I fjor satte J. D. Vance en støkk i europeiske politikere i München. Året som har gått viser at USA ikke kommer til å være en pålitelig alliert på lang tid.
UTENRIKSMINISTER: USAs utenriksminister Marci Rubio på på sikkerhetskonferansen i München fredag.Foto: Alex Brandon, AP, NTB
MÜNCHEN (Forsvarets forum): For ett år siden holdt USAs visepresident J. D. Vance en tale som satte en støkk i europeiske statsledere. På sikkerhetskonferansen i München langet han ut mot europeiske stater, som han anklaget for å strupe ytringsfriheten og å drive en uforsvarlig innvandringspolitikk.
Annonse
Mens krigen i Ukraina pågikk lenger øst på kontinentet, mente Vance andre faktorer var en større utfordring for europeisk sikkerhet.
– Det som bekymrer meg er trusselen innenfra, sa Vance til en forbløffet forsamling.
På årets konferanse i München snakkes det mye om å gjennoppbygge tillit. Fra USA kommer en stor delegasjon med offentlige tjenestemenn, medlemmer av kongressen og delstatsguvernører.
Håpet er at disse vil gjenoppbygge den transatlantiske tilliten.
Hverken Vance eller USAs president Donald Trump er i München i år. I stedet har Washington sendt utenriksminister Marco Rubio. Han er erkekonservativ, men oppfattes som en mer diplomatisk utsending.
VIl dempe frykten
Norske og andre europeiske regjeringstopper har siden brukt mye tid å dempe frykten for et brudd mellom USA og Europa. Men året som har gått viser at USA ikke kommer til å være en troverdig alliert med Europa på lang tid.
Mens europeiske politikere forsøker å reparere båndene til USA, har president Donald Trumps regjering i Washington DC gjort sitt beste for for å bryte ned den transatlantiske tilliten.
TALE: J. D. Vance holdt en tordentale under sikkerhetskonferansen i München i 2025.Foto: Matthias Schrader, AP, NTB
Trump gjør territorielle krav på Grønland og hevder at europeiske allierte ikke vil komme USA til unnsetning i krig.
I tillegg viser Washington med all handling at Europa ikke lenger er en like høy sikkerhetspolitisk prioritet. At USA ikke sendte sin egen forsvarsminister til forsvarsministermøtet i Brussel denne uka, er et talende eksempel.
Fortsatt samarbeid
Norske regjeringsmedlemmer kontrer pessimismen med å hevde at Norges samarbeid med USA er minst like omfattende som tidligere.
I forsvarssammenheng er dette riktig. Samarbeidet med amerikanerne pågår for fullt. Amerikanske soldater deltar i øvelser i Norge, som Cold Response nå i mars. USA og Norge samarbeider om overvåkingen av Arktis. En rekke offiserer i Forsvaret har kommet med forsikringer om at de ikke ser noen mindre amerikansk aktivitet i Norge eller endrede holdninger hos sine motparter i USA.
I MÜNCHEN: Espen Barth Eide (Ap), Jonas Gahr Støre (Ap) og Jens Stoltenberg (Ap) på sikkerhetskonferanen i München.Javad Parsa
USA trenger Norge som Natos øyne og ører i nordområdene er mantraet.
Det er sikkert riktig. Men det endrer ikke det faktum at den øverste politiske ledelsen i Washington oppfører seg som om Europa er en motstander heller enn en partner.
Trump spiller ikke et nullsumspill, der vi kan stole på at han vil føre en transaksjonell realpolitikk. Han spiller et grafstilsegsåmyehankanspill, der trusler og utskjelling er en del av verktøykassen.
At Norge tilbyr noe USA trenger er dermed ikke en garanti for fredelig samarbeid.
Usikker fremtid
En trøst for Europa er at Donald Trump ikke sitter evig. Vel har han hintet om at han kan sitte lenger enn de to presidentperiodene den amerikanske grunnloven tillater, men det er fortsatt lov å tro at USAs demokratiske institusjoner er sterke nok til å overleve en president med klare autoritære tendenser.
En president fra det demokratiske partiet vil antagelig forsøke å lappe sammen det transatlantiske forholdet så godt hen kan. På republikansk side er det også mange som misliker Trumps aggressive holdning og antagelig vil føre en annen politikk når han er borte.
PRESIDENT: Donald Trump besøkte Pope Army Airfield Fort Bragg fredag. Elektoratet som valge ham vil fortsatt finnes når han er ferdig som president.Foto: Matt Rourke, AP, NTB
Men elektoratet som valgte Trump finnes fortsatt. En stor del av USAs befolkning ønsker å ta landet i retningen Trump fører det. Og det mangler ikke på republikanere med samme holdning til den politiske utviklingen i Europa og som bruker samme splittende retorikk.
De sikkerhetspolitiske realitetene gjør også at USA har mer å forholde seg til utenfor Europa. Kina kommer til å være hovedrivalen i tiårene fremover. Trumps militære angrep på Venezuela er et varsel om fornyet amerikansk interesse for Latin-Amerika.
Mye tyder på at Europa ikke vil være USAs førsteprioritet i årene som kommer.
