Morgendrillen

PENSKO: Ingen ville trodd viseadmiral Elisabeth Natvig hvis hun sa at hun brukte feltstøvler på jobb.

Sjef Forsvarsstaben vil helst ta en FR sammen med sjef Panserbataljonen, for å høre hva han gjør for å hindre mobbing

På vei til et Nato-møte i utlandet, ble Elisabeth Natvig umildt dyttet inn i en trang, varm buss sammen med lokalbefolkningen og kjørt av gårde til en feil del av terminalen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

Navn: Elisabeth Natvig

Alder: 61

Yrke: Sjef Forsvarsstaben

Sted: Oslo

– Alarmen går 05.45, da trykker jeg på slumreknappen minst én gang for mye før jeg sjekker nyhetene – i håp om at det kanskje har skjedd noe som gjør at jeg bør holde sengen (det har ikke skjedd hittil). Så etter en rask sjekk av at jeg kan bevege armer og ben er det ingen unnskyldninger igjen, og det er bare å komme seg opp av sengen.

– Hva er det første du gjør?

– Da bærer det rett i dusjen, på med uniformen og så lager jeg verdens kjedeligste matpakke som spises etter en times tid på jobb.

– Når starter arbeidet?

– Jeg er vanligvis på jobben cirka 07.00.

– Pensko eller feltstøvler?

– Haha, hadde jeg sagt feltstøvler hadde ingen trodd meg. Nei, her går det i pensko og kontorantrekk.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Hvis jeg må velge må det bli pumpe jern, jeg er ikke bygget for maraton. Men helst går jeg tur med hundene mine.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– De fleste av mine øvelser har foregått om bord på fartøy eller i stab – så det må bli frisk luft for min del.

– Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Rareste kulturkrasj har ikke hendt meg på øvelse, men da jeg var på vei til et Nato-møte i utlandet for noen år siden. Vi landet med rutefly, og de som skulle på Nato-møtet ble henvist til én buss og lokalbefolkningen til en annen. Til tross for mine gjentatte protester ble jeg nokså umildt dyttet inn i en trang, varm buss sammen med lokalbefolkningen og kjørt av gårde til en annen del av terminalen. De var ganske flaue da de fant meg igjen. Fremdeles litt igjen til verden er likestilt.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Jeg ville delt en FR med min tidligere militærassistent Lars Jansen som er sjef for Panserbataljonen. For det første ville jeg forsikret meg om at han ikke har blitt indoktrinert av Hæren (har en mistanke om det), og har glemt det han har lært i Forsvarsstaben om helhet. Dessuten vil jeg vite hvilke tiltak som er iverksatt, og hva som er oppnådd for å hindre mobbing og seksuell trakassering i hans avdeling. På dette området kan vi ta så mange beslutninger vi orker sentralt, men det skjer ingenting før det følges opp ute ved avdeling.

– Smartklokke – yay or nay?

– Nay, har aldri brukt klokke. Yay fordi jeg heier på å ta i bruk ny teknologi som gjør at vi kan endre måten vi jobber på.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– En stor utfordring for oss som for resten av verden er klimaendringene. For Forsvaret har denne saken flere sider som vi må håndtere i det daglige og i utviklingen av Forsvaret. Det får sikkerhetspolitiske konsekvenser som følge av ressursknapphet, potensiale for konflikter og migrasjon. Vi får utvidede operasjonsområder, og ikke minst er vi nødt til å iverksette tiltak som gjør at vi bidrar substansielt til å redusere vårt klimaavtrykk.

Powered by Labrador CMS