Kronikk
Løsningen er ikke mer penger
Stadig høyere driftsutgifter spiser av fremtidige investeringer. Forsvarssektoren må gjennom betydelige kulturelle, strukturelle, økonomiske og teknologiske endringer for å forbli relevant.
SKRIBENTEN: Forvarssjef Eirik Kristoffersen.
Foto: Jo Straube, Forsvarets forum
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Sommeren 2024 vedtok Stortinget en historisk satsning på Forsvaret. Satsingen baserte seg blant annet på råd fra Forsvarskommisjonen, mitt fagmilitære råd og forventninger fra Nato.
Forsvaret skal styrkes med bevilgninger tilsvarende om lag 1635 milliarder kroner frem til 2036. For at satsingen skal gi mest mulig forsvarsevne for pengene, er behovet for digitalisering, innovasjon og effektivisering åpenbar.
Må tenke nytt
Hvis Forsvaret fortsetter som før, med fokus på plattformer fremfor effekt, vil ikke bevilgningene strekke til. Fremover har vi midlene som skal til for å sikre tilstrekkelig forsvarsevne.
Forutsetningen er at vi i forsvarssektoren evner å tenke nytt og handle deretter, og at det er politisk støtte til endringer.
Utdatert
Allerede vinteren 2025 påpekte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at langtidsplanen for forsvarssektoren var underfinansiert. FFI har mye rett i sine studier, men som krigen i Ukraina har vist, kan nye løsninger gi samme eller bedre effekt enn kostbare løsninger fra gårdagens forsvar.
Noen av beslutningene som ble tatt i utarbeidelsen av langtidsplanen for forsvarssektoren kan allerede nå sies å være utdaterte. Krigen i Ukraina har vist betydningen av ny teknologi.
Det betyr at vi i Norge er tjent med ikke å følge beslutningene i langtidsplanen slavisk. Men i stedet basere investeringer fremover på erfaringer fra Ukraina, og hensynta en stadig raskere teknologisk utvikling.
FFI får fort rett hvis planen ikke justeres kontinuerlig. Noe som samsvarer med et grunnleggende militært prinsipp: du må alltid ha en plan, men du må alltid også tilpasse denne underveis.
Stadige omstillinger
Satsningen på Forsvaret gjør at andre sektorer får mindre. Forsvarssektoren er budsjettvinner og vil forbli det, fordi en satsning over flere år er helt nødvendig i en uforutsigbar og usikker tid. Men forsvarssektoren står overfor de samme utfordringene som helse-, utdannings- og kommunesektoren i Norge.
Stadig høyere driftsutgifter spiser av fremtidige investeringer. Forsvarssektoren må gjennom betydelige kulturelle, strukturelle, økonomiske og teknologiske endringer for å forbli relevant.
Som André Mundal har beskrevet det, satt på spissen antar jeg, er det et paradoks at «den enkeltes rett til å gjøre det samme som før, er bedre beskyttet enn samfunnets rett til å bevege seg fremover.»
Forsvaret er vant med stadige omstillinger, men nå handler det om at endringstakten, både i omfang og tempo, må øke fremover. Fordi behovet for helhetlige endringer og effektivisering i hele sektoren er betydelig.
Kun gjennom endring forblir Forsvaret relevant, og kun gjennom endring klarer forsvarssektoren å frigjøre midler fra daglig drift til reell operativ evne og økt kampkraft.
Effekt
Jeg har vært forsvarssjef i over fem år. I 2023 påpekte jeg i mitt fagmilitære råd hva som måtte til for å få et styrket forsvar i rammen av Nato. For å skape trygghet i usikre tider.
Regjeringen og Stortinget har fulgt opp med bevilgninger som dekker gapene jeg påpekte. Dermed kan ikke svaret være «mer penger», når det stilles spørsmål om hvordan vi kan lykkes med denne historiske satsingen.
Svaret er: «få maksimalt ut av de pengene som er bevilget». Hva betyr så dette?
I praksis må en strukturtabell i langtidsplanen som er plattformfokusert, dreies til å bli effektfokusert.
Driftsutgiftene i Forsvaret må ned. Det betyr å satse mer på mobiliserbare enn stående strukturer. Det betyr å stille enda strengere krav til effektivisering, avbyråkratisering og redusert bruk av for eksempel reiser og konsulenttjenester. Ikke minst, vi må tørre å satse på løsninger som er «godt nok.»
Forsvarssektoren trenger ikke økte bevilgninger ut over det et samlet storting nå står bak. Det som trengs er tydelige krav til en mer effektiv drift av forsvarssektoren, og større forståelse for at investeringer må handle om effekten som skal oppnås, fremfor hvilken (utdatert) plattform som skal erstatte en allerede utdatert plattform.
Løsningen er ikke mer penger, løsningen er å tenke nytt.
