Meninger
Kampen for veteranloven begynner nå
Stortingsvalget kan avgjøre om veteranloven blir et løft eller fiasko. Rødt krever en
veteranlov som bedrer og lovfester veteranenes rettigheter.
INGEN GARANTIER: Vi kan absolutt ikke ta for gitt at det blir vedtatt en veteranlov som svarer til forventningene, skriver Bjørnar Moxnes.
Foto: Hedvig Idås, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
27. mai ble det klart at et enstemmig Storting sluttet seg til Rødts forslag om å innføre en veteranlov i Norge. Regjeringa fikk en klar marsjordre om å legge fram et forslag til veteranlov for Stortinget, og det må skje i neste stortingsperiode. Valget på mandag vil avgjøre hvem som får hånden på rattet når Stortinget til slutt bestemmer hvordan veteranloven skal se ut.
Rødts veteranpolitikk er klar. Når statens myndigheter vedtar at norske soldater skal delta i krig eller krigsliknende situasjoner, er det myndighetenes plikt å sørge for god ivaretakelse av soldatene i etterkant, særlig de som ofrer aller mest og deres pårørende.
Rødt mener en norsk veteranlov må lovfeste statens forpliktelser til veteranene og deres pårørende og etterlatte i form av blant annet erstatning og kompensasjon for fysiske og psykiske skader og uførhet og helsehjelp, samt andre nødvendige tjenester.
Grunn til bekymring
Veteranloven må sikre tilrettelegging for at også skadde veteraner kan være en ressurs for både Forsvaret og sivil sektor. Det må bli slutt på ansvarspulveriseringen mellom stat og kommune og ryddes opp i det uoversiktlige regelverket slik at både veteraner og nærstående kan forstå det og bruke det etter hensikten. Ikke minst er det avgjørende at uretten som er begått mot alt for mange norske veteraner som ble skadd under deltakelse i utenlandsoperasjoner, blir rettet opp.
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, der Norge gjennom forsvarsforliket har gått inn for en kraftig styrking av den nasjonale forsvarsevnen, er det dessuten viktigere enn på lenge å sikre at de som skal inn i Forsvaret og i ytterste konsekvens risikerer liv og helse for å forsvare landet, har et godt sikkerhetsnett. Vi forventer også at veteranmiljøet, ikke minst veteranorganisasjonene involveres og lyttes til av utvalget som skal utarbeide forslag til veteranlov.
Under behandlingen av Rødts forslagspakke om å styrke og lovfeste veteranenes rettigheter i vår, kom det imidlertid også signaler som gir grunn til bekymring og som viser at vi absolutt ikke kan ta for gitt at det blir vedtatt en veteranlov som svarer til forventningene.
I regjeringas svar til utenriks- og forsvarskomiteen om Rødts forslagspakke, advarte nemlig forsvarsminister Tore O. Sandvik mot at det å innføre en veteranlov i Norge kunne være uheldig.
Bevisbyrde
Når Rødt likevel fikk enstemmig flertall for å starte arbeidet med en veteranlov, må vi, i tillegg til alle partiene som endte opp med å støtte forslaget vårt, også takke de som sto på fra utsiden. Uten støtten fra ildsjeler i veteranmiljøet, veteranorganisasjonene NVIO og SIOPS og arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret, BFO, NOF og NROF er det tvilsomt om dette gjennomslaget hadde vært mulig.
Like bekymringsfullt er det at forsvarsministeren heller ikke ga støtte til Rødts forslag om å innføre et såkalt formodningsprinsipp etter dansk modell i erstatningsreglene for psykisk skadde veteraner. Forslaget går ut på at når en veteran har medisinsk spesialisterklæring som fastslår årsakssammenheng mellom uførhet og hendelser eller belastning i krig, og staten likevel ønsker å nekte erstatning, så flyttes bevisbyrden fra veteranen til staten.
Dette er helt nødvendig fordi Statens Pensjonskasse og klagenemnda dessverre fortsetter å praktisere erstatningsreglene i veteranens disfavør, selv etter at Stortinget i 2020 vedtok Rødts forslag om endre erstatningsreglene nettopp for å unngå at veteraner med slik spesialisterklæring skal nektes erstatning.
Rødt foreslo samtidig at også soldater som på oppdrag for norske myndigheter skades i krig eller krigslignende situasjoner i Norge eller på alliert territorium, skal få et like godt sikkerhetsnett i form av rett til erstatning og kompensasjon som soldater som deltar i internasjonale operasjoner utenfor alliert territorium, noe som ikke er tilfelle med dagens regelverk. Heller ikke dette fikk støtte av forsvarsministeren.
Ingen garanti
Av de fire tiltakene Rødt foreslo var det bare forslaget om veteranlov som ble vedtatt. Vi har med andre ord ingen garanti for at arbeidet for veteranlov som nå er satt i gang ender med en godt nok resultat. Veteranloven kan bli et historisk løft for ivaretakelsen av veteraner i Norge, slik Rødt har til hensikt. Men i verste fall kan den også bli et gedigent mageplask, et dokument med fine ord, men liten praktisk betydning, av typen vi dessverre har sett før i historien om norsk veteranpolitikk.
Heldigvis kan velgerne allerede førstkommende mandag gi et avgjørende bidrag for å sikre en lov som innfrir forventningene om et historisk løft. For det er ikke regjeringa, men de folkevalgte som i neste stortingsperiode vil ha det siste ordet og bestemme hvordan Norges første veteranlov skal se ut.
Behandlingen av Rødts forslagspakke etterlot mange ubesvarte spørsmål om hva de andre partiene ønsker å fylle den nye veteranloven med og ingen ting er avgjort ennå. Rødt har imidlertid kjempet for veteranenes rettigheter så lenge vi har vært representert på Stortinget.
Med vedtaket av Rødts forslagspakke om erstatningsreglene i 2020, som SIOPS kalte et historisk gjennomslag og gjennomslaget for veteranlov i år, viste vi at når vi har veteranmiljøet og arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret i ryggen, kan vi få gjennom viktige seire i veteranpolitikken. En ting er i hvert fall helt sikkert. En stemme til Rødt er en stemme for å styrke veteranenes rettigheter.
Nå står kampen om å få til en veteranlov som retter opp uretten begått mot veteraner fra tidligere utenlandsoperasjoner, og som sikrer at denne uretten ikke gjentas mot de neste som sendes i strid, enten det er ute eller hjemme. Får vi nok styrke av velgerne er det målet innen rekkevidde.
