Meninger
Brigadesjefens tilbakeblikk på 2021: Vi var forberedt på det uforutsette
Soldatene som har tilbrakt lange perioder av dette året med svært begrenset bevegelsesfrihet, i Norge og i operasjoner i utlandet, fortjener en stor takk.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forsvarets forum har oppfordret noen utvalgte ledere i Forsvaret til å skrive litt om året som har gått, det de er mest stolt av og utfordringene de har møtt. Dette er oppsummeringen av året fra sjef for Brigade Nord, Pål E. Berglund.
2021 startet med en alarm. Det var i timene før midnatt nyttårsaften at vi fikk oppdraget om å støtte på Gjerdrum. For soldatene i styrken som ble kalt inn, var det bare å sette bort champagnen og møte på jobb.
Allerede på morgenkvisten var de på plass for å bidra. Og denne typen uforutsette hendelser har på mange måter preget året. Hvem hadde vel tenkt at Brigade Nord skulle legge bro og søke etter savnede i et jordras, ta PCR-tester på Svinesund, holde vannforsyningen til Beiarn kommune åpen i en kald vintermåned, på et døgns varsel reise til Georgia og etablere et mottakssenter for evakuerte fra Kabul, eller som nå – sette opp mobile team for å støtte håndteringen av den nye smittebølgen.
Det vi egentlig har drevet med dette året er å trene på å forsvare Norge mot en motstander som vil bruke hele spekteret av virkemidler mot oss.
Håndterte det uforutsette
Det riktige svaret er vel på mange måter at det hadde vi tenkt på. Ikke akkurat disse konkrete hendelsene, men det å håndtere det uforutsette, å ha en god beredskap fysisk og mentalt. Og systemer som kan planlegge og lede for å løse komplekse problemer.
Det vi egentlig har drevet med dette året er å trene på å forsvare Norge mot en motstander som vil bruke hele spekteret av virkemidler mot oss. Man kunne trent hver dag på å håndtere jordras, og så ville det bare skjedd noe annet isteden. Derfor skal vi fortsatt forberede oss på det som er det dimensjonerende oppdraget. Så er vår evne til å løse alle andre oppdrag en funksjon av denne treningen og beredskapen.
Og hvis vi er godt forberedt på å forsvare Norge, samtidig som vi har demonstrert alliert interoperabilitet og vilje. Da driver vi avskrekking gjennom 365 landoperasjonsdøgn i året.
Det våre egne avdelinger har gjort, og det nettverket som har blitt bygget videre med noen sentrale samarbeidspartnere i USA, Europa og Norden gir meg tro på at våre sikkerhetsutfordringer er fullt ut løsbare hvis alle bidrar med sin del.
Begrenset bevegelsesfrihet
Alle som skal si noe om året som har gått, er nødt til å si noe om Covid. Jeg er mest fornøyd med at soldatene gjennom flere bølger med smitte, igjen og igjen har klart å holde smitte som har kommet inn i avdelingen isolert til et minimum, og i løpet av kort tid fått friskmeldt seg igjen. Det betyr at vi har kunnet operere gjennom hele 2021.
De soldatene som har tilbrakt lange perioder av dette året med svært begrenset bevegelsesfrihet, både i Norge og i operasjoner i utlandet fortjener en stor takk.
De soldatene som har tilbrakt lange perioder av dette året med svært begrenset bevegelsesfrihet, både i Norge og i operasjoner i utlandet fortjener en stor takk. Belastningen har vært stor, det er det ikke noe tvil om.
Jeg får mange signaler om høyt arbeidspress og krevende arbeidsforhold i avdelingene. Dette blir noe av det viktigste vi gjør noe med i 2022 og vi skal ha et spesielt fokus på dette, men jeg tror også det er noen systemiske utfordringer i Forsvaret som gjør at vi står i en situasjon der mengden fravær fra avdelingen for å løse andre oppdrag eller å være på utdanning setter de som er igjen under stort press.
Levert i verdensklasse
Avdelingene som har vært i Irak, Litauen og Afghanistan gjennom året har «som vanlig» levert i verdensklasse. Dette er heller ikke noe som kommer av seg selv, men lykkes takket være innsatsen til den enkelte i de avdelingene som reiser. Hjemkomstparader der avdelingene møter familiene sine igjen, må være noe av det sterkeste jeg opplever i jobben. Takk til alle hjemme.
2022 ser ut til å starte med en ny totalforsvarsoperasjon. Samtidig går vi inn i perioden med Nato-beredskap i VJTF-(Very High Readiness Joint Task Force) brigaden for HRS-( Hærens hurtige reaksjonsstyrke) delen av vår brigade.
Brigadeoperasjoner i flere deler av intensitetsskalaen blir det hver dag også neste år.
Mer om Hæren:
-
Fiendens nye mareritt
Om få år får Norge et helt nytt våpen som kan treffe mål 500 kilometer unna. Da kan store deler av Nordkalotten bli truffet samtidig.
-
Satte seg bom fast: – Det var ingen sjans
Ikke alt går på skinner under Cold Response. Det tar tid å berge en artillerivogn.
-
Politikere i felt: – Blir litt sirkus
– Det handler jo også om å vise den kapasiteten vi har sammen med våre allierte, sier Sp-leder Vedum.
-
Åpnet ild mot egne soldater etter «feilaktig situasjonsbilde»
Usikker informasjon og manglende samband, samt svakheter i planlegging og kontrolltiltak var blant årsakene til at en norsk CV90 skjøt mot egne soldater i Litauen i desember.
-
Markerte 40 år siden Vassdal-ulykken
Det er 40 år siden skredulykken som kostet 16 soldatliv. Det ble markert i Skjold leir og på Forsvarets veteransenter, men markeringen i Vassdalen ble avlyst på grunn av snøskredfare.
-
Ber sivile være årvåkne under Nato-øvelse
Det er åpenbart at Cold Response er interessant for russiske etterretningstjenester, ifølge PST.