Meninger
Kun norskeide bedrifter er gripbare i krise og krig
Blir det krig, vil vi ha stor nytte av de 250 sivile helikoptrene som er registrert i Norge. Men kan vi bruke dem?
VIKTIG FOR BEREDSKAP: Illustrasjonsfoto av et helikopter på lasteoppdrag over Bjørvika i Oslo i juni 2016.
Foto: Terje Pedersen, NTB
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
På en god dag kan Forsvaret stille med 18 transporthelikoptre og 16 redningshelikoptre. Blir det krig, vil vi ha stor nytte av de 250 sivile helikoptrene som er registrert i Norge – men kan vi bruke dem?
Det ble sagt at Norge hadde den største helikopterkapasiteten i Nato under den kalde krigen, sett i forhold til Forsvarets størrelse.
De fleste har hørt om 331, 332 og 333 skvadron. De færreste har hørt om 751, 752 og 753 skvadron. De siste bestod av sivile helikopterselskaper som skulle gjøres om til militære avdelinger i krise og krig.
Under den kalde krigen (1948-1991) hadde Norge et godt utviklet totalforsvar. Norge er et stort land i areal med få innbyggere, noe som gjør oss avhengige av et godt samspill mellom nasjonale behov og private ressurser. Vi kan rett og slett ikke bruke fellesskapets midler til å løse alle oppgavene vi trenger dersom det blir krig.
Ikke unike planer
I kjelleren på internatet til Melsom landbruksskole i Vestfold var uniformene til en av skvadronene lagret. Flygerne skulle møte opp der, kle av seg sine sivile klær og kle på seg sine militære uniformer. Skvadronen skulle fly til Hvittingfoss hvor de ble forlagt på skolen – som var forhåndsrekvirert av Fylkesmannen. Fra Hvittingfoss skulle skvadronen støtte Brigade 3 i sin forsvarskamp gjennom Vestfold.
Disse planene var ikke unike for sivile flyselskaper. Det samme var det for ansatte i fergeselskaper, busselskaper, bilverksteder, renserier og en rekke andre bransjer. Forsvaret av Norge er vår største dugnad hvor alle skal bidra på hvert sitt vis.
Fra midten av 1990-tallet og fram til 2016 forvitret hele totalforsvarstenkningen, og planer, avtaler og rekvisisjoner ble borte. I 2016 gjenopptok Solberg-regjeringen Totalforsvarsprogrammet, som ble øvd første gang i 2018. Det er et stort behov for å revitalisere totalforsvaret, men dagens regjering jobber sakte. Altfor sakte. I tillegg fører Støre-regjeringen en politikk som svekker evnen til dugnad.
Det er kun norskeide bedrifter som er gripbare i krise og krig. Dersom eierne av et flyselskap holder til i utlandet, ville ikke flyene kunne brukes som del av forsvaret av landet vårt. Det samme med eierskapet til flyene. Vi så det da pandemien kom i 2020: Utenlandskeide fly ble hentet ut fra Norge av eierne, selv om flyene «tilhørte» Norwegian.
Realnedgang til forsvar
Norske bedriftseiere blir skattet hardere enn deres utenlandske konkurrenter. For mange bedrifter lønner det seg at eierne bor utenfor Norge. Det svekker norsk totalforsvar. Skatt og næringspolitikk påvirker altså forsvaret av landet vårt direkte.
Vi i Høyre vil gjøre Norge til et av verdens beste land å starte og drive bedrifter, med hensyn til skatter, saksbehandlingstider, forutsigbarhet, energitilgang og reguleringsbyrde. I tillegg er vi utålmodige etter å få gjenoppbygd landets militære forsvarsevne.
Vi står bak langtidsplanen som ble vedtatt med støtte fra alle partiene i Stortinget, men denne planen er på et minimumsnivå. Trusselen fra Russland bygger seg opp raskere enn Støre-regjeringen bygger opp forsvaret av landet vårt.
De fire siste årene med Stoltenberg-regjeringen (2009-2013) fikk Forsvaret en realnedgang på 0,8 prosent i snitt per år. Gjennom åtte år med Solberg-regjeringen fikk Forsvaret en realvekst (etter lønns- og prisvekst) på 3,7 prosent i snitt pr år. Det første året med Støre-regjering fikk Forsvaret en realnedgang på 0,2 prosent. Etter 2023 har gaver til Ukraina blitt lagt inn i Forsvarsbudsjettet slik at tallene ikke lenger er sammenlignbare.
