Nedgang i våpeneksporten i fjor

Det er også 1,5 milliarder kroner mindre enn tallene for våpeneksporten fra 2017, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er land utenfor Nato som står for den største nedgangen.

Nedgangen fra 2018 er omtrent likt fordelt på gruppene «patroner og deler» og «våpen og deler». Hver for seg er disse redusert med omtrent 300 millioner kroner.

79 prosent til Nato-land

Sammenlignet med 2017, som var et toppår for våpeneksporten, har varer i gruppen «våpen og våpendeler» sunket med 1,1 milliard kroner.

Den største våpengruppen i 2019 var «bomber, granater, torpedoer, miner, raketter o.l. krigsmateriell samt deler», og det ble eksportert for rundt 900 millioner kroner.

Nato mottar en stor del av norsk våpeneksport, og i 2019 gikk 79 prosent av eksporten til Nato-land, med en verdi på drøyt 1,5 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 147 millioner fra 2018.

Redusert eksport til Polen

USA er den største mottakeren blant Nato-landene, og hadde en norsk import verdt 888 millioner kroner, som er 56 millioner kroner mer enn året før.

Polen har også vært en stor mottaker av norske våpen, men her har importen blitt redusert med 311 millioner, til 19 millioner kroner i 2019.

Land utenfor Nato importerte norske våpen for omtrent 402 millioner kroner, og dette er mer enn en halvering fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak et tilnærmet bortfall av våpeneksport til Oman.