Den store løgnen bak Trumps båtangrep

Når USAs president Donald Trump kunngjør at han skal iverksette aggressive tiltak, kommer han som regel med en grotesk begrunnelse – meningsløst oppspinn som er ment å feste seg i bevisstheten vår for å rettferdiggjøre bruk av vold. Jo mer vi «kjøper» disse løgnene i dag, desto vanskeligere blir det å stille spørsmål ved usanne ytringer i fremtiden, fordi det vil utfordre vårt syn på oss selv som intelligente vesener.

Dette er den store løgnens magi. Som Hitler forklarte i Mein Kampf: Fortell en løgn som er så kolossal at folk rett og slett ikke kan tro at den er usann. Hitlers største løgn var å hevde at en internasjonal jødisk konspirasjon var kilden til Tysklands problemer – en syndebukk som kunne få skylden for ethvert problem og frita andre for ethvert ansvar. I 1939 spredte Hitler og hans propagandister også grove usannheter om Polen – at landet egentlig ikke var en selvstendig stat og at det var Polen som var den angripende part som hadde utløst andre verdenskrig.

Trumps store løgner er nesten for mange til at man kan telle dem. Den løgnen som kanskje er mest anvendelig og som kan brukes til det meste, er at han er «veldig opptatt» av å begrense den illegale fentanyl-handelen. Dette brukes som begrunnelse for en rekke tiltak som iverksettes. Tidlig i sin andre presidentperiode hevdet Trump at Canada angrep USA først ved å la fentanyl flyte fritt over grensen. Og burde ikke egentlig Canada bli USAs 51. stat?

Denne påstanden var et påskudd til å innføre toll på kanadisk eksport. Men når Trump slår Canada i hartkorn med Mexico og hevder at fentanyl «strømmer inn» over grensen fra begge land, lyver han. I 2024 kom bare rundt 0,2 % av fentanylet som ble beslaglagt av amerikanske grensemyndigheter, fra Canada. Det ble ikke engang nevnt av det amerikanske narkotikapolitiet (DEA) i fjorårets nasjonale narkotikatrusselvurdering (National Drug Threat Assessment 2024).

Men i løpet av de siste månedene har Trump-administrasjonen konstruert en enda mer uhyggelig geopolitisk fiksjon: Militære angrep på småbåter i internasjonalt farvann er nødvendig for å avskrekke narkotikasmuglere. Disse angrepene, som mange eksperter anser som åpenbart ulovlige, har stort sett funnet sted utenfor kysten av Venezuela og har så langt tatt livet av minst 61 mennesker. Selv om de fleste innser at angrepene ikke vil stoppe strømmen av fentanyl inn i USA, har Trump sagt at hans regjering vil fortsette «å drepe folk som bringer narkotika inn i landet vårt».

De utenomrettslige drapene på påståtte narkotikasmuglere handler mindre om narkotikasmugling og mer om en maktdemonstrasjon – og kanskje til og med et regimeskifte i Venezuela. Selv om video-opptak av bombeangrepene dukker jevnlig opp i sosiale medier, finnes det ingen bevis for at de som ble bombet var narkotikasmuglere. (Faktisk spøkte visepresident J.D. Vance i september om å drepe uskyldige fiskere og sa at han «ikke ville dratt på fisketur i det området av verden akkurat nå».)

Det har dessuten blitt rapportert at Trump-administrasjonen har gitt CIA myndighet til å iverksette hemmelige operasjoner i Venezuela. Trump-administrasjonen har også utplassert sitt mest avanserte hangarskip i Det karibiske hav. Denne militære manøveren er først og fremst ment som en maktdemonstrasjon. Faren er at dette kan eskalere til en konflikt som ikke kan vinnes, og som ikke har noen ende.

Den store tragedien er at opioidkrisen har satt sitt klare preg på den amerikanske samfunnsutviklingen siden årtusenskiftet. USA topper statistikken over overdosedødsfall grunnet bruk av opioider. Dette skyldes i stor grad det profittdrevne «helsevesenet» som får mange mennesker til å ta i bruk smertestillende midler, men som ikke gir insentiver til den intensive og langvarige behandlingen som kreves for å håndtere avhengighet.

Krisen begynte etter at det amerikanske legemiddelfirmaet Purdue Pharma iverksatte en lukrativ plan. Selskapet utviklet legemiddelet OxyContin – smertestillende piller som inneholder opioider. Dette smertestillende middelet ble svært populært og ble markedsført på en aggressiv måte. Den første økningen i antall overdosedødsfall var knyttet til bruken av OxyContin, men mange brukere gikk etter hvert over til heroin og senere fentanyl – som er rundt 50 ganger sterkere enn heroin – da de ikke lenger kunne få resept på Purdue Pharmas bestselgende produkt.

Amerikanere som bor i de områdene som er hardest rammet av opioidkrisen, stemmer gjerne republikansk. Uten deres støtte ville Trump aldri ha blitt valgt. Trump og Vance er opptatt av opioidepidemien, i den forstand at de ser opphavet til denne krisen som noe de kan utnytte politisk. De bruker den som påskudd til å utpeke andre land og deres ledere som fiender – enten det er en alliert, som Canadas statsminister Mark Carney, eller en motstander, som Venezuelas president Nicolás Maduro.

I sin selvbiografiske bok Hillbilly Elegy fra 2016 forteller Vance om hvordan hans mor, en sykepleier med lett tilgang til reseptbelagte medisiner, var avhengig av legemidler. Men hans politiske budskap om innvandring og nasjonal sikkerhet har ledet til et annet narrativ, der Vance gir andre land skylden for hennes problemer og snakker om «giften som kommer over grensen». Ifølge dette narrativet er amerikaneres avhengighet egentlig et angrep utenfra.

Det er viktig å forstå de psykologiske mekanismene som Trump og Vance utnytter. Rusavhengige har en tendens til å gi andre skylden for sin egen tilstand. Fremveksten av ytre høyre i amerikansk politikk har gjort dette tankesettet til en nasjonal politisk plattform. Troen på at noen andre må være ansvarlige for landets problemer har blitt retningsgivende for utenrikspolitikken, og Trump-administrasjonen dikter opp stadig mer absurde historier, som for eksempel at hvert angrep på en venezuelansk båt redder 25 000 amerikanske liv.

Løgner fungerer fordi de bidrar til å legge skylden på andre. Å holde andre land ansvarlige for opioidkrisen er en forlokkende form for moralsk «outsourcing» for amerikanere. Men fiksjon i så stor skala krever at det konstrueres en alternativ virkelighet rundt den. Trump og hans administrasjon forsøker med dette å få pressen og amerikanske innbyggere til å forbinde båtangrepene med innsats for å stanse strømmen av fentanyl og andre narkotiske stoffer. Dette er et godt eksempel på usannhetene som imperialister forteller før de setter i gang kriger som er dømt til å mislykkes og som de helt og holdent har valgt selv.

Krig begynner med ord. Derfor må man ta ordene på alvor før en konflikt bryter ut. Bare ved å avsløre de store løgnerne og fortelle de små sannhetene kan vi ha håp om å tøyle Trump og hans stadig mer aggressive presidentskap.

Oversatt fra engelsk av Marius Gustavson

Timothy Snyder er forfatter og redaktør av til sammen 20 bøker, blant annet boken Om tyranni. Han innehar professoratet i moderne europeisk historie ved Munk School of Global Affairs and Public Policy (University of Toronto) og er fast tilknyttet Institutt for humanvitenskap i Wien som forsker.

Copyright: Project Syndicate, 2025.

www.project-syndicate.org

Les også:

Kronikk

Hvem vil forsvare Europa?

Kronikk

Europas eksistensielle valg

ANALYSE

En tale full av dobbeltmoral