Morgendrillen

ALLSIDIG MANN:
ALLSIDIG MANN:

Rolf-Harald lærte mye om lederskap da han så spanske spesialsoldater som holdt på å fryse i hjel

Tidligere marinejeger og nyutnevnt troppssjef i Heimevernet (HV) Rolf-Harald Haugen liker nordnorsk humor, samler på fysiologiske data og vil gjerne spise en «årgangs» torske-feltrasjon med HV-sjefen.

Publisert

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og hvordan står du opp om morgenen?

Navn: Rolf-Harald Haugen

Alder: 43

Sivilt yrke: Operasjonsdirektør i Abel Technologies

Forsvaret: Kapteinløytnant og troppssjef i HV

Sted: Porsangermoen, Innsatsstyrken Ida & Lyra HV-17

– Jeg er litt heldig og våkner normalt litt før alarmen, ikke bestandig helt uthvilt, men som regel med et godt humør. Vil ikke si at jeg spretter opp av sengen, men det er lite slumring med alarmen for å si det sånn. To dager i uken har jeg «tidligdag». Da står jeg opp 05.30. I helgene kan jeg drøye det helt til klokken 09.00 og noen ganger enda lenger.

Hva er det første du gjør?

– Det første jeg gjør er å drikke et glass vann. Jeg forsøker umiddelbart å oppsummere innholdet i dagen som var og gjør samtidig en vurdering av kvaliteten på søvnen gjennom natten. Spesielt i det siste har jeg vært opptatt av det. Så vandrer jeg ut på toalettet, i sittende stilling sjekkes søvnscore og bodybattery. Jobbkalenderen gjennomgås og dagens gjøremål verifiseres.

Når starter arbeidet?

– To til tre dager i uken trener jeg på morgenkvisten. Arbeidet startes etter det, og senest 08.00. Lesing av e-poster er en favoritt og gjennomgang av varslinger er en vinner. Over det siste året har jeg jobbet tett og rapportert til to dyktige sjefer, på sett og vis har jeg vært i konstant i jobbmodus siden jeg også har jobbet klinisk med digital helseoppfølging. Arbeidet avsluttes aldri, men er mer en pågående prosess med konstant dårlig samvittighet.

GOD STEMNING: Rolf-Harald mener at nordnorsk humor er et viktig bidrag til velferd.
GOD STEMNING: Rolf-Harald mener at nordnorsk humor er et viktig bidrag til velferd.

Pensko eller feltstøvler?

– Ehhh ... Joggesko ute på løping/trening, barbeint inne på hjemmekontoret. Ute i møter så er det nypussede pensko, brune eller sorte, alt etter hva fargen på skjorten og tweedjakken tilsier. Feltstøvler savnes ikke i hverdagen, men benyttes hele tiden på alt av øvelser. De gangene vi har tjeneste og er inne på kasernen er det sandaler det går i.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Jeg har troen på periodisering slik at kroppen utfordres på ulikt vis gjennom året. Jeg tror at denne tilnærmingen er en av årsakene til at jeg har holdt meg relativt skadefri. Dette lærte jeg mye om da jeg var idrettsoffiser tilbake i 2003. Har i mange år pumpet en del jern, men pumper svært lite jern for tiden.

– Hva året mitt angår så går treningen i sykluser med mye styrke gjennom vinteren, ispedd litt løping og svømming. På våren og sommeren er det løping ute og turer som gjelder. Trening med andre er noe jeg liker veldig godt, siden dette er mye mer forpliktende blir flere av øktene faktisk gjennomført, kvaliteten er også bedre. Her vil jeg berømme vår forsvarssjef som er et godt eksempel på å komme seg opp tidlig å få en sprek løpeøkt før frokost.

LØPETUR:
LØPETUR:

Beste triks for velferd på øvelse?

– Godt spørsmål. Nok mat og rikelig med vann. Tørre føtter er for øvrig høyt oppe på velferdslista. Et godt miljø med god stemning i troppen er det også mye velferd i! Det kan gjerne være litt krevende, men det er viktig å trives. Velferd for meg er en uformell tone ispedd mye nordnorsk humor. Det er lettere å ha det litt tøft og krevende når det er god stemning!

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker? (eller i en annen jobbsammenheng)

– Jeg har flere, husker tilbake til Strong Resolve i 2002, da gjorde det meget sterkt inntrykk å snakke med amerikanerne som skulle til Irak. De hadde en helt annen innstilling enn det vi hadde. For dem var det alvor, angrepet 11. september hadde satt dype spor. Spesielt å tenke tilbake på i dag, at de var i krig.

– En annen opplevelse var på en øvelse på et senere tidspunkt med spanske spesialstyrker. De holdt på å fryse i hjel, og deres offiserer ville ikke erkjenne at de hadde store utfordringer knyttet til å ta vare på seg under strabasiøse vinterforhold. Godt lederskap i mine øyne er å si det som det er, men som Platon sa, «Ingen er mer hatet enn han som snakker sant». Det er mye sannhet i det sitatet. Det å være oppriktig er krevende.

Hvem ville du helst delt en pose feltrasjon (FR) med og hvorfor?

– Jeg likte Elisabeth Gifstad Michelsen meget godt, og vi møttes ved en del anledninger. Jeg kunne gjerne tenke meg å bli kjent med den nye sjefen i Heimevernet, Frode Ommundsen. Jeg har nemlig noen kreative ideer til vår «HV modus operandi». Jeg mener at Heimevernet har glemt noe av sin egenart, og kanskje blitt litt mye påvirket av tankegodset fra Hæren.

– Nye tanker er noe jeg er glad i, både i militær oppdragsløsning og i mitt sivile virke. Jeg er sikker på at Heimevernets nye sjef ville funnet det interessant. Om vi får tak i en årgangs-FR, fra da den bare het Drytech og nærmest kun var å få i «torsk i hvit saus» hadde det vært å foretrekke. Mye var bedre før. Håper måltidet kan komplementeres med god drikke.

Smartklokke – yay or nay?

– Selvfølgelig, fysiologiske data har lenge interessert meg! Nå er det Oura-ring og Garmin Fenix 6 som gjelder. Her er jeg opptatt av å av å forstå data slik at effekten av aktiviteter, trening, ernæring, søvn, hvile og stress kan optimaliseres for best mulig helse og derav best mulige prestasjoner kognitivt og fysisk. Her er jeg jo også litt inhabil siden selskapet jeg er med på å drive i min sivile jobb, faktisk har oppnådd svært stor suksess med å tilby kompetanse, struktur, omtanke og mestring gjennom plattformen vi har laget.

– Fysiologiske data hjelper oss med å være i balanse. Det er når vi er i god balanse at våre beslutninger er best, da resonnerer vi godt, vi er kreative og intuisjonen er tydeligere for oss. Dette er av avgjørende betydning i militære operasjoner. Innsikt i fysiologiske data gjør det lettere å følge med på adaptasjon, progresjon og restitusjon. Dette har holdt meg selv i god form, andres data og også kunne lettet min jobb som både trener og digital helseveileder.

– Nå bruker jeg smartklokken til å optimalisere forberedelsen til fysiske tester med troppen. Vi har noen skikkelige «O2-snappere» og et par soldater med bra fysikk på både styrke og kondisjon. Jeg har brukt sommeren på å komme litt i form, så ser jeg ser fram til å konkurrere litt med ungdommene.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– I mine øyne er det flere utfordringer. I min funksjon i Heimevernet er jeg spesielt opptatt av å få tak i de riktige folkene og gi dem de beste forutsetninger for å løse oppdrag. Jeg er ny i jobben som troppsjef så jeg har enda ikke full oversikt.

– Jeg har et solid førsteinntrykk og er spesielt fornøyd med holdningene og den fysiske kapasiteten på individnivå. Miljøet synes å være meget bra, så jeg opplever at jeg har kommet til dekket bord. Om du leser dette og har litt skarp bakgrunn er du hjertelig velkommen på opptak hos oss i jegertroppen.

– For Forsvaret generelt så tenker jeg at samvirke er en utfordring, litt satt på spissen, så har vi strengt tatt samme oppdrag, men litt mye kall det uavklarte roller og litt manglende kompetanse på samvirke. Jeg har uansett roen på at vi vil samvirke godt når det virkelig smeller. Jeg er av den helt klare oppfatning at det er få av oss som ser for seg å bli styrt fra Moskva med russisk som førstespråk.

– Jeg har troen på at vi i totalforsvaret har enorme ressurser. Jeg tenker at vi som land og folk lærte mye av pandemien. Svært mange organer, virksomheter, organisasjoner og individer fikk styrket kompetansen på krisehåndtering. En del av den lærdommen kan trolig hentes fram i neste krig.

– En stor utfordring i overnevnte er å forstå nåsituasjonen godt slik at vi kan løse framtidige krigsscenario med kløkt og best mulig. Jeg tenker på at vi i Heimevernet må gå en ny runde for å definere, forstå og forberede oss på vår dimensjonerende trussel, vår fiende. Lærdommen fra Ukraina begynner å bli ganske så omfattende og jeg ser fram til å oppdatere meg på de neste rapportene.

NORD-NORGE: Rolf-Harald Haugen jobber i Tromsø-bedriften Abel Technologies.
NORD-NORGE: Rolf-Harald Haugen jobber i Tromsø-bedriften Abel Technologies.
SVALBARD: Rolf-Harald Haugen kjørte snøskuter fra Longyearbyen til Barentsburg, den russiske gruvebyen på Svalbard.
SVALBARD: Rolf-Harald Haugen kjørte snøskuter fra Longyearbyen til Barentsburg, den russiske gruvebyen på Svalbard.
Powered by Labrador CMS