Kadett Espedal anbefaler varmeposer og ansiktsmaske for å sikre velferd på øvelse

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Med bare 300 meter mellom køyesengen og klasserommet, står jeg på vinterstid opp 07:35. Jeg har da mer enn god nok tid til skolestart 08:00. Men nå når måkene har begynt å melde sin ankomst på Sjøkrigsskolen står jeg som regel opp, ganske ufrivillig, rundt 07:00 til høylytt måkeskrik.

Hva er det første du gjør?

– Etter jeg har klart å komme meg opp av sengen er det som regel rett inn på badet for å gjøre meg klar. Deretter er det enten frokost i messen, eller rester fra gårsdagens kvelds til frokost på rommet. Uavhengig av hva som velges blir det uansett en kaffe for å komme meg igjennom første time med undervisning.

Når starter arbeidet?

– Skoledagen begynner egentlig 08:00. Mentalt er jeg nok ikke helt til stede før nærmere 09:00.

Pensko eller feltstøvler?

– Jeg har et ganske anstrengt forhold til penskoene, da bena mine ikke er så glad i høye hæler, og lissene til de lave T1 skoene mer eller mindre løsner bare jeg ser på dem. Med det i betraktning blir det de inngåtte feltstøvlene som passer til alt.

Pumpe jern eller løpe maraton?

– Som tidligere kampsportsutøver, har jeg verken løpt så særlig mye langdistanse eller pumpet så mye jern. Det som heller har vært prioritert er kroppsvektstrening, fjellturer eller intervalltrening. Men av disse alternativene sitter det lengst inne å løpe maraton. Derfor hadde jeg nok valgt å pumpe jern.

Beste triks for velferd på øvelse?

– På min forrige øvelse skulle vi ferdes mye på sjøen i småbåter i månedsskiftet november/desember – kanskje de sureste månedene i Bergensområdet. For meg som blir ganske kald på både hender og tær, ble det en suksesshistorie å ta med seg varmeposer som jeg kunne ha nede i skoene og i hanskene. I tillegg var de kokbare, så det eneste jeg trengte å gjøre var å koke dem med vann mens jeg satt fyringsvakt. Det er utrolig hvor mye bedre man har det når man klarer å holde på varmen!

– På en annen side har jeg en kvinnelig medkadett som tok med seg ansiktsmasker på seilas en gang. Hun presterte å overtale samtlige maskinister til å ta seg en spa-dag nede i maskinrom. Uten å ha sagt det ordrett, var det ganske synlig at de også synes dette var velferd på seilas. Absolutt noe jeg skal videreføre når jeg kommer meg ut i avdeling.

Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Med mine snart tre år i Forsvaret, der store deler har vært preget av koronarestriksjoner, har jeg dessverre ikke opplevd noen særlige kulturforskjeller på øvelse med andre lands styrker. Jeg husker imidlertid da vi var i USA med KNM Statsraad Lehmkuhl. Det var utrolig interessant å se hvordan de sivile forholdt seg til oss militære. I Norge føler jeg det er et mer avslappet forhold mellom sivile og militære, mens jeg der borte opplevde å nærmest bli forgudet. For eksempel var det enormt mange som stadig ville bort og ta bilder, slå av en prat eller takke for tjenesten mens man sto langgangsvakt for seilskuten.

Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Jeg kunne tenke meg å ta med en FR med min sivile jentegjeng, slik at de får et fint innblikk i Forsvarets delikatesser.

Smartklokke – yay or nay?

– Til tross for at jeg er en del av generasjonen som har vokst opp med det teknologiske, så er jeg ganske så glad i det analoge. Det må nok bli naaay. Er ikke så motiverende med en smartklokke som konstant kaller meg stresset selv om jeg selv mener jeg har oppnådd hvilepuls og indre ro.

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Hvis man skal se på det fra en kadetts perspektiv er det alltids en utfordring når det kommer til plikter og rettigheter. Det kan sies at OMT (ordning for militært tilsatte) kom litt vel fort, noe som kadetter på ny ordning lenge har måttet føle på.

– Med en ufullstendig personellkategori og kontrakter som ikke har vært tilfredsstillende, har det til tider vært en frustrerende kadetthverdag preget av usikkerhet. Selv om vi er langt mer på vei enn det vi var når jeg startet i 2019, er det fremdeles en vei å gå før dette er på plass.

– For å dra det over i det store Forsvaret så er det et kjent fenomen at usikkerhet er slitsomt. En interessant diskusjon kan dermed være om denne kadettusikkerheten vi har følt på har ført til mer robuste offiserer eller ikke, når vi snart går ut i tjeneste.