Det vil nok starte i Arktis, om «noe» skjer

Mandag morgen, den siste dagen i august, med høstens mørkere og mer ustabile værforhold for døren, kom NTB med nyheten om den russiske utenriksminister, Sergej Lavrovs advarsel om at den økte aktiviteten fra Nato-lands side i Arktis er en trussel mot russiske interesser, og kan føre til konflikt og en mulig katastrofe.

Jeg hadde akkurat sendt inn den følgende teksten til redaksjonen, og måtte be om å få denne innledningen tatt inn.

Jeg leser med stor interesse generalløytnant (p) Robert Moods kraftfulle og innsiktsfulle kronikker i Forsvarets forum om behovet for raskere og mer effektiv reetablering av vår nasjonale evne til militært forsvar.

Det synes unødvendig for forsvarssjefen å gå ut mot Mood, og særlig med den litt besynderlige kommentar om at han aldri har sett en pessimistisk general vinne et slag. Pessimistisk?

Mood forteller sannheten, og forteller hva som kreves for å komme ut av sommel og misvisende fortellinger, og over i realitetsorientering og effektive tiltak, med det tempo, de ressurser og derved den optimisme som kan formidles av militære sjefer om at vi snart skal være i stand til å forsvare oss selv, inntil hjelp kan komme, og samtidig holde oss med militære kapabiliteter øremerket for å sendes til allierte som måtte trenge hjelp.

Ikke lenger «sjef»

Det må være lett pinlig for Kristoffersen at Mood får støtte fra vernepliktige soldater som peker på manglende øvelser, skytetrening og dårlig utstyr. Det hadde vært bedre om han ikke hadde sagt noe, og heller knyttet neven i bukselomma.

Alle som følger litt med vet at forsvarssjefen ikke lenger er «sjef», han er ‘offer’ for det som ble utfallet av «det omvendte militærkupp» i den såkalte Holmenkollprosessen rundt årtusenskiftet, da forsvarsminister Eldbjørg Løwer tok grep.

Hun innkalte ledelsen i Forsvaret til en serie møter på Holmenkollen Park Hotel i Oslo. De skulle tvinges til å godta at FD skulle ha full styring, over alle nivåer, i ledelsen av Forsvaret.

Departementer er generelt blitt sekretariater for statsråder, og Forsvaret blitt politisert, slik statsapparatet som helhet er blitt. Fagkunnskap nedvurderes (benevnes formalkompetanse), og samfunnskunnskap, spesielt med politisk erfaring, løftes opp (benevnes realkompetanse).

Så når en forsvarsminister vil ha stridsvogner, og en forsvarssjef vil ha langtrekkende presisjonsild – ja, da blir det stridsvogner.

Nærmest improvisert

Putin vil neppe sende tropper over grensen i nord, selv om mye er på plass igjen etter den kraftige uttynning av de tre brigadene rundt Kola-basene, som skjedde etter at Putins militærtekniske operasjon i Ukraina gikk skeis.

En operasjon som skulle være et blitzangrep mot Kyiv for å kuppe regjeringen, gikk i stå på vårparten 2022.

Han trengte også større forband for å utrette noe særlig i Donbas i Øst-Ukraina. De cirka 175.000 som gikk inn i øst, etter en avsluttet Zapad-øvelse, var ikke et fullskalaangrep. Det var nærmest improvisert.

Hadde et fullskalaangrep vært planlagt og forberedt, måtte Putin minst hatt en halv million soldater, helst én million, for å ha en viss mulighet til å lykkes. Etter hvert mobiliserte han flere, men det har hele tiden vært for få til å oppnå det han på hjemmebanen og for ettermælet, kunne kalle en seier.

Sårbare på Svalbard

Om få år har vi en ekstra «knyttneve» på plass i Finnmark med en styrke, som når den mobiliseres ligner en brigade, og vi har allerede på svensk initiativ fått en forsterket Nato-støttet forsvarsstruktur i Nord-Finland.

Svalbard

Økt frykt for annektering av Svalbard

I Øst-Finnmark ville Putin umiddelbart støte på USAs viktigste tilgang til etterretning, radarkjeden Globus ved Vardø, som sammen med E-fartøyet Marjata i Barentshavet gir løpende informasjon til amerikanerne om hvordan det står til med russernes strategiske første-, annen- og trolig også det som er tredjeslagsevne med kjernefysiske våpen.

Disse våpnene er ment for å true med utslettelse av amerikanske byer, ikke norske, om ballongen skulle gå til værs.

Trump ville bli mektig sur om Putin fikk kontroll med dette, og i Midtens rike ville Xi rykke i båndet, som han holder Putin på plass med.

Men, med Svalbard er det noe annet. På øygruppen er det intet militært forsvar. Svalbard omtales gjerne som demilitarisert sone, med bakgrunn i Svalbardtraktatens forbud mot å benytte øygruppen i krigsøyemed, med konkrete forbud mot anlegg av flåtebaser og befestninger (artikkel 9).

Forbudet innebærer dog ikke et totalforbud mot norsk militær aktivitet på Svalbard, og anløp av norske marinefartøyer og transportfly kan finne sted uten at det strider mot traktatens forbud.

Russerne protesterer, selvsagt, men det er det tradisjon for. Det vil altså være null militær motstand om en overraskende militær aksjon skulle bli iverksatt mot øygruppen.

Der er vi svært sårbare for et stunt fra Putin, spesielt om det skjer i en slags forståelse med Trump.

Vi kunne vært bedre forberedt om vi bare hadde hatt regjeringer med evne til å tenke langsiktig og strategisk, og handle deretter.

Hørte ikke et pip

I samarbeid med en solid sosialdemokrat, tidligere statssekretær, han også, men i en arbeiderpartiregjering, skrev han og jeg i januar 2025 et Pro Memoria til utenriksminister Espen Barth Eide og lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som da var Ine Eriksen Søreide, om hvordan utfordringene i Arktis, og særlig på Svalbard, kunne møtes.

Ikke et pip til svar. 

Med tanke på at «noe» kan skje på og med Svalbard, gjengir jeg fra PM-et:

Oslo, den 20. januar 2025

Å lese på nytt Svalbardmeldingen og merknadene som Stortinget la inn da meldingen ble behandlet der i fjor høst, gjorde oss litt nedstemt.

Det vil ikke overraske oss om dere også ser at de siste måneders begivenheter, spesielt utspillene fra USAs nye president om behovet for kontroll over territorier som tilhører andre stater, burde ha avstedkommet tekst og vinklinger som imøtekom det som kan berøre norske interesser i Arktis, og spesielt på Svalbard.

. . .

Selv om vi ikke skal la oss skremme for mye av de uttalelser som er kommet fra russisk side etter Trumps utspill – de er ikke kommet fra presidenten selv – så bør vi likevel merke oss at Russlands ambassadør til Norge, Nikolay Korchunov, som har bakgrunn fra det byråkratiet i Kreml som arbeider med arktiske saken, har kommet med hentydninger til at Norges suverenitet over Svalbard kan bli utfordret. 

Ambassadøren etterlyste en mer robust policy «on the basis of international law, the principles of mutual consideration of interests, and inclusive dialogue». 

. . .

Å «sitte stille i båten» og håpe på at vi skal komme greit gjennom et kommende uvær, synes ikke å være en gangbar linje.

 Våre råd om hva som kan gjøres, er:

• Ta initiativ til dialog, basert på den etablerte status. Norsk suverenitet har vært vellykket og forvaltningen av signatarstatenes interesser har fungert godt i 100 år. Det må være et mål å samle traktatlandene om en erklæring om at denne utviklingen bør og må fortsette, og at ingen er tjent med uklarheter, økt spenning og rivalisering i Arktis.

• Den største endringen på Svalbard isolert er avvikling av kulldriften, og den reduksjon av den norske andel av befolkningen som det vil føre til. 

• Russland vil opprettholde kulldriften, og øke sin tilstedeværelse. Borgere og bedrifter fra andre land – ikke minst Kina – øker sin tilstedeværelse. 

• Trumps utspill om Grønland – om enn aldri så ekstremt – viser USAs interesse for utviklingen i Arktis.

•  Norge bør invitere traktatlandene til en markering av det er 100 år siden Svalbardtraktaten trådte i kraft.

• Følgene av et norsk initiativ kan ha større positive ringvirkninger enn vi først antar. Skal de rike ressurser i regionen kunne utnyttes og miljøet tas vare på, kan ikke det skje med usikkerhet, konflikter og kriser mellom interesserte parter. 

Etter vedtaket om avviklingen av den siste gruven, Gruve 7, reiste kong Harald V til Svalbard.

Han tok den fire kilometer lange turen gjennom gruvegangene til «Pauserommet», snakket med gruvearbeiderne, viste interesse og respekt for det viktige arbeid de hadde gjort for nasjonen.

En ekte leder, og et forbilde for alle som innehar militære og politiske lederposisjoner.

Les også

Russland

Ambassadør reagerer sterkt på britisk flyktokt

Kronikk

Vi har ingen ambisjoner om å forsvare oss

Av Robert Mood

Ukraina

Mener Russland tester KI-styrte angrepsdroner