Kronikk

Teknologisk suverenitet som vår nye forsvarsmur

Som veteran med stridserfaring ser jeg en sårbarhet som ikke kan løses kun med økte budsjetter. 

JAS GRIPEN: Sverige kan bidra med blant annet flyteknologi, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser et av Sveriges JAS Gripen E kampfly..
Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Verden i 2026 har vist oss at sikkerhet ikke lenger kan kjøpes ferdigpakket fra eksterne leverandører. Mens geopolitiske rystelser i sør og blokkeringer av globale forsyningskjeder preger overskriftene, står den nordiske flanken overfor en eksistensiell utfordring.

Som veteran med stridserfaring ser jeg en sårbarhet som ikke kan løses kun med økte budsjetter. Vi trenger en «Nordisk Festning», bygget på teknologisk suverenitet og evnen til å beskytte vår egen kritiske infrastruktur.

Sårbarhet i systemet

Som student innen elektro og datateknologi ser jeg det digitale landskapet med nye øyne. Moderne forsvar handler om kontroll over mikroelektronikk, autonome systemer og sikker datatrafikk.

Når våre kritiske systemer – fra energistyring til kommunikasjon – avhenger av teknologi produsert utenfor vår kontroll, er vi sårbare. I en krisesituasjon hjelper det lite å ha ressurser hvis vi mangler de teknologiske standardene for å styre dem uavhengig.

En strategisk union

Mer enn bare ressurser Konseptet «Nordisk Festning» foreslår en dypere strategisk integrasjon mellom Norge, Sverige, Danmark, Island og Grønland. Dette er et partnerskap der Norge tar en ledende rolle som teknologisk og operativt tyngdepunkt:

ROMFART: Raketten «Spectrum» fra det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace står klar til å skytes opp fra Andøya Spaceport.
  • Norge: Fungerer som alliansens høyteknologiske skjold. Med vår verdensledende kompetanse innen undervannsteknologi, maritim overvåking og romfart (Andøya), er det Norge som sikrer alliansens «øyne og ører» i Nord-Atlanteren. Vi bidrar ikke bare med kapital, men med målrettede investeringer i felles nordisk forsvarsteknologi.
  • Sverige: Bidrar med sin omfattende industrielle base, flyteknologi og avanserte ingeniørkunst.
  • Danmark og Grønland: Sikrer logistikk, matsikkerhet og den strategiske dybden som er nødvendig for kontroll over sjørutene.
  • Island: Transformeres til et toppmoderne knutepunkt for digital infrastruktur og datalagring, beskyttet av felles nordiske kapasiteter.

Teknologi som vår tids ammunisjon 

For å sikre denne festningen må vi prioritere autonomi. Dette innebærer en felles nordisk satellittkonstellasjon for situasjonsforståelse og kryptert kommunikasjon. Som student ser jeg at fremtidens beredskap ligger i evnen til å utvikle egne mikrobrikker og sikker programvare.

KRONIKKFORFATTEREN: Artem Kutovyi under operativ tjeneste i Ukraina. Nå er han student i Norge.

Vi må gå fra å være brukere av andres systemer til å bli arkitekter bak våre egne sikkerhetsløsninger. Norge har forutsetningene for å lede denne teknologiske transformasjonen.

Veien videre

Hvorfor velger en veteran med ti års erfaring som strateg å utdanne seg innen elektro og datateknologi i en alder av 40 år? Fordi jeg har sett at fremtidens konflikter vinnes i krysningspunktet mellom operativ erfaring og teknisk innsikt.

Norden har alt som trengs for å bli verdens mest sikre region. Men det krever at vi slutter å se på oss selv som små nasjoner som venter på hjelp, og i stedet tar posisjonen som teknologiske stormakter på egen jord. Vi må bygge vår egen forsvarsmur nå.

Powered by Labrador CMS