ØVING: Dekkmannskapet på KV Jan Mayen godkjennes årlig for håndtering av helikoptre. Dette gjøres her ved hjelp av et dansk Seahawk-helikopter.Foto: Heine Sandvik Brekke, Forsvarets forum
Holdes flyvende av Danmark
Et mislykket helikopterkjøp etterlot Forsvaret uten maritime helikoptre. Mens Kystvakten venter på nye, holder Danmark rotorene i gang.
FÆRØYENE (Forsvarets forum): «Her er alle sesongene på én dag», sa en i besetningen om bord KV Jan Mayen. Det gynger i lugarene når fartøyet seiler utenfor Færøyene, midt mellom Norge og Island.
Annonse
Det ustabile septemberværet gjør at Kystvakten og det danske helikoptermannskapet om bord kan trene i det som kan være krevende forhold.
– Vi opplever danskene som veldig tillitsfulle. Vi får tilgang til alt av opplysninger. De informerer og lærer oss opp, sier stabssersjant Odd-Inge Gårdvik fra sofaen i fellesområdet om bord på skipet.
Gårdvik har 30 års erfaring med maritime helikoptre. Som tekniker, maskinist og systemoperatør har han jobbet med både Lynx og NH90.
Nå er han med på forberedelsene til Kystvaktens nye helikoptre, amerikanske MH-60R Seahawk. Dette skjer i samarbeid med Danmark.
KOMPETANSE: Danskene holder norsk helikopterkompetanse over vann, som heisvaieren til Seahawken. I midten står Odd-Inge Gårdvik, som forbereder det norske og danske mannskapet til en redningsøvelse.Foto: Heine Sandvik Brekke, Forsvarets forum
Sammen med Gårdvik er det rundt 20 dansker om bord på det norske kystvaktskipet. Danskene er fra 723-skvadronen ved Karup flybase, hvor deres egne Seahawk-helikoptre holder til. Siden 2023 har også Norge utdannet helikopterpersonell der.
– Jeg opplever danskene som høfligere enn nordmenn. De har lyst til å hjelpe oss, rett og slett, sier Gårdvik.
Søksmål og kostnader
Danmark har operert Seahawk i ti år. De har derfor flyutdanning, flere teknikere – og overskudd til å hjelpe nordmenn i helikopternød.
Den norske kystvakten har på sin side vært uten operative helikoptre i lang tid. Over 20 år etter bestillingen av NH90-helikoptrene ble kontrakten hevet. Et søksmål mot produsenten endte i et forlik, som innebar at helikoptrene skulle leveres tilbake.
I denne perioden sluttet også flere norske piloter og teknikere, noe som gjorde at Forsvaret på kort tid mistet dyrebar kompetanse.
Nå skal Kystvakten få seks Seahawk-helikoptre for i overkant av 14 milliarder kroner. Etter planen ankommer de i løpet av 2027, nå som en del av langtidsplanen for forsvarssektoren.
Lander i mørket
I et lite kontrollrom over landingsplassen på KV Jan Mayen finner vi den danske helikoptergruppelederen «OBE», som bare vil omtales med pilotnavnet sitt.
Mørket har lagt seg rundt skipet, og en av de norske pilotene skal godkjennes for landing på natten.
LANDING: Etter at helikopteret har landet, må det fraktes inn i hangaren. Dette er en av prosedyrene det norske mannskapet trener på.Foto: Heine Sandvik Brekke, Forsvarets forum
– I starten var dette et samarbeid som var til nordmennenes fordel. Nå har de så mye erfaring at vi kan begynne å bruke dem, særlig teknikerne deres. De er en kjemperessurs, sier OBE.
Det er trangt og mørkt, bortsett fra en svakt opplyst skjerm under vinduet ut mot dekket. Om man skal sammenligne fartøyet med en flyplass, er dette rommet et slags flytårn. I båtens hangar er det teknikere, og på dekk er det mannskap som tar imot og sender av gårde helikoptre.
I horisonten skimtes en grå skygge på vei mot fartøyet, og få minutter senere er dekkmannskapene klare til å vinke inn helikopteret.
Helikopterhjulene er bare centimeter fra dekket når det plutselig avbryter landingen.
I siste liten meldes det på samband at det ikke er trygt å lande. Men det var en test, forklarer OBE etterpå. Dekkmannskapets oppdrag var å sende helikopteret opp i luften igjen på kort varsel.
«Vinn-vinn-situasjon»
Et av målene for treningen med den danske Seahawken er at besetningen på Jan Mayen-fartøyet skal få klarering for håndtering av helikoptre. Klareringen gis av instruktører fra Maritimt krigføringssenter helikopter (MKS Helo), som holder til i Bergen.
– De mangler fartøy, og vi mangler helikoptre å trene med. Dette er en vinn-vinn-situasjon for Norge og Danmark, sier seksjonsleder Jarl Inge Nielsen ved krigføringssenteret.
Han forklarer at lærdommene fra treningen med danskene gjør at innfasingen av de nye helikoptrene i Norge kan gå fortere når leveransene starter.
PATCH: Om bord KV Jan Mayen fikk danskene skryt for «patchene» sine.Foto: Heine Sandvik Brekke, Forsvarets forum
– Vi ligger i utgangspunktet forut for vår tid. De prosedyrene vi nå har etablert trenger kanskje noen justeringer ved innfasingen av nasjonale helikopter, men grovarbeidet er gjort, sier han.
Ønsker fortsettelse
Toktet utenfor Færøyene markerer første gang en dansk besetning har vært om bord på Kystvaktens fartøy i en lengre periode. Her delte de plass om bord på skipet i omkring fem uker.
NATTFLYVNING: Et av de danske besetningsmedlemmene gjør seg klar til nattflyvning. Han sier at det dansk-norske samarbeidet er lærerikt.Foto: Heine Sandvik Brekke, Forsvarets forum
Det er imidlertid ikke sikkert at det blir siste gang. Danske OBE er en av dem som gjerne ønsker at samarbeidet fortsetter. Selv peker han på muligheter knyttet til danske inspeksjonsskipenes oppdrag ved Færøyene og Grønland.
– Der kunne jeg gjerne sett at man hadde et større samarbeid, hvor man deler på skip, helikoptre og besetninger, sier han.
Nordmennene og danskene har nå samarbeidet på et taktisk nivå, og så er spørsmålet hvor langt man vil på et politisk nivå, forklarer OBE. Han sier at det er politikerne som i neste omgang bestemmer hva det blir til.
– Men det ligger et ønske «på bakken» om samarbeid?
– Ja, det er mange muligheter for at vi kan få til noe gjensidig og gjøre hverandre sterkere ved å støtte hverandre.