Meninger
Dette er status med lønns- og insentivprosjektet
Vi må utvikle rammebetingelsene for dem som skal løse oppdragene.
PERSONELL: Illustrasjonsfoto fra da Finnmarksbrigaden markerte tre nye avdelinger med oppstilling i Porsangmoen leir tidligere i år.
Foto: Heine Sandvik Brekke, Forsvarets forum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Listen av kronikkforfattere finner du nederst i innlegget.
Lønns- og insentivprosjektet har over flere år arbeidet med å utvikle løsninger som bedre skal ivareta forsvarssektorens personell og kompetanse for fremtiden.
I Forsvarets forum i november 2023 skrev vi: Skal vi beholde personell og kompetanse, trenger vi større forutsigbarhet for den enkelte, et enklere regelverk og en mer fleksibel arbeidsplass.
Mye har skjedd siden den gang. Samtidig står den grunnleggende problemforståelsen fast. Forsvaret skal fortsette å vokse betydelig.
Det gjør evnen til å rekruttere, utvikle og ikke minst beholde kompetent personell enda viktigere.
Vi må utvikle rammebetingelsene for dem som skal løse oppdragene. Det er derfor viktig at partene over tid har klart å etablere og opprettholde en bred enighet – ikke bare om utfordringene, men også om retningen videre.
Fra problemforståelse til mulighetsrom
Da Lønns- og insentivprosjektet avsluttet utredningsfasen våren 2024, var partene enige om et mulighetsrom for videre utvikling innen tre hovedområder: 1) arbeidstid og godtgjøring, 2) avtaleverk, styring og forvaltning, samt 3) geografisk mobilitet og kompetanse.
Målet er bedre balanse mellom arbeidstid og -vern, at systemet er helhetlig og fleksibelt, enklere å forstå og forvalte, legger til rette for kompetansemobilitet og sikrer en bedre sammenheng mellom inntekt og pensjon.
Det handler om hvordan Forsvaret skal lykkes med forsvarsløftet. Behovet for kompetanse øker i tråd med utviklingen av Forsvaret.
Samtidig har forventningene til forutsigbarhet, jobb-hjem-balanse og fleksibilitet i arbeidslivet endret seg.
Forsvaret vil alltid stille særlige krav til sine ansatte. Nettopp derfor må vi være særlig gode på å skape rammer som gjør det mulig å stå i disse kravene over tid.
Endringene er i gang, men er ikke i mål
Etter 2024 har arbeidet gått fra utredning til implementering. Flere av anbefalingene er omsatt til konkrete tiltak. Forsvaret har blant annet innført en felles lønnspolitikk, startet en omfattende opprydding og forenkling i avtaleverket og gjennomført tiltak knyttet til geografisk mobilitet og fleksibel arbeidsplass.
Områdetillegg er etablert ved utvalgte tjenestesteder i nord, bolig- og kvartersituasjonen vil forbedres og mange flere vil få mulighet til å jobbe mer fleksibelt, et viktig grep for personell i midtsjiktet.
Vi har også prøvd ut lengre planhorisont for arbeidstid. Erfaringene viser at bedre planlegging og tidligere binding av arbeidsplaner kan gi personellet større forutsigbarhet. Forutsigbarhet handler om muligheten til å kombinere tjenesten med et liv utenfor Forsvaret – og dermed også om vår evne til å beholde kompetansen vi trenger.
Samtidig har disse tiltakene vært nettopp det: viktige steg på veien. De erstatter ikke behovet for å se helhetlig på hvordan arbeidstid og godtgjøring skal innrettes i fremtiden.
En viktig avklaring om pensjon
Pensjon har lenge vært en avgjørende del av dette bildet. Avklaringene som kom i juni 2026 etter Høyesteretts behandling av spørsmålet om pensjonsgivende variable tillegg, representerer derfor en viktig milepæl.
En større del av inntekten til mange ansatte skal nå inngå i pensjonsgrunnlaget, og de fleste tilleggene i Arbeidstidsavtalen for Forsvaret vil kunne bli pensjonsgivende.
Det betyr ikke at pensjonssaken er ferdig. Det gjenstår et omfattende arbeid med blant annet innrapportering.
Først når innrapportering har kommet ordentlig i gang, er partene enige om at vi kan komme videre med utviklingen av arbeidstids- og godtgjøringssystemet.
Et felles prøveprosjekt
Representanter fra sentrale myndigheter, arbeidsgiversiden i Forsvaret, arbeidstakerorganisasjonene, forsvarsgrenene og relevante fagmiljøer møttes 17. august i et seminar for å diskutere dette temaet.
Seminaret viste verdien av at ulike perspektiver møtes rundt samme bord. Det viktige nå er å omsette denne enigheten til faktisk fremgang og teste forutsetningene vi i prinsippet har vært enige om lenge.
Det eksisterende systemet, inkludert arbeidstidsavtalen for Forsvaret (ATF), har tjent forsvarssektoren godt og er utviklet over lang tid for å ivareta en gruppe ansatte med høy arbeidsbelastning og betydelige nødvendige unntak fra vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Da blir det viktig å utvikle arbeidstidsordningene i partssamarbeidet slik at de understøtter operativ evne og fleksibilitet, gir økt forutsigbarhet i arbeidstid og inntekt, samt bedre balanse mellom jobb og fritid.
Samtidig må systemet være forståelig, håndterbart og mulig å forvalte.
Ordningene må kunne støtte forskjellige operasjonsmønstre og aktiviteter i hele Forsvaret, ikke bare de avdelingene vi tester først. Så snart som mulig ønsker vi derfor å prøve ut nye modeller for arbeidstid og godtgjøring.
Det vil være et viktig steg fra enighet om retningen til utprøving i praksis og gi oss kunnskapen vi trenger. Vi jobber i fellesskap for å komme i gang med dette i 2027.
Styringsgruppen i lønns- og insentivprosjektet
Ingrid M. Gjerde (leder), generalløytnant, sjef Forsvarsstaben
Cecilie B. Heuch, HR-direktør, Forsvarsstaben
Svenn Egil Grøtte, sjef Forsvarets personell- og vernepliktssenter
Staale I. Reiten, forbundsleder NOF
Lars Omberg, nestleder BFO
Anders Barman Stenberg, generalsekretær KOL
Eivind Olsen, leder Parat Forsvar
Stig Are Henstein, styremedlem og medlem av tariffutvalget NITO Forsvaret
Rune Bjørseth, leder NTL Forsvar
Berit Harstad Gilljam, representant for Tekna forsvarssektoren
Kjartan Øygarden, hovedtillitsvalgt UNIO
Sigurd Myrvoll, tillitsvalgt Fellesforbundet