Me­nin­ger

Kri­tisk tenking er ikke det sam­me som å være kri­tisk

En god kri­tisk ten­ker vet når et spørs­mål bør stil­les. Men hun vet også når in­for­ma­sjo­nen er god nok og når det er klokt å sto­le på en le­gi­tim fag­lig au­to­ri­tet.

I FELT: Iføl­ge Ter­je Bru­øy­gard er det å vir­ke prø­ve å for­stå sin me­nings­mot­stan­der en av nøk­le­ne til kri­tisk tenking. Her fo­to­gra­fert un­der Nordic Response 2024, da han var sjef for Bri­ga­de nord.
Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Det­te inn­leg­get er en kom­men­tar til et tid­li­ge­re pub­li­sert inn­legg. Les Mar­tha-Gu­ri­ne Lan­de­rå­en Hess sitt inn­legg «Vi øns­ker kri­tisk tenking. Men tå­ler vi den?» her. 

Sje­fen for Sjø­krigs­sko­len har rett i mye. I un­der­vis­ning, i fest­ta­ler og i reg­le­men­ter sier vi at vi øns­ker kri­tisk tenking – og antagelig opp­le­ves det nok av og til som at det tas dår­lig imot når det prak­ti­se­res.

Men hvis vi skal lære våre unge le­de­re det­te og fost­re et kon­struk­tivt le­der­skaps­mil­jø, må vi være pre­si­se om hva kri­tisk tenking er.

En år­sak til at noen kan sy­nes å tåle det dår­lig, kan være at «kri­tisk» fort kan tol­kes som «imot». Kro­nik­ken be­skri­ver kri­tisk tenking nes­ten bare som å stil­le spørs­mål, ut­ford­re og tvi­le.

Det er en del av det, men ikke kjer­nen.

Kro­nik­ken tref­fer li­ke­vel noe man­ge kjen­ner igjen. Jeg gjør i alle fall det.

Kri­tisk tenking er en uvur­der­lig evne i en pro­fe­sjon som vår. En pro­fe­sjon som hand­ler om makt, krig og men­nes­ker, kre­ver so­lid ut­dan­ning, mye prak­sis og livs­lang læ­ring.

Tenking må læ­res

Ev­nen til å vur­de­re om­gi­vel­se­ne, være be­visst på egen for­ut­inn­tatt­het og kun­ne fat­te be­slut­nin­ger med mang­len­de el­ler mot­stri­den­de in­for­ma­sjon er av­gjø­ren­de. Der­for er det stor hon­nør til sko­le­sje­fen for å set­te det­te på dags­or­den.

Kan­skje for­veks­ler vi kri­tisk tenking med å være kri­tisk, for­di vi tror at tenking kom­mer av seg selv. Det gjør den ikke. Nietz­sche, sjel­den be­skyldt for å være ukri­tisk selv, men­te at tenking må læ­res slik dans læ­res: med tek­nikk, øv­el­se og vil­je.

Tenkingens før­s­te lek­sjon er å se hvor­dan det ser ut fra ut­si­den. Se alle ele­men­te­ne før man døm­mer, og ikke re­age­re på im­puls. Noe av kjer­nen i kri­tisk tenking er nett­opp å ut­set­te «dom­men». Re­flek­siv mot­stand er alt­så ikke et tegn på kri­tisk tenking, men på det mot­sat­te.

Må­let med kri­tisk tenking er døm­me­kraft, ikke tvil

Den mest bruk­te de­fi­ni­sjo­nen i fag­lit­te­ra­tu­ren be­skri­ver kri­tisk tenking som mål­ret­tet og selv­re­gu­le­ren­de døm­me­kraft. Pro­fes­sor i ut­dan­nings­fi­lo­so­fi Ro­bert Ennis be­skri­ver det som «re­flek­tert tenking om hva man skal tro el­ler gjø­re».

Han vekt­leg­ger også at kri­tisk tenking in­ne­bæ­rer både om­sorg og re­spekt for and­re.

Kri­tisk tenking må ikke bli fi­endt­lig. En god kri­tisk ten­ker vet når et spørs­mål bør stil­les. Men hun vet også når in­for­ma­sjo­nen er god nok til å hand­le på og når det er klokt å sto­le på en le­gi­tim fag­lig au­to­ri­tet.

For le­de­re som må ta be­slut­nin­ger un­der tids­press og som skal pres­te­re i grup­per, er det­te av­gjø­ren­de. 

Ny­an­ser be­tyr noe

Den som all­tid ut­ford­rer er ikke kri­tisk, bare for­ut­sig­bar og opp­fat­tes ofte som ne­ga­tiv. Også kri­ti­ke­rens inn­ven­ding må tåle et kri­tisk blikk.

Ri­chard Paul, en sen­tral fi­lo­sof in­nen­for fel­tet kri­tisk tenking, skil­te mel­lom kri­tisk tenking i svak for­stand og i sterk for­stand. I det før­s­te bru­ker man verk­tøy­ene for å vin­ne dis­ku­sjo­ner, og i det and­re bru­ker man sam­me verk­tøy for å ut­ford­re egen tenking.

En nøk­kel i kri­tisk tenking er der­for å vir­ke­lig for­sø­ke å for­stå en me­nings­mot­stan­der, den­nes mo­tiv, bak­grunn og kon­tekst. 

Det er også vik­tig å ha med seg at all kri­tisk tenking hvi­ler på fag­kunn­skap. Man kan ikke vur­de­re en KI-ana­ly­se av en ma­ri­tim ope­ra­sjon uten å kun­ne ma­ri­ti­me ope­ra­sjo­ner.

Her er kro­nik­ken til sko­le­sjef Hess på spo­ret når den un­der­stre­ker hardt ar­beid og grunn­leg­gen­de fer­dig­he­ter. 

Evne og kul­tur er ikke det sam­me

Kro­nik­ken slår sam­men den en­kel­tes evne til å ten­ke godt og en kul­tur der folk tør å si fra. Det siste, det som kal­les psy­ko­lo­gisk trygg­het, er som alt an­net et le­der­an­svar.

Mang­ler in­di­vi­det evne til kri­tisk tenking el­ler mang­ler or­ga­ni­sa­sjo­nen rom­met for å ut­ø­ve det? Sva­ret av­gjør hva som bør være nes­te hand­ling. 

Vi bør lære våre unge le­de­re at kri­tisk tenking ikke nød­ven­dig­vis hand­ler om å være kri­tisk, men at det er å så ob­jek­tivt som mu­lig vur­de­re ide­er man selv li­ker, etab­ler­te løs­nin­ger som fak­tisk vir­ker og egne antagelser.

«Hvor­for» er et godt spørs­mål, men «hva skal til for at jeg end­rer me­ning» el­ler «hvor­dan kan jeg for­stå bed­re» er mer ef­fek­tivt.

Sjø­krigs­sko­lens mo­dell med vei­led­ning og re­flek­sjon er et godt sted å øve på nett­opp det. Ikke mi­nst er det strå­len­de le­der­skap ved ek­sem­pe­lets makt, når sje­fen selv en­ga­sje­rer seg i slike tema i of­fent­lig­he­ten. 

Powered by Labrador CMS