Derfor er det nye kanadisk-svenske partnerskapet viktig

Denne kronikken ble først publisert av Project Syndicate. 

Canada og Sverige har mye til felles. Begge land er demokratier med konstitusjonelle monarkier. Begge har åpne, eksportorienterte økonomier. Begge har brukt et århundre på å håndtere en stormakt som naboland. 

Begge land har store naturressurser i form av jernmalm og forekomster av andre metaller, boreal barskog og rikelig med ferskvann. 

Til og med jordbærene, som vokser sakte under lyset i nord, smaker likt i de to landene. 

Det gir derfor mening for disse to landene å inngå et nytt strategisk partnerskap om forsvarsproduksjon, arktisk sikkerhet, kritiske mineraler, avansert industriproduksjon og ny teknologi som er under utvikling.

Men denne avtalen handler om mer enn et gjensidig fordelaktig samarbeid. For Canada dreier dette seg også om å sikre seg. 

Dette er sårt tiltrengt og nødvendig i dagens situasjon: et forsøk på å redusere landets avhengighet av USA. 

For Sverige er det et maktspill: en måte å befeste sin nye rolle som Nato-alliert på. Avtalen er derfor formålstjenlig med tanke på Canadas behov for forsikring og Sveriges ønske om økt innflytelse og større markedsandeler.

En sårbarhet Canada ikke kan leve med

Få andre avanserte økonomier er så strukturelt avhengige av ett enkelt naboland som Canada. USA kjøper det meste av Canadas eksportvarer, leverer mye av landets teknologi og dominerer landets anskaffelser av forsvarsmateriell. 

I flere tiår har denne avhengigheten virket trygg. Men etter at president Donald Trump innførte toll på stål og aluminium, tvang fram en reforhandling av handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada (USMCA) og begynte å snakke om å annektere Canada, har avhengigheten blitt en sårbarhet landet ikke kan leve med.

Sverige tilnærmer seg tilsvarende sikkerhetspolitiske problemer, men fra motsatt retning. 

Etter flere tiår med alliansefrihet ble landet endelig medlem av Nato etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Det Sverige kan bidra med til alliansen er et kapabelt militærvesen, en avansert forsvarsindustri og en politisk kultur der beredskap blir ansett som en borgerplikt. 

Kronikk

Betydningen av Sveriges Nato-medlemskap

Den svenske totalforsvarsmodellen (totalförsvar) integrerer militær og sivil beredskap på tvers av hele samfunnet. Dette innebærer blant annet fulle mat- og drivstofflagre og utarbeidede planer for å holde sykehus, havneanlegg og strømnett i drift i en krisesituasjon. 

Sverige har brukt et århundre på å konstruere maskiner som fungerer i mørke vintre, dype skoger og islagte hav – akkurat de samme forholdene som kanadiske maskinoperatører også må forholde seg til.

Det nye partnerskapet gjenspeiler denne komplementariteten, men det avdekker også en uenighet om hvor tett man skal lene seg på USA. 

Canada ønsker å gjøre seg mindre avhengig av ett enkelt land for leveranser av viktige militære og industrielle systemer, fordi kanadiere ser fremover til en tid der de vil være mindre påvirket av amerikanske beslutninger.

Sverige ønsker derimot å knytte seg tettere til det USA-støttede systemet som Nato representerer, fordi svenskene erkjenner at geografi og nøytralitet ikke lenger er noen garanti for sikkerhet. Over tid kan disse ulike synspunktene trekke i hver sin retning.

Fokusert på forsvar

Begge land er fokusert på forsvar. Canada har valgt å bruke amerikanske jagerfly (F-35A) og patruljefly (P-8A), fordi felles utstyr gjør drift og vedlikehold enklere. Men det fører også til mer konsentrert risiko. 

Når ett leverandørland dominerer anskaffelsene, dominerer dette landet også forhandlingene. Svenske jagerfly (Gripen), som er bygget for operasjoner over et stort geografisk område og ut fra baser i nord, preget av røffe værforhold, er et av få seriøse ikke-amerikanske alternativer.

Det vil riktignok være politisk og logistisk vanskelig å omstille selv deler av den kanadiske luftflåten til en styrke bestående av både Gripen og F-35. Bare tanken på det har allerede ført til kritikk. 

Pensjonerte kanadiske offiserer advarer om at enhver reduksjon i F-35-kjøpene vil svekke styrken, mens amerikanske kommentatorer hevder at en luftflåte bestående av begge typer fly vil bli dyrere, mindre interoperativ med Norad (North American Aerospace Defense Command) og svakere i en kamp i Arktis.

Men dette kan være en pris som er verdt å betale. Hvis Canada i det minste gjør om en del av sine anskaffelser til Gripen-fly og monterer flyene i Canada med svensk støtte, vil landet gjenvinne en viss industriell og strategisk autonomi. I mellomtiden vil Sverige ha styrket sin rolle i Nato. 

Spørsmålet er bare om USA vil se på dette som en større grad av byrdefordeling (noe de hevder å ønske) eller et tap av sitt eget industrielle fortrinn.

Den neste fasen av stormaktsrivaliseringen vi nå er vitne til, utkjempes gjennom forsyningskjeder og logistikk – gjennom batterimetaller, sjeldne jordarter, telekomstandarder og nettutstyr. 

Meninger

Sverige er ikke et forbilde med sitt psykologiske forsvar

Som representanter for Trump-administrasjonen tydeligvis har lært på den harde måten, dominerer Kina for mange av disse områdene.

Heldigvis har Canada store landområder, enorme reserver av mineraler og god tilgang på energi. Sverige kan vise til gode resultater når det gjelder å omsette ingeniør- og produksjonsideer til pålitelige maskiner. Sammen kan de danne en «korridor» – fra utvinning til ferdige produkter – noe som sikrer Natos industribase mot sjokk fra én enkelt leverandør. 

For Canada er det en måte å unngå overdreven avhengighet av amerikanske kjøpere og teknologi på. Og for Sverige er det nok en arena der landet kan styrke sin rolle i Nato.

En mer kapabel nordlig flanke

Denne «korridoren» vil imidlertid ha sine begrensninger. 

Canada og Sverige er begge betydelige eksportland, og i noen markeder er de potensielle konkurrenter. Begge selger kjøretøy (og deler til kjøretøy) til utlandet. I begge økonomier spiller skogsdrift og trevarehandel en viktig rolle. Og begge land ønsker å sikre seg markedsandeler innen grønn teknologi og infrastruktur. 

Sverige er underlagt EUs regler for næringspolitikk og statlige subsidier, mens Canada er bundet opp i nordamerikanske forsyningskjeder. En nordlig produksjonsakse vil måtte fungere innenfor disse rammene og ta hensyn til disse begrensningene.

Partnerskapet gjør det likevel mulig for Sverige å få fotfeste i Nord-Amerika uten å gå via Washington. Sverige styrker sine industrielle bånd til en annen avansert økonomi og påtar seg en større arktisk rolle sammen med et annet arktisk land. 

Nato får også noe alliansen sårt trenger: en nordlig flanke som er mer kapabel, spredd over et større geografisk område og mindre utsatt for svingninger i amerikansk politikk. 

I en tid med økende sårbarhet i Vesten tilbyr Canada og Sverige en ny modell for å gjenopprette motstandskraften.

Begge land er selvsagt fortsatt avhengige av USA for sin sikkerhet. Natos kommandostruktur, alliansens langtrekkende angrepskapasitet og mye av logistikken er amerikansk. Norad er – og vil forbli – ryggraden i det nordamerikanske luft- og missilforsvaret. 

En kanadisk-svensk akse kan styrke den ikke-amerikanske delen av systemet, men den kan ikke erstatte dette systemet. 

canada

Investerer milliarder i nye isbrytere og krigsskip

Mellomstore makter kan tilpasse seg

Dessuten kan Canada fortsatt velge å kjøpe amerikansk. Sveriges forsvarsoppbygging kan møte på politiske og budsjettmessige utfordringer som begrenser handlingsrommet. Og USA kan legge hindringer i veien for at svenske forsvarssystemer ender opp i våpenlageret til en viktig alliert – Canada.

Den nordlige «sikringen» kan best forstås som en beskjeden og bevisst endring av hvordan to mellomstore makter organiserer sine avhengighetsforhold. 

Canada får pusterom. Sverige får økt innflytelse i spørsmål som angår Arktis, byrdefordeling og hvor stor del av Natos fremtidige arsenal som må være «Made in America». 

I en tid der «vennligsinnede» makter kan føles uforutsigbare, kan de mellomstore maktene tilpasse seg gjennom egne små, bevisste valg. 

Hold et øye med noen av USAs allierte: større land som Frankrike, Italia og Spania, mindre land som Finland og Nederland, fremvoksende land som Polen og formelt nøytrale land som Sveits. Alle vil utforske nye veier til innflytelse og selvstendighet.

Copyright: Project Syndicate, 2025. Project Syndicate er en internasjonal medieorganisasjon som publiserer kommentarer, kronikker og analyser om en rekke tema. Kronikkene er skrevet av blant annet politiske ledere, aktivister, forskere og ulike beslutningstakere i ulike land.

Forsvarets forum har tillatelse til å republisere kronikker fra Project Syndicate på norsk. 

Oversatt fra engelsk av Marius Gustavson.

Fikk du med deg disse?

Norden

Norge overtar lederrollen i nordisk forsvarssamarbeid

Ubåt

Svensk-polsk samarbeid: – Tilpasset operasjoner i Østersjøen

Nye ubåter

Sandvik: – Ubåtfrieri i Canada