Meninger
Norge trenger et psykologisk forsvar
Vår tids våpen er ikke bare bomber og stridsvogner. Kampene utkjempes samtidig på
sosiale medier, gjennom algoritmer, usannheter og manipulasjon.
PÅ VALG: Hildegrunn Seip er stortingskandidat for Miljøpartiet de Grønne i Agder.
Foto: Eirik S. Brødholt, MDG
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Med krig i Europa, kunstig intelligens i eksplosiv utvikling, eskalerende klimakrise og økende polarisering, står demokratiene våre overfor en ny type trussel: Kampen om sannhet og tillit.
MDG vil derfor etablere et psykologisk forsvar. Vi vil styrke samfunnets motstandskraft mot desinformasjon, påvirkningsoperasjoner, konspirasjonsteorier og forsøk på å splitte.
Målet er å sikre tilliten til demokratiske institusjoner, til hverandre, og til en felles forståelse av virkeligheten. Grunnlovens § 100 slår fast at «det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
Et psykologisk forsvar vil bidra til det vernet om offentligheten Grunnloven krever.
Sverige har alt etablert Myndigheten för psykologiskt försvar (MPF). De jobber aktivt med å identifisere utenlandsk propaganda, støtte mediene og folket med fakta, og koordinere innsatsen for å hegne om demokratiet. Norge henger etter.
Hvorfor haster det?
Siden Russlands invasjon av Ukraina er det blitt tydelig at hybride trusler – kombinasjoner av militære, økonomiske, teknologiske og psykologiske virkemidler – er sentralt i moderne krigføring. Russland vil ikke bare underlegge seg territorier, men underminere Vestens evne til å stå samlet.
Et angrep i vår tid trenger ikke å begynne med missiler. Det kan starte med en TikTok-video, Twitter-kampanjer eller falske nyheter i Facebook-grupper. Målet er å svekke folks tillit til egne myndigheter, til demokratiet, vitenskapen og mediene, så vi blir mer sårbare for fremtidige angrep.
Vi er ikke immune
Norge har en åpen og digitalt avansert befolkning. Vi er gode til å bruke digitale verktøy, men ikke nødvendigvis til å se truslene i teknologien. Sikkerhetspolitiske analyser viser at fremmede makter kartlegger informasjonsstrømmene våre. Falske kontoer, manipulerte videoer, og koordinerte kampanjer spres stadig oftere, også blant oss.
Det er ikke tilfeldig hvordan klimadebatten i økende grad preges av villedende informasjon, bagatellisering av vitenskap og aktiv polarisering. Når Russland, Kina og andre land investerer i påvirkningskampanjer, vil de ofte skape splid – ikke minst der befolkningen allerede er delt.
Det handler ikke bare om politikk. Det handler om trygghet.
Noe helt annet enn sensur
Kritikere kan hevde at et psykologisk forsvar risikerer å bli et «sannhetsministerium». Men risikoen ved å la være er større. Faren for meningskontroll kan vi holde i sjakk gjennom hele veien å være åpne om prosedyrer, valg og retningslinjer.
Målet er å styrke vår evne til å tenke kritisk, vurdere kilder og skille sannhet fra løgn, ikke å fortelle folk hva de skal mene. Det handler om mediekompetanse, digital dømmekraft og evnen til å gjennomskue manipulasjon.
Maskirovka er en russisk militær strategi som villeder fienden med bedrag og kamuflasje. Strategisk narrespill skjuler troppebevegelser, intensjoner og kapasitet.
Maskirovka sikter på å gjøre fienden usikker, så de vanskeligere kan vurdere situasjoner og svare effektivt.
MPF i Sverige understreker nettopp at målet er å beskytte det åpne samfunnet, ikke kontrollere det. Et effektivt psykologisk forsvar bygger på tillit, transparens og samarbeid, ikke statlig overformynderi.
Krisene henger sammen
Miljøpartiet De Grønne har programfestet et psykologisk forsvar, fordi den økologiske krisen, teknologisk utvikling og sikkerhetspolitikk henger sammen. Klimakrisen er ikke bare en økologisk, men også en sosial og politisk krise. Den forsterker ulikhet og konflikt, og kan gi grobunn for konspirasjonsteorier.
Da trenger vi mer enn klimatiltak. Vi trenger sosial og psykologisk beredskap, og et samfunn som evner å stå imot forsøk på destabilisering, både utenfra og innenfra. Vi trenger å styrke fellesskap, kritisk tenkning og demokratisk deltakelse.
Dette er i kjernen av MDGs visjon for et grønt, rettferdig og bærekraftig samfunn. Et samfunn som ikke bare overlever, men blomstrer, også i møte med nye trusler.
Vi ser for oss et norsk psykologisk forsvar med:
- En koordinerende enhet (jamført MPF), i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste, NRK, Utenriksdepartementet og akademia
- Styrket medie- og kildekritikk i skolen, for å lære å gjennomskue usannheter
- Sterkere støtteordninger for uavhengig, undersøkende journalistikk
- Aktiv varsling mot digitale påvirkningskampanjer, særlig ved valg
- En strategi for psykologisk motstandskraft på tvers av departementer, med tiltak mot radikalisering og polarisering
Demokratisk dugnad
Psykologisk forsvar kan ikke bygges bare ovenfra, men må forankres i folkestyret. Det fordrer at sivilsamfunn, skoler, medier, fagmiljøer, og folk flest deltar. Vi må alle være bevisst på hvordan informasjonen vi deler påvirker oss og samfunnet vi er del av.
Og vi må gå sammen: Lære av Sverige, samarbeide med Danmark, Finland og Baltikum, og ta plass i den europeiske sikkerhetsdugnaden.
Sannheten er ikke bare krigens første offer, men også en slagmark. For at demokratiet vårt skal kunne håndtere vår tids store kriser – klima, naturtap, autoritær fremvekst – må vi ruste oss også mentalt.
Psykologisk forsvar er ikke «kjekt å ha», men grunnleggende samfunnssikkerhet.
