Norge er motstandsdyktig og har allerede god beredskap, men vi er ikke i mål. Erfaringene fra totalforsvarsåret skal følges opp, svakheter skal utbedres og samarbeidet utvikles videre.
ØVELSER: Gjennom totalforsvarsåret 2026 har ulike offentlige aktører og privat næringsliv øvd sammen, for å bli bedre på å forebygge og håndtere krise og krig. Bildet er fra en øvelse i januar 2026, hvor Forsvaret og politiet trente sammen på evakuering av skadde på Tusenfryd fornøyelsespark i Ås kommune.Foto: Charlotte Jakobsen Olafsen, Forsvaret
Astrid Aas-HansenAstridAas-HansenJustis- og beredskapsminister
Tore O. SandvikTore O.SandvikForsvarsminister
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
I tiden fremover skal vi blant annet samarbeide tettere med nabolandene våre. Gjennom øvelser, planlegging og samarbeid har vi lært mye om hva som fungerer og hva som må bli bedre.
Det er første gang sivile regjeringsmedlemmer og militære ledere, med ansvar for beredskapen, i de nordiske landene samles rundt samme bord for å se sivil beredskap og militært forsvar i sammenheng.
De siste årene har de nordiske landene styrket samarbeidet om blant annet vertslandsstøtte, beredskapsplanlegging og øvelser. Nå tar vi samarbeidet videre.
Et sterkere totalforsvar forutsetter at sivile og militære myndigheter samarbeider tettere, både nasjonalt og på tvers av landegrensene.
Nå må vi omsette erfaringene til varige forbedringer som styrker Norges og Nordens beredskap. Da regjeringen besluttet å gjennomføre totalforsvarsåret, var målet å få hele samfunnet til å bli mer forberedt på alvorlige kriser og i ytterste konsekvens krig.
Engasjementet har vært stort. Kommuner, statlige virksomheter, næringsliv, frivillige organisasjoner og Forsvaret har øvd sammen, oppdatert planer og testet hvordan vi håndterer krevende situasjoner. Mange har stilt nødvendige spørsmål:
Hva gjør vi hvis kommunikasjonen svikter? Hvis strømmen blir borte? Hvis kritisk infrastruktur rammes?
En av de viktigste lærdommene er at samfunnsberedskap er avhengig av hele laget.
INNLEGGSFORFATTERE: Justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen og forsvarsminister Tore O. Sandvik har skrevet innlegget.Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Forsvaret er avhengig av det sivile samfunnet og omvendt. Sivile myndigheter og virksomheter må ha beredskap for å håndtere kriser selv, mens Forsvaret løser sine oppgaver.
Beredskapen må også fungere på tvers av landegrensene. Norge, Sverige, Finland og Danmark er nå samlet i Nato. Det gir oss helt nye muligheter til å planlegge og forberede forsvaret av Norden i fellesskap.
De nordiske landene står overfor mange av de samme utfordringene. Krig i Europa, hybride trusler, digitale angrep og press mot kritisk infrastruktur påvirker oss alle.
God nordisk beredskap handler blant annet om hvordan vi sikrer transport og forsyninger, helseberedskap og kritisk infrastruktur på tvers av landene våre. Slik kan sivilsamfunnet fungere, og militære styrker kan operere på tvers av Norden, også i krig.
Totalforsvarsåret har gitt verdifulle erfaringer. Vi har sett styrker vi kan bygge videre på, men også sårbarheter som må håndteres.
I 2027 skal vi ta arbeidet videre. Erfaringene fra totalforsvarsåret skal følges opp, svakheter skal utbedres og samarbeidet utvikles videre. Gjennom kontinuerlig arbeid blir hele samfunnet forberedt på å håndtere kriser og krig sammen.
Norge er motstandsdyktig og har allerede god beredskap, men vi er ikke i mål. Den beredskapen bygger vi ikke den dagen krisen kommer, den bygges i dag. Totalforsvarsåret tar slutt, men arbeidet med å styrke totalforsvaret stopper ikke.