Høyre vil ha høyere tempo i  anskaffelser

Sekundene tikker nærmere valgdagen i årets stortings- og sametingsvalg mandag 8. september. 

Med et urolig sikkerhetspolitisk bakteppe er det mange store beslutninger rundt Forsvaret som kommer til å måtte tas de neste årene. Forsvarets forum har derfor utfordret samtlige partier på Stortinget til å svare på de samme sju spørsmålene – om alt fra fredsbevarende styrker til Ukraina til nye fregatter.

Slik svarer Høyre ved stortingsrepresentant Ine Eriksen Søreide:

– Hva er den viktigste forsvarssaken for ditt parti?

– Høyre vil raskt styrke Forsvaret, og sørge for at langtidsplanen og den økonomiske opptrappingen føles opp. Vi deler mange av Arbeiderparti-regjeringens analyser og målsettinger i forsvarspolitikken, men mener at styrkingen av Forsvaret og forsvarsindustrien går for sakte. 

politikk

Søreide etter forsvarsrundtur: – Vi må ikke tro vi er immune

– Treningsaktiviteten går ned i store deler av Forsvaret, blant annet på grunn av høy investeringsgrad og økonomisk ubalanse i langtidsplanen. Høyre foreslo i revidert budsjett i juni å sette av 350 millioner ekstra til øving og trening for å holde aktiviteten oppe. Høyre vil raskt igangsette materiellanskaffelser i langtidsplanen, vurdere hvilke prosjekter som kan framskyndes og styrke Forsvarets driftsbudsjetter. 

– Samtidig vil vi gjennomføre strakstiltak for å øke produksjonskapasiteten for våpen og ammunisjon i Norge. Blant annet har vi foreslått 10 milliarder kroner i nye garantier og kapitalinnskudd for å sikre økt produksjonskapasitet. 

– Hva blir de mest avgjørende faktorene for norsk sikkerhet i løpet av de neste ti årene? 

– Utfallet av Russlands krig mot Ukraina blir helt definerende for norsk og europeisk sikkerhet i årene som kommer. Det er avgjørende at Russland ikke ser at det lønte seg å overfalle et naboland, starte en krig i Europa og bruke militærmakt for å oppnå strategiske mål. 

– Derfor har Høyre i flere omganger presset Arbeiderparti-regjeringen til å øke den norske støtten til Ukraina i 2024 og 2025, først fra 15 til 35 milliarder og siden fra 35 til 85 milliarder. Vi mener at den norske støtten til Ukraina må ligge på minst samme nivå i 2026, og vil fortsette å prioritere militær støtte. Vi vil fortløpende vurdere innretningen på støtten, for å sikre størst mulig operativ og strategisk effekt.

– Når kamphandlingene i Ukraina en dag avsluttes vil Russland fortsatt ha en krigsøkonomi på høygir, og en omfattende styrkeproduksjon. Derfor er det viktig at Norge og resten av Europa både støtter ukrainernes legitime frihetskamp og styrker vår egen forsvarsevne.

– Det kommer stadig nye initiativer om et tettere europeisk forsvarssamarbeid. Hvilken retning bør Norge bevege seg når det kommer til nære samarbeidspartnere de kommende årene? 

– Det er svært viktig at Norge får delta i EUs omfattende arbeid med sikkerhet og beredskap. Dette skyter nå fart, og store deler av det er utenfor rammene av EØS-avtalen. Avtalen gir for eksempel ikke Norge rett til å delta i forsvars- og sikkerhetssamarbeidet eller EUs nye satellittprogram for kommunikasjon og overvåking. 

– Høyre mener derfor at det er avgjørende at Norge opptrer som en pålitelig og konstruktiv samarbeidspartner for EU for å få delta i størst mulig grad i forsvarsinitiativer som faller utenfor EØS-avtalen. Selv om Norge nå har en partnerskapsavtale med EU om forsvar og sikkerhet, gir den ikke innpass på de viktigste arenaene. 

– Høyre vil også forsterke samarbeidet med sentrale europeiske land som Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Polen, både bilateralt og i rammene av NATO og EU. Dette arbeidet begynte under Solberg-regjeringen i 2015.

– Bør Norge sende fredsbevarende styrker til Ukraina dersom en fredsavtale kommer på plass? 

– Høyre har sagt at vi ikke er avvisende til det, og at det må vurderes grundig hvis det blir aktuelt. Det er fortsatt langt fram til en fredsavtale – som må ligge til grunn – men troverdige sikkerhetsgarantier for Ukraina er en helt nødvendig del av en fredsavtale. Hvordan de skal se ut er for tidlig å si. Et eventuelt bidrag må ha klare rammer og være innenfor folkeretten.

– Langtidsplanen for Forsvaret 2024–2036 ble vedtatt av et samlet storting. Hvilke endringer vil ditt parti gjøre på planen allerede nå? 

– Regjeringen har ikke nok tempo og gjennomføringskraft i de store anskaffelsene i langtidsplanen, og har ikke sikret Forsvaret midler til å holde trenings- og aktivitetsnivået oppe. Konkret har vi foreslått 350 millioner kroner til mer øving og trening i alle forsvarsgrener, og vi vil fremskynde arbeidet med blant annet med dronestrategien. 

– Til tross for at vi er fire år inn i en krig i Europa der droner spiller en definerende rolle, er dronestrategien Høyre fikk forhandlet inn i LTP fortsatt ikke på plass. Høyre vil at vi så raskt som mulig kommer reelt i gang med de store anskaffelsesprosessene, øker øvings- og treningsaktiviteten i hele Forsvaret og sikrer at teknologiske og operative erfaringer fra krigen i Ukraina faktisk tas med i den videre utviklingen av Forsvaret.

– Av Natos nye femprosentmål skal 1,5 av dem gå til sivile formål. Hva konkret bør det brukes på? 

– Det er ikke endelig definert i Nato hva som skal kunne regnes som en del av de 1,5 prosentene. Vi forventer at denne avklaringen kommer raskt etter nær dialog mellom allierte. Norges forsvarsevne avgjøres ikke av Forsvaret alene, men også av totalforsvaret, inkludert sivile myndigheter, næringsliv og befolkningen. 

– For å fremheve noen områder særskilt, er det er viktig at det satses på både fysisk og digital infrastruktur, økt kapasitet i forsvarsindustrien og en styrking av andre offentlige aktører som politiet. Høyre har denne våren foreslått 10 milliarder kroner i kapitaltilskudd og garantier for norsk forsvarsindustri for å øke produksjonskapasiteten. Det er viktig, når en sentral lærdom fra krigen i Ukraina er betydningen av store mengder våpen og ammunisjon. 

– I tillegg går Høyre til valg på minst 1000 nye politifolk, og vi er tydelige på at styrkingen av politiet må ses i sammenheng med etableringen av nye forsvarskapasiteter og kritisk infrastruktur.

Les mer:

valg 2025

– Vi trenger en rask oppbygging av luftvern

Nato

Stoltenberg: Norge i rute til å nå Natos femprosentmål

materiell

Raja om vest-mangel: – Fullstendig hodemist