To viktige forslag lar vente på seg

Det er blitt mer komplisert å navigere i en urolig verden. De var grunnen til at Forsvarskommisjonen i rapporten Forsvar for fred og frihet ville styrke den analytiske kapasiteten ved Statsministerens kontor (SMK). 

De ønsket å gi den politiske ledelsen økt evne til å vurdere den rådende situasjonen, men også beslutningsstøtte for å se hva som kan vente rundt hjørnet. 

I dagens organisasjon har internasjonal avdeling ved SMK et generelt overvåkingsoppdrag der de skal følge «den internasjonale utviklingen, blant annet gjennom løpende kontakt med Utenriksdepartementet og norske utenriksstasjoner». Avdelingen har også ansvar for statsministerens utenlandsreiser og håndterer en viss korrespondanse. 

Det er åtte personer som arbeider med dette.

Nasjonal sikkerhetsrådgiver i Sverige

I Sverige har statsministeren, i likhet med sin norske kollega, det overordnede ansvaret for å lede og koordinere regjeringens arbeid. Dette ansvaret gjelder også Nasjonalt sikkerhetsråd, som tilsvarer den norske regjeringens Sikkerhetspolitiske utvalg. 

I motsetning til i Norge har den svenske statsministeren og rådet siden 2022 fått støtte av en nasjonal sikkerhetsrådgiver med ansvar for «analys, samordning och inriktning av frågor som rör nationell säkerhet».

Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren bistås i tur og orden av spesialsjefen for krisehåndtering og krisehåndteringskontoret. I tillegg arbeides det i tre andre kontorer: for utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, for strategisk analyse og koordinering av spørsmål om nasjonal sikkerhet, og for koordinering av etterretning.

Rundt 70 personer arbeider med dette. 

I en førkrigstid

Institusjonell fornyelse innebærer utvikling av krisehåndterings- og analysekapasiteter. Et annet viktig aspekt er at organisasjonen har blitt mer lik organiseringen i stater som Sverige samarbeider tett med. 

Oppdateringer i regjeringskontorene har ikke skjedd i et vakuum. Bakgrunnen er forståelsen av at, som øverstkommanderende Michael Claesson har uttrykt det, det er førkrigstid. Etter den seneste tidens hendelser i Europa burde det være åpenbart, krigen pågår allerede i gråsonen. Denne vurderingen ligger også bak den pågående raske opprustningen av det militære og sivile forsvaret. Dette handler naturligvis om trusselen fra Russland.

Østersjøen

Det svenske forsvaret fulgte russisk ubåt

Det svenske totalforsvarsvedtaket som gjelder militært og sivilt forsvar for 2025–2030 slår fast at investeringen i militært forsvar ved utgangen av perioden skal tilsvare 3,5 prosent av Bruto nasjonalprodukt (BNP).

Av beregningstekniske grunner foreligger ikke tilsvarende opplysninger om BNP for sivilforsvaret. Det er imidlertid planlagt en stor økning i ressursene også på dette området. 

For å takle opprustningen låner det ellers økonomisk «sparsommelige» Sverige midler. Det blir sett på som en investering i fred og frihet. Natos nye mål på fem prosent vil bli nådd før 2035.

For å få mest mulig igjen for pengene, understrekes viktigheten av systematisk oppfølging, og da «med særlig fokus på å følge opp og evaluere kritiske kapabiliteter og sikre kostnadseffektiv bruk av allokerte ressurser».

«Ordning och reda»

Den svenske Riksrevisionen gjennomfører uavhengige tilsyn av forsvarssektoren. En pågående etterforskning gjelder logistikken til det militære forsvaret. I tillegg til Riksrevisionen etablerte regjeringen 2023 Myndigheten för totalförsvarsanalys (MTFA). MTFAs formål er selvstendig å «følge opp, analysere og evaluere» totalforsvaret. 

Nå er oppgaven blant annet å gjennomgå totalforsvarsvedtaket i gjennomføringsfasen for å rette opp mangler «underveis». Deretter skal en endelig evaluering gjøres. Analysen inkluderer en gjennomgang av både effekt og effektivitet. 

Et eksempel på tilnærmingen er at de skal se på grenseflater mellom Forsvaret og Forsvarets materiellforvaltning. Systemtenkning er en annen nøkkelvariabel, for eksempel tilgang til personellet som kreves for at innkjøpt utstyr skal fungere fullt ut.

Analysen er basert på rapportering fra ulike myndigheter, og MTFA har mulighet til å be om all den tilleggsinformasjon de ønsker. Det arbeides også for å gjøre rapporteringsmetodene mer sammenlignbare. Dette inkluderer også å prøve å sikre at for eksempel nøkkelbegreper som «operativ evne» defineres på samme måte. Kort sagt, «ordning och reda».

Regjeringen har mulighet til å gi etatsoppdrag, noe som øker den politiske styringsmakten i forhold til de ulike grenene som inngår i totalforsvaret. Et eksempel på dette er opprettelsen av en felles situasjonsforståelse mellom Försvarsmakten og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (som har hovedansvar for sivilt forsvar), basert på en utredning fra MFTA. 

MTFA har også mandat til å sette i gang egne undersøkelser. En pågående revisjon gjelder de tilbakevendende manglene i uniformer, undertøy og støvler i Forsvaret. 

MTFA har 37 ansatte og vil vokse til rundt 45 innen utgangen av 2026.

Strukturert oppfølging

I Norge la Forsvarskommisjonen grunnlaget for det som senere ble Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036. I meldingen pekte de på behovet for strukturert oppfølging av arbeidet med planen. 

De ville gi Stortinget mulighet til å gjennomgå regjeringens årlige egenrapportering av Forsvarets operative evne på en mer kvalifisert måte. Det ble derfor foreslått at Riksrevisjonen, i tillegg til sin ordinære virksomhet, skulle gis en særskilt oppgave med å føre et uavhengig tilsyn med utviklingen av operativ evne i Forsvaret.

Og, kan det legges til, burde ikke oppgaven også omfatte langtidsplanen, samt samspillet mellom militært og sivilt forsvar? 

Gjennomføringen av forslagene fra Forsvarskommisjonen om å styrke kapasiteten på SMK og et nytt oppdrag til Riksrevisjonen om uavhengig tilsyn lar vente på seg. Sverige har valgt en annen vei. 

LES OGSÅ:

Nato

Skal øve sammen i simulerte operasjoner

Forsvarsbudsjettet

Økes med 4,2 milliarder

Forsvarsbudsjettet

Ny ubåtkai blir dobbelt så dyr