Debatt
Nytt om navn
På øvelse med
Bankers med bunker
I en gammel bunker har Porsanger bataljon etablert seg, og de sikter rett på fienden.
LYNGEN (Forsvarets forum): Det er midten av mars, og Cold Response er godt over halvveis.
Et sted mellom Nordkjosbotn og Skibotn i Troms kjører vi innover en skogsbilvei for å finne Eivind Kvernmo, Major i Porsanger bataljon.
Plutselig dukker det opp en høyreist mann i skogkanten. Det er ikke mulig å se at det er noe militær aktivitet i området. Men dette er over bakken.
Inn en sti og bak en enorm metalldør har bataljonsstaben og soldater fra primært sambandsstroppen gått under bakken, og etablert seg i et gammelt bunkersystem.
– Vi har ikke blitt detektert, og vi har ikke blitt tatt ut eller tatt noen tap på noe som helst vis, forteller majoren.
Kvernmo banker på døren, et spesifikt mønster av bank for å signalisere at man ikke er en fiende, og dørene åpner seg.
– Her blir man gjemt på en helt annen måte, man er i skjul og blir tryggere for artilleri og den type ting. Det øker sjansen for å overleve, forteller Kvernmo.
Under andre verdenskrig etablerte tyskerne Lyngenlinjen, et forsvarsverk bestående av mange bunkersystemer. Mot slutten av den kalde krigen begynte Norge å utbedre og utbygge dette forsvarsverket.
I august 1991 var bunkeren Kvernmo har tatt oss inn i ferdigstilt. Nå er den kommandobunkeren for ledelse av hele Lyngenlinjen.
– Da jeg fikk vite hvor øvingsområdet skulle være, så tente det et lys med én gang. Det er noen måneder siden, men det har det ligget og ulmet, sier Kvernmo, som klarte å få tak i nøkler til bunkeren en snau uke før øvelsesstart.
Lot fienden passere
Da Forsvarets forum besøker bunkeren, har Kvernmo og resten av soldatene allerede vært under bakken i flere dager.
I løpet av den tiden har fiendens fremste styrker passert over dem, uvitende om soldatene i bunkeren.
De er altså godt bak fiendens linjer, og fra posisjonen deres har de god sikt mot fiendens bakre styrker, noe disse styrkene ikke er klare over.
– De er ikke bevisste på at det ligger folk og sikter rett på dem, sier han.
De bakre styrkene er ikke påskrudd, ifølge Kvernmo. De tror de er trygge på «sin side» av striden, og dette gjør det lett å ta dem ut.
– Det ser vi veldig god effekt av, forteller majoren
– Den originale «six-seven»
Bunkersystemet har ganger som er over 300 meter lange. Det er rom med feltsenger, der vernepliktige ligger og sover godt, vakttårn og flere vaktposter, toaletter og rom der de har etablert kommandoplassen.
– Her kan vi være statiske. Vi slipper å flytte, og vi slipper å bruke tid på å være mobile til å rive leir, forteller sambandssoffiser Mathis Schanche.
Både inne i kommandoplassrommet og i vakttårnet høres det musikk fra interntelefonen. Kvernmo viser at ved å taste 6 og 7 så slår telefonen over til den lokale radiokanalen Radio Tromsø.
– Dette er den originale «six-seven», sier Kvernmo og ler.
– Det er Radio Tromsø som får oss gjennom dagene, spøker en av de vernepliktige i forbifarten.
På det meste var Porsanger Bataljon 40 mann under bakken. Man skulle trodd at det var kaldt og vått, men velfungerende aggregater gjorde det varmt og tørt nede i bunkeren.
Der bodde de i fem døgn, og i løpet av de dagene fikk de testet bruken av bunkeren over tid og fått vist dens relevans også i dag, ifølge Kvernmo.
– Med dagens drone og artilleritrussel, så er denne typen anlegg svært aktuell å ha og ta vare på, forteller Kvernmo, som understreker at de høstet gode erfaringer fra dagene i bunkeren.
Lærdommer fra Ukraina
Erfaringene fra blant annet krigen i Ukraina gjør det tydelig hvorfor Forsvaret burde ta i bruk gamle forsvarsverk, ifølge Bernt Olav Johansen, områdesjef for Heimevernet.
– Evnen til å beskytte personell gjennom dekning og overdekning er helt avgjørende. Uten dette reduseres både utholdenhet og kampkraft betydelig, skriver han i en e-post til Forsvarets forum.
Johansen understreker at moderne krigføring stiller krav til beskyttelse i alle retninger, og trekker spesielt frem sensorer, splinter og droner som store trusler.
– At Porsanger bataljon tok i bruk bunkersystemet under Cold Response viser en tydelig vilje til å omsette erfaringer fra dagens konflikter til praktisk trening, skriver han videre.
Dersom en styrke skulle angripe Nord-Norge fra øst, da vil Lyngenområdet med Lyngenlinjen være et realistisk sted å etablere forsvar, ifølge Johansen.
– Fjellmassivene, dalførene og de få fremrykningsaksene gir en tydelig kanaliserende effekt. Det gjør det mulig å styre, forsinke og i beste fall stoppe en motstander, akkurat det et forsvar trenger.
Nettopp derfor synes områdesjefen det er bra at Porsanger bataljon tok i bruk en av bunkerne, for da trener de realistisk.
– Når infrastrukturen i stor grad allerede finnes, bør det være et tydelig fokus på å integrere dette i både planverk, øving og operativ tenkning, avslutter Johansen.