Valg 2025
– Prosentmål er tull
Det nye Nato-målet om å bruke 1,5 prosent av BNP på sivil sektor er ikke hensiktsmessig, mener Bjørnar Moxnes, men vil ha Nord-Norge-bane, matberedskap og tilfluktsrom.
TALSPERSON: Rødt-veteran Bjørnar Moxnes er forsvarspolitisk talsperson for partiet.
Foto: Hedvig Idås, Forsvarets forum
Sekundene tikker nærmere valgdagen i årets stortings- og sametingsvalg mandag 8. september.
Med et urolig sikkerhetspolitisk bakteppe er det mange store beslutninger rundt Forsvaret som kommer til å måtte tas de neste årene. Forsvarets forum har derfor utfordret samtlige partier på Stortinget til å svare på de samme sju spørsmålene – om alt fra fredsbevarende styrker til Ukraina til nye fregatter.
Forsvarspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes svarer på vegne av Rødt.
– Hva er den viktigste forsvarssaken for ditt parti?
– Å gjenreise den nasjonale forsvarsevnen, som skiftende regjeringer og stortingsflertall ofret for å delta i amerikanskledede out-of-area-operasjoner med en forventning om at USA ville ile til og forsvare Norge. Gjenvalget av Trump demonstrerer at det haster å rette opp.
– Det haster også å sikre totalberedskapen, herunder matsikkerhet, samt si opp baseavtalen som i dag gir soldater under Trumps kommando fri tilgang til tolv baser på norsk territorium, en rettighet USA i dag misbruker på Grønland i sin kampanje for å annektere landet.
– God ivaretakelse av Forsvarets viktigste ressurs, nemlig personellet, både de med og uten uniform og ikke minst veteranene, er avgjørende og Rødts gjennomslag for å starte arbeidet med å innføre en veteranlov i Norge er et viktig skritt i den retningen.
– Hva blir de mest avgjørende faktorene for norsk sikkerhet i løpet av de neste ti årene?
– I hvor stor grad et gjennomautoritært Russland finner sammen med et stadig mer autoritært USA, med oss klemt i midten, eller om de tvert imot vil eskalere spenningene mellom seg i vårt nærområde. Vi så nylig et eksempel på sistnevnte da Trump startet kampanjen for å annektere Grønland og kommentatorer på russisk stats-TV straks tok til orde for å gjøre det samme med Svalbard.
– Det kommer stadig nye initiativer om et tettere europeisk forsvarssamarbeid. Hvilken retning bør Norge bevege seg når det kommer til nære samarbeidspartnere de kommende årene?
– Norge må inngå direkte, forpliktende sikkerhetssamarbeid med demokratiske stater i vår nærhet, som har felles interesse av lav spenning i nord og som i motsetning til Natos artikkel 5 kan iverksettes uavhengig av Trump, Orban og Erdogans luner.
– Jeg tenker særlig på de nordiske landene og Baltikum, men også større partnere som Tyskland og Nederland. EU som blokk har dessverre vist seg å enten bli hemmet av Putin-venner i Øst eller krype for Trump i vest, og framstår ikke som et selvstendig ankerfeste for norsk eller arktisk sikkerhet.
– Bør Norge sende fredsbevarende styrker til Ukraina dersom en fredsavtale kommer på plass?
– Vi mener Norge skal engasjere seg for å bidra til fredsløsninger som ikke belønner angriperen, og som er på kraftig overtid. Rødt er mot å sende norske styrker inn i krigen som fortsatt pågår, og ønsker ikke å forskuttere utfallet av de aktuelle samtalene.
– Ved en fredsavtale som innebærer fredsbevarende styrker, må en eventuell forespørsel fra Ukraina eller FN om at Norge skal bidra vurderes konkret, ut fra situasjonen og mandatet.
– Langtidsplanen for Forsvaret 2024-2036 ble vedtatt av et samlet storting. Hvilke endringer vil ditt parti gjøre på planen allerede nå?
– Forlikets satsing på rekruttering av mer personell og anskaffelse av luftvern bør forseres så langt det er mulig, da nok personell er forutsetningen for hele resten av forliket og mangel på luftvern er en umiddelbar, kritisk sårbarhet.
– Hvem bør Norge kjøpe fregatter av?
– Regjeringen har pekt ut britiske Type 26. Rødt kommer ikke til å støtte det valget med mindre de israelske leverandørene, herunder Elbit Systems, skiftes ut med alternativene som finnes og som sjømakteksperter vurderer som en enkel teknisk sak som ikke krever store avvik fra hyllevare.
– Av Natos nye femprosentmål skal 1,5 av dem gå til sivile formål. Hva konkret bør det brukes på?
– Rødt deler analysen Erna Solberg ga da Nato vedtok det forrige toprosentmålet: At prosentmål er tull og ikke en hensiktsmessig styringsparameter for forsvarssektoren. Finland beholdt eksempelvis sitt invasjonsforsvar samtidig som Norge bygde vårt ned, og da lå begge lands forsvarsbudsjetter på om lag samme prosent av BNP.
– Uavhengig av Trumps vilkårlige krav til Norge, ønsker Rødt en kraftig satsing på infrastruktur, herunder utbygging av Nord-Norge-banen fra Fauske til Harstad og Tromsø. Mange av satsningene i Rødts alternative budsjett har også beredskapsmessige konsekvenser, blant annet en halv milliard kroner til en selvforsyningspakke for å øke matsikkerheten og nesten 300 millioner for å løse personellmangelen i helsevesenet.
– Vi må ellers gjenopprette tilfluktsrom og beredskapslagre, som i dag ligger brakk eller har blitt kontorbygg eller eiendomsutvikler-prosjekter.
