niko» beskriver det som et far-sønn-forhold.

Nordmennene vet at ukrainerne reiser tilbake til en brutal virkelighet i hjemlandet når de ønsker sine ukrainske kolleger lykke til og sender dem avgårde. Det er sannsynlig at ikke alle overlever krigen.

– De norske soldatene gir uttrykk for at dette er noe av det mest meningsfylte de har gjort i hele sin militære karriere, og det kommer fra folk som har vært med på utrolig mye tidligere, sier sjefen for Hæren, generalmajor Lars Lervik.

– Det er lett å glemme de som ikke drar i striden, men blir igjen i trygge Norge. Hvordan ivaretar dere dem?

– Det å stå der, se dem dra og si lykke til når vi vet så godt hva det handler om på bakken i Ukraina, det er krevende for instruktørene. Derfor bruker vi samme tilnærming som vi bruker for internasjonale operasjoner, sier han.

Med det mener hærsjefen at de forbereder soldatene mentalt før de møter ukrainerne, snakker med dem underveis og etter at jobben er gjort. Det er et system som det norske Forsvaret har utviklet gjennom mange år for at soldatene skal forsone seg med det de har opplevd.

– Det er et veldig lærerikt og viktig oppdrag der folk sitter igjen med sterke inntrykk, men også høy grad av mening, sier Lervik.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.

Krigen i Ukraina:

Norskdonert artilleri ubrukelig over tid

Ukrainsk fabrikk holder liv i norsk artilleri

Ukrainske Punisher er billig og dødelig