Som veteran med stridserfaring ser jeg en sårbarhet som ikke kan løses kun med økte budsjetter.
JAS GRIPEN: Sverige kan bidra med blant annet flyteknologi, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser et av Sveriges JAS Gripen E kampfly..Foto: Förvarsmakten
Artem KutovyiArtemKutovyiUkrainsk veteran
Publisert
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Verden i 2026 har vist oss at sikkerhet ikke lenger kan kjøpes
ferdigpakket fra eksterne leverandører. Mens geopolitiske rystelser i sør og
blokkeringer av globale forsyningskjeder preger overskriftene, står den
nordiske flanken overfor en eksistensiell utfordring.
Annonse
Som veteran med
stridserfaring ser jeg en sårbarhet som ikke kan løses kun med økte budsjetter.
Vi trenger en «Nordisk Festning», bygget på teknologisk suverenitet og
evnen til å beskytte vår egen kritiske infrastruktur.
Sårbarhet i systemet
Som student innen
elektro og datateknologi ser jeg det digitale landskapet med nye øyne. Moderne
forsvar handler om kontroll over mikroelektronikk, autonome systemer og sikker
datatrafikk.
Når våre kritiske systemer – fra energistyring til kommunikasjon –
avhenger av teknologi produsert utenfor vår kontroll, er vi sårbare. I en
krisesituasjon hjelper det lite å ha ressurser hvis vi mangler de teknologiske
standardene for å styre dem uavhengig.
En strategisk union
Mer enn bare ressurser
Konseptet «Nordisk Festning» foreslår en dypere strategisk
integrasjon mellom Norge, Sverige, Danmark, Island og Grønland. Dette er et partnerskap
der Norge tar en ledende rolle som teknologisk og operativt tyngdepunkt:
ROMFART: Raketten «Spectrum» fra det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace står klar til å skytes opp fra Andøya Spaceport.Foto: Simon Fisher, Wingman Media, Isar Aerospace, NTB
Norge: Fungerer som
alliansens høyteknologiske skjold. Med vår verdensledende kompetanse
innen undervannsteknologi, maritim overvåking og romfart (Andøya), er det Norge
som sikrer alliansens «øyne og ører» i Nord-Atlanteren. Vi bidrar ikke bare med
kapital, men med målrettede investeringer i felles nordisk forsvarsteknologi.
Sverige: Bidrar med sin omfattende industrielle base, flyteknologi og avanserte
ingeniørkunst.
Danmark og Grønland: Sikrer logistikk, matsikkerhet og den strategiske dybden som er
nødvendig for kontroll over sjørutene.
Island:
Transformeres til et toppmoderne knutepunkt for digital infrastruktur og
datalagring, beskyttet av felles nordiske kapasiteter.
Teknologi som vår tids ammunisjon
For å sikre denne festningen må vi prioritere autonomi. Dette innebærer en
felles nordisk satellittkonstellasjon for situasjonsforståelse og kryptert
kommunikasjon. Som student ser jeg at fremtidens beredskap ligger
i evnen til å utvikle egne mikrobrikker og sikker programvare.
KRONIKKFORFATTEREN: Artem Kutovyi under operativ tjeneste i Ukraina. Nå er han student i Norge.Foto: Privat
Vi
må gå fra å være brukere av andres systemer til å bli arkitekter bak våre egne
sikkerhetsløsninger. Norge har forutsetningene for å lede denne teknologiske
transformasjonen.
Veien videre
Hvorfor velger en
veteran med ti års erfaring som strateg å utdanne seg innen elektro og
datateknologi i en alder av 40 år? Fordi jeg har sett at fremtidens konflikter
vinnes i krysningspunktet mellom operativ erfaring og teknisk innsikt.
Norden har alt som trengs for å bli verdens
mest sikre region. Men det krever at vi slutter å se på oss selv som små
nasjoner som venter på hjelp, og i stedet tar posisjonen som teknologiske
stormakter på egen jord. Vi må bygge vår egen forsvarsmur nå.