Forberedes på krig: – Hva blir vår rolle?

– Vi må være mer forberedt nå enn tidligere.

Det sier Nina Bordi Øvergaard, kommunedirektør i Sør-Varanger kommune.

Sør-Varanger er en av få kommuner med en egen beredskapsansvarlig, forteller kommunedirektøren.

Stillingen ble opprettet som følge av mer oppmerksomhet på beredskap og flyktningkrisen i 2015, men også fordi kommunen har Russland som nærmeste nabo.

Til tross for dedikasjonen sier Øvergaard at det ikke er enkelt å vite hva som er kommunens ansvar i en krig.

– Vi har etterspurt tydeligere retningslinjer på dette. Hva blir vår rolle dersom det blir krig? spør hun.

Behov for å konkretisere

Sør-Varanger kommune er ikke alene i å ønske tydeligere svar. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vurderer nå hvilke områder som bør ha planer for krigsutflytting – altså å evakuere befolkningen ved krig eller krigsfare.

Bakgrunnen er et skjerpet trusselbilde i Europa og et behov for å konkretisere hva kommunene faktisk skal gjøre dersom en krig rammer Norge.

I tillegg utvikler DSB en veileder som skal hjelpe kommuner og fylkeskommuner å forstå hvilket ansvar de faktisk har i en krig. 

Samtidig kan enkelte kommuner få helt nye og mer omfattende oppgaver i en krigssituasjon.

– Arbeidet er høyt prioritert, skriver Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB i en e-post til Forsvarets forum, om utarbeidelsen av planer. 

Vurderer hver enkelt kommune

DSB har nå laget kriterier for å peke ut hvilke kommuner som må lage krigsutflyttingsplaner: 

• Der det kan skje aktive kamphandlinger
• Der det ligger lovlige militære mål
• Der det er kritisk infrastruktur

DSB er i ferd med å vurdere behovet i hver enkelt kommune og skal være ferdig med prosessen i løpet av 2026: 

– Krigsutflytting er et så inngripende og omfattende tiltak, at beslutning om å iverksette tiltaket skal gjøres av regjeringen, sier Aarsæther.

Etter DSBs vurdering er det Justis- og beredskapsdepartementet som avgjør hvilke områder det må lages krigsutflyttingsplaner for. I slike områder kan det blir aktuelt å planlegge evakuering i forkant av en krigssituasjon. Selve beslutningen om å gjennomføre krigsutflytting tas av regjeringen.

Inngripende tiltak

Samtidig vurderes det hvilke kommuner som skal ta i mot de evakuerte.

Det vil være særlig aktuelt for kommuner med kapasitet og infrastruktur til å håndtere tilflytting, men også kommuner som er viktige for militær aktivitet - for eksempel de med havner eller transportknutepunkt. 

– Hva slags bistand kommunene må bidra med vil variere. Det kan være alt fra registrering av evakuerte til organisering av møtesteder, sier Aarsæther.

Hun sier videre at fordi krigsutflytting er et så inngripende tiltak i folks hverdag, må DSB være sikre på at beslutningene er kunnskapsbaserte og planlegges der det vurderes å ha en størst risikoreduserende effekt.

Planer for krigsutflytting sees også i sammenheng med hvor det bør stilles krav til å etablere tilfluktsrom og hvor det bør være varslingsanlegg, sier DSB-direktøren.

Utsatte kommuner

Parallelt med dette arbeidet lager DSB en ny veileder som skal forklare hva kommuner og fylkeskommuner faktisk har ansvar for i krig. 

– Det har vært så dyp fred at det ikke har vært nødvendig å ha dette høyt på agendaen til kommunen. Noen har høy bevissthet om hva som kreves i krig, mens andre har det i mindre grad, sier Jan Hagfors Greve, juridisk utredningsleder innen totalforsvar i DSB.

Ifølge Greve er det i dag stor variasjon i hvor godt kommunene er forberedt på en krig, noe som blant annet påvirkes av beliggenhet. Kommuner med nærhet til Russland har ofte en annen kultur for krigsplaner, påpeker Greve. 

Det er også kommuner i Troms og Finnmark som vil måtte være særlig forberedt i møte med en krigssituasjon.

– I en krigssituasjon er det seilingsleden langs kysten i Troms og Finnmark som er særlig aktuell. Et angrep på Nord-Norden, sier han. 

Skal fungere som normalt

Hovedbudskapet for hva kommunene må bidra med i en eventuell krig er både enkelt og krevende:

De skal fungere og levere sine kritiske tjenester.

– Det kommer til å være kjempeutfordrende. Kommunene må planlegge for krig, men det er ikke deres hovedoppgave, sier Greve.

Det betyr at skoler, barnehager, helse- og omsorgstjenester i størst mulig grad skal holdes i gang, selv under krevende forhold.

Samtidig er det mye som kan påvirke kommunenes arbeid i en krig. Vernepliktig personell må avgis til Forsvaret, materiell kan rekvireres, viktig infrastruktur kan falle fra og det kan bli stort press på helsetjenesten som følge av hjemsendte pasienter. 

I tillegg kan det bli vanskelig å distribuere vann og mat og oppstå forstyrrelser på grunn av militær tilstedeværelse over tid, for å nevne noe.

– Det vanskeligste og viktigste en kommune gjør i krig, er å opprettholde evnen til å være en kommune, sier Greve. 

Den nye veilederen skal være ferdig i juni 2026, og publiseres sammen med scenarioene til beredskapsøvelsen «Norge øver». Det er en nasjonal beredskapsøvelse for kommunene, der de i høst skal øve på hva de gjør dersom Norge rammes av krig.

Har lært av Ukraina

Tilbake til Sør-Varanger.

Kommunedirektør Øvergaard sier de må være forberedt på mye mer enn tidligere, og at fullskala-invasjonen i Ukraina førte til en erkjennelse av at kommuner har en viktig rolle i krig og kriser. Nå må kommunen ta hensyn til sanksjoner, hybride hendelser, jamming, og beskyttelse av egne datasystemer. For å nevne noe.

Selv om kommuneadministrasjonen jobber aktivt med beredskap og risikoanalyser, er det ikke forberedelser på en eventuell krig som står høyest. Likevel har flere erfaringer fra Ukraina blitt implementert i Risiko- og sårbarhetsanalyse, forteller kommunedirektøren. Det er utarbeidet scenarioer for både langvarig strømbrudd og bortfall av elektronisk kommunikasjon. .

I tillegg renoverer nå kommunen tilfluktsrommet sitt, som har fungert som en idrettshall frem til nå. Tilfluktsrommet ligger i Kirkenes sentrum og skal være ferdig i løpet av 2026. 

Til tross for økt fokus i kommuneadministrasjonen opplever ikke Øvergaard at befolkningen i Sør-Varanger bekymrer seg særlig for en krig med Russland. Hun påpeker at mange i kommunen, inklusive henne selv, vokste opp under den kalde krigen.

– Mine første tredve leveår var med stengte grenser, så dette er ikke særlig ukjent for oss. 

Les mer:

FORSVARSLØFTET

Mørketallene i nord

Nyheter

«Elendig» kommuneøkonomi kan forsinke forsvarsutbygging

Nyheter

Ny sivil langtidsplan – ser på Forsvarets forventninger