Sviktende ivaretakelse av norske FN-veteraner

Forsvarsdepartementet unnlot i flere tiår å informere tidligere norske FN-soldater om en særskilt erstatningsordning. 

SIOPS foreslår flere endringer til dagens ordning for å styrke rettighetsvernet til utenlandsveteranene. Tausheten fra ansvarlige myndigheter har vært en belastning for flere FN-veteraner, og spesielt for deres nærmeste og etterlatte.

Manglende informasjon 

Norske militære veteraner som har blitt skadet fysisk eller psykisk i utenlandsoppdrag i regi av FN, samt etterlatte etter falne FN-soldater, har mulighet til å søke på en særskilt erstatningsordning, FN-erstatningen.

I Norge har erstatningsordningen vært preget av mange vonde historier, og lange kamper for rettferdighet for den enkelte FN-veteran. Mange FN-veteraner har gitt opp i løpet av krevende saksprosesser.

Reportasje

Jakten på historien

Regjeringen ved Forsvarsdepartementet kommuniserte tidligere at de ikke kjente til denne erstatningsordningen før våren 2019. 

Pressen kartla tilbake i 2022 at Forsvarsdepartementet og deler av Forsvaret i realiteten hadde visst om ordningen siden 1990-tallet, da den var innrettet som en refusjonsordning for medlemsstatene i FN. 

Erstatningsordningen ble benyttet allerede i 1993. Forsvarsdepartementet hadde unnlatt å informere offentlig om erstatningsordningen i over flere tiår. 

Dette er ingen nyhetsaktuell henvisning, men har det offisielle Norge innrømmet sine feil overfor skadde FN-veteraner, og for deres nærstående?

Manglende informasjon fra Forsvarsdepartementet har vært belastende og svært frustrerende for flere i det norske veteranmiljøet. Regjeringen med forsvarsministeren i spissen har aldri konkret beklaget denne kritikkverdige tausheten.

Skadde FN-veteraner som har søkt erstatning har møtt et samlet system med lang saksbehandlingstid, og manglende klageadgang. Selv har ansvarlige politikere, som tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram, uttalt i Stortinget at Forsvarsdepartementet på daværende tidspunkt hadde innført flere tiltak for å forbedre og effektivisere saksbehandlingsrutinene internt. 

SIOPS er spørrende til hvordan saksbehandlingen har blitt forbedret gjennom de siste år? Har Forsvarsdepartementet nok ressurser til å håndtere og forberede søknader om FN-erstatning i dag?

Behov for endringer

Situasjonen med lang behandlingstid i sakene om FN-erstatning, har SIOPS og flere veteranorganisasjoner påpekt og problematisert i lang tid. SIOPS oppfordrer til at Forsvarsdepartementet og Norges FN-delegasjon, tar opp problemstillingen om saksbehandlingstiden med relevante beslutningstakere i FN. 

Hva har dagens og tidligere regjeringer gjort for å legge forholdene best til rette for skadde FN-veteraner?

MENINGER

Styrk rettssikkerheten for skadde utenlandsveteraner

SIOPS går inn for at skadde FN-veteraner som søker om erstatning tilbys dekket advokatbistand. Dette vil ytterligere avlaste skadde FN-veteraner i en ofte vanskelig og komplisert livssituasjon, og vil bidra til å utjevne maktgapet mellom enkeltveteranen og systemet i prosessene.

Videre ivaretas FN-veteranenes rettssikkerhet bedre om FN etablerer en særskilt klageordning, da erstatningssakene kan vurderes på nytt av en uavhengig klageinstans. Klageordningen vil redusere behovet for videre rettslige prosesser mot Forsvarsdepartementet og eller FN, samt styrke tilliten til FN-systemet og norske myndigheter. 

For å ikke skape usikkerhet og tvil i saksprosessene, går samtidig SIOPS inn for at den enkelte FN-veteran forholder seg til en konkret saksbehandler i Forsvarsdepartementet.

SIOPS arbeider for at de kvinner og menn som sendes ut til FN-misjoner, ivaretas på en god, ryddig og verdig måte etter tjenesten for fellesskapet. En tjeneste for norsk og internasjonal sikkerhet. Skadde utenlandsveteraner og deres nærstående skal bli møtt av et offentlig system med forståelse og respekt, dette må våre politikere sørge for.

LES OGSÅ:

Reportasje

Jakten på de døde

setermoen

Vill jakt med stjålet panservogn

Politikk

Stortinget stemte for veteranlov