Meninger
Nei, Sverige er ikke et forbilde med sitt psykologiske forsvar
Det må ikke bli statens oppgave å fortelle folk hva som er sant og usant. Derfor er et psykologisk forsvar etter svensk modell en dårlig idé.
UENIG: Oppgaven med å øke bevisstheten om informasjonskilder og avsendere, fremme kritisk tenkning og selv vurdere informasjon, bør ikke utføres av staten selv, skriver Solveig Husøy (t.h.) og Reidun Kjelling Nybø.
Foto: Jonas Fæste Laksekjøn, NTB
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Norge henger etter og må opprette et psykologisk forsvar slik Sverige har gjort, skriver Hildegunn Seip, MDGs førstekandidat i Agder, i et innlegg i Forsvarets forum 2. september. Det vil vi advare mot.
Vi kan være enige om utgangspunktet: Truslene mot Europa og Norge er ikke bare materielle. Påvirkningskampanjer som søker å forvirre, polarisere og splitte er reelle trusler mot demokratier, selv om vi heldigvis har sett lite av dette i Norge så langt.
Det er nødvendig med sterkere tiltak, og det aller viktigste er å styrke evnen hver enkelt av oss har til å vurdere informasjon fra ulike kilder.
Men løsningen? Løsningen er ikke å opprette et norsk senter for psykologisk forsvar etter svensk modell.
Staten bør holde seg unna
Staten og sivilsamfunnet har ulike roller overfor befolkningen. Vel er det statens oppgave å legge til rette for en åpen og opplyst samtale (§100 i Grunnloven), men det betyr verken at staten styrer de norske mediene, forskningen på universitetene eller utarbeidelsen av lærebøker – staten tar heldigvis dette ansvaret på armlengdes avstand, for eksempel ved støtteordninger og lovgivning som sikrer et åpent samfunn med ytringsfrihet og innsynsrett.
På samme måte er det viktig å legge arbeidet med kompetanseheving og støtte til befolkningen i møte med desinformasjon, til uavhengige institusjoner i samfunnet.
Sverige opprettet sitt Center för Psykologiskt Försvar i 2022. Senterets oppdrag er å forebygge, oppdage og motvirke informasjonspåvirkning fra fremmede makter. Dette senteret blander seg etter vår mening inn i oppgaver som staten burde holde seg langt unna.
Når ble det statens oppgave å lage håndbøker for medier og journalister, slik de nå gjør i Sverige? Eller å advare folk mot humor og satire, slik det svenske senteret gjorde med sin kampanje «Skratt som kan skada» før valget i 2022?
Robuste systemer
Myndighetene må selvfølgelig følge med på trusler mot Norge, også forsøk på å påvirke gjennom desinformasjon utenfra. Men oppgaven med å øke bevisstheten om informasjonskilder og avsendere, fremme kritisk tenkning og selv vurdere informasjon, bør ikke utføres av staten selv. Det bærer fort galt av sted.
Det foreligger allerede et forslag til et Senter for kildebevissthet, som Regjeringen har på sitt bord. Forleggerforeningen, NTNU, LNU og Presseforbundet ønsker å gå inn som stiftere av senteret hvis det får finansiering. Senteret vil i så fall etableres som en uavhengig stiftelse med bred forankring i sivilsamfunnet. Vi mener dette helt klart er veien å gå.
Kloke og demokratisk innstilte politikere kan ikke tas for gitt, heller ikke i vårt land. Når vi ser oss rundt i verden, må vi ikke bare bli være på vakt mot det som kommer utenfra, men også sikre oss mot det som kan komme av forsøk på å rive ned demokratiet innenfra. Da må vi lage systemer som er robuste også i skiftende politisk vær.
