Meninger
Kritisk tenking er ikke det samme som å være kritisk
En god kritisk tenker vet når et spørsmål bør stilles. Men hun vet også når informasjonen er god nok og når det er klokt å stole på en legitim faglig autoritet.
I FELT: Ifølge Terje Bruøygard er det å virke prøve å forstå sin meningsmotstander en av nøklene til kritisk tenking. Her fotografert under Nordic Response 2024, da han var sjef for Brigade nord.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Dette innlegget er en kommentar til et tidligere publisert innlegg. Les Martha-Gurine Landeråen Hess sitt innlegg «Vi ønsker kritisk tenking. Men tåler vi den?» her.
Sjefen for Sjøkrigsskolen har rett i mye. I undervisning, i festtaler og i reglementer sier vi at vi ønsker kritisk tenking – og antagelig oppleves det nok av og til som at det tas dårlig imot når det praktiseres.
Men hvis vi skal lære våre unge ledere dette og fostre et konstruktivt lederskapsmiljø, må vi være presise om hva kritisk tenking er.
En årsak til at noen kan synes å tåle det dårlig, kan være at «kritisk» fort kan tolkes som «imot». Kronikken beskriver kritisk tenking nesten bare som å stille spørsmål, utfordre og tvile.
Det er en del av det, men ikke kjernen.
Kronikken treffer likevel noe mange kjenner igjen. Jeg gjør i alle fall det.
Kritisk tenking er en uvurderlig evne i en profesjon som vår. En profesjon som handler om makt, krig og mennesker, krever solid utdanning, mye praksis og livslang læring.
Tenking må læres
Evnen til å vurdere omgivelsene, være bevisst på egen forutinntatthet og kunne fatte beslutninger med manglende eller motstridende informasjon er avgjørende. Derfor er det stor honnør til skolesjefen for å sette dette på dagsorden.
Kanskje forveksler vi kritisk tenking med å være kritisk, fordi vi tror at tenking kommer av seg selv. Det gjør den ikke. Nietzsche, sjelden beskyldt for å være ukritisk selv, mente at tenking må læres slik dans læres: med teknikk, øvelse og vilje.
Tenkingens første leksjon er å se hvordan det ser ut fra utsiden. Se alle elementene før man dømmer, og ikke reagere på impuls. Noe av kjernen i kritisk tenking er nettopp å utsette «dommen». Refleksiv motstand er altså ikke et tegn på kritisk tenking, men på det motsatte.
Målet med kritisk tenking er dømmekraft, ikke tvil
Den mest brukte definisjonen i faglitteraturen beskriver kritisk tenking som målrettet og selvregulerende dømmekraft. Professor i utdanningsfilosofi Robert Ennis beskriver det som «reflektert tenking om hva man skal tro eller gjøre».
Han vektlegger også at kritisk tenking innebærer både omsorg og respekt for andre.
Kritisk tenking må ikke bli fiendtlig. En god kritisk tenker vet når et spørsmål bør stilles. Men hun vet også når informasjonen er god nok til å handle på og når det er klokt å stole på en legitim faglig autoritet.
For ledere som må ta beslutninger under tidspress og som skal prestere i grupper, er dette avgjørende.
Nyanser betyr noe
Den som alltid utfordrer er ikke kritisk, bare forutsigbar og oppfattes ofte som negativ. Også kritikerens innvending må tåle et kritisk blikk.
Richard Paul, en sentral filosof innenfor feltet kritisk tenking, skilte mellom kritisk tenking i svak forstand og i sterk forstand. I det første bruker man verktøyene for å vinne diskusjoner, og i det andre bruker man samme verktøy for å utfordre egen tenking.
En nøkkel i kritisk tenking er derfor å virkelig forsøke å forstå en meningsmotstander, dennes motiv, bakgrunn og kontekst.
Det er også viktig å ha med seg at all kritisk tenking hviler på fagkunnskap. Man kan ikke vurdere en KI-analyse av en maritim operasjon uten å kunne maritime operasjoner.
Her er kronikken til skolesjef Hess på sporet når den understreker hardt arbeid og grunnleggende ferdigheter.
Evne og kultur er ikke det samme
Kronikken slår sammen den enkeltes evne til å tenke godt og en kultur der folk tør å si fra. Det siste, det som kalles psykologisk trygghet, er som alt annet et lederansvar.
Mangler individet evne til kritisk tenking eller mangler organisasjonen rommet for å utøve det? Svaret avgjør hva som bør være neste handling.
Vi bør lære våre unge ledere at kritisk tenking ikke nødvendigvis handler om å være kritisk, men at det er å så objektivt som mulig vurdere ideer man selv liker, etablerte løsninger som faktisk virker og egne antagelser.
«Hvorfor» er et godt spørsmål, men «hva skal til for at jeg endrer mening» eller «hvordan kan jeg forstå bedre» er mer effektivt.
Sjøkrigsskolens modell med veiledning og refleksjon er et godt sted å øve på nettopp det. Ikke minst er det strålende lederskap ved eksempelets makt, når sjefen selv engasjerer seg i slike tema i offentligheten.