Sikkerhetspolitikk
Én av to vil sende fredsbevarende styrker til Ukraina
En av fire er usikre på om Norge bør sende fredsbevarende styrker til Ukraina, dersom det blir inngått en fredsavtale, viser meningsmåling.
UKRAINA: Marineinfanterister fra den 35. brigade har fått opptrening av Kystjegerkommandoen i Norge. Bildet er tatt under en reportasjereise til Ukraina i juni 2024.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
52 prosent svarer ja på spørsmål om Norge bør sende fredsbevarende styrker til Ukraina, dersom det blir inngått en fredsavtale.
23 prosent svarer nei på det samme spørsmålet, mens 25 prosent svarer at de ikke vet.
Meningsmålingen er utført av Kantar for Forsvarets forum mellom 20. og 27. august, med 1071 respondenter.
Macron: Garantier klare
Torsdag møtte europeiske ledere med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Paris. I forkant av møtet kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron at sikkerhetsgarantiene for Ukraina er ferdigstilt.
Konkret hva det innebærer, er strengt hemmelig, men det skal dreie seg om en omfattende styrking av det ukrainske militæret, utplassering av bakkestyrker og amerikanske forpliktelser.
Garantiene som er skissert høster kritikk fra russisk hold.
– Russland kommer ikke til å diskutere utenlandsk utplassering i Ukraina i noen som helst slags form eller format. Det er grunnleggende uakseptabelt og undergraver enhver sikkerhet, sa det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova til journalister torsdag.
– Ikke avvisende
Forsvarets forum har stilt det samme spørsmålet til partiene på Stortinget.
– Høyre har sagt at vi ikke er avvisende til det, og at det må vurderes grundig hvis det blir aktuelt, svarte Høyres Ine Eriksen Søreide.
– Dette er et hypotetisk spørsmål. Dersom en avtale kommer, må vi vurdere nøye hvordan Norge best kan bidra til stabilitet og sikkerhet for Ukraina, men alltid i tett samarbeid med våre allierte og på Ukrainas premisser, svarte Frps Morten Wold.
– Vi vil bidra til Ukrainas sikkerhet, men det er ingen konkrete planer om å bidra i en fredsbevarende styrke, sa Aps Nils-Ole Foshaug.
Les flere av partienes svar her.
Velgerne til Miljøpartiet de Grønne er mest positive til å sende fredsbevarende styrker. 78 prosent svarte ja. Dog er det et veldig tynt utvalg, med bare 42 respondenter i kategorien.
MDG har sagt de er åpne for å sende fredsbevarende styrker, og at Norge bør bidra fremfor å stå på sidelinjen.
De som svarer at de ville stemt på Fremskrittspartiet, svarer i størst grad nei (44 prosent) til å sende fredsbevarende styrker. De svarer også i minst grad ja (37 prosent). Det er 143 respondenter i kategorien.
Kvinner litt mer usikre
I meningsmålingen svarer menn (57 prosent) i litt større grad at de mener Norge bør sende fredsbevarende styrker enn kvinner (47 prosent). Menn (25 prosent) svarer også i litt større grad nei enn kvinner (20 prosent).
En av tre kvinner svarer at de ikke vet om de syns Norge bør sende fredsbevarende styrker til Ukraina dersom det inngås en fredsavtale. 18 prosent av menn svarer at de ikke vet.
De yngste respondentene, i gruppen 18 til 29 år, svarer i mindre grad ja og i større grad nei enn de som er eldre.
18 til 29 år: 42 prosent svarer ja, 29 prosent svarer nei, 29 prosent svarer vet ikke.
30 til 44 år: 57 prosent svarer ja, 19 prosent svarer nei, 24 prosent svarer vet ikke. Aldersgruppen over, 45 til 59 år svarer omtrent det samme.
Aldersgruppen 60 år og oppover: 51 prosent svarer ja, 23 prosent svarer nei, 26 prosent svarer vet ikke.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1,4 og 3,1 prosentpoeng. Forskjellen mellom kvinner og menn har en feilmargin på 5 prosentpoeng.
