Nyheter
Ordførere krever grep etter rapport: – Som å rope i en tom kirke
Forskere foreslår flere tiltak for forsvarskommunene og Forsvaret. Målselv-ordføreren mener rapporten slår inn åpne dører, mens Bardu-ordføreren etterlyser tydeligere svar.
Målselv-ordfører Martin Nymo er glad for at sluttrapporten om prosjektet Pilot Forsvarskommune nå er klar. Han mener rapporten er et godt grunnlag for at politikerne skal kunne handle riktig.
– Men det er klart, denne rapporten slår inn noen åpne dører. Dette er ting vi i forsvarskommunene har sagt i mange år. Vi har store forventninger nå.
Attraktive kommuner
I 2024 ba Kommunal- og distriktsdepartementet og Forsvarsdepartementet Distriktssenteret, som hjelper kommuner med stedsutvikling, om å sette i gang Pilot forsvarskommune.
Det overordnede målet for prosjektet var å belyse hvordan Forsvaret og kommuner kan samarbeide om å utvikle attraktive bostedskommuner.
Forsvarets forum og Kommunal Rapport har tidligere skrevet om kommunenes store utfordringer i møte med forsvarsløftet.
Ifølge ordfører Nymo har kommunen ikke vært like aktiv i prosjektet, fordi de allerede visste hva som skal til for at flere forsvarsansatte bosetter seg i kommunen.
– Det handler om attraktive arbeidsplasser, aktivitetstilbud, boliger og at man får en god følelse av å bo her. Så når forskerne skriver det i rapporten, så er ikke det noe nytt, sier Nymo.
Han mener likevel at rapporten er god, og setter pris på at noen ser vitenskapelig på kommunenes utfordringer. Nymo er tydelig på at forskernes konklusjoner treffer.
– Håper det blir full pott
Ordføreren er tydelig på at kommunen har et ansvar de også.
– Vi må tidlig informere om hva slags muligheter vi har her. Vi må sette ned ressurser, bruke de folkene vi har og jobbe med dette aktivt.
Et mål er at flere forsvarsansatte skal bosette seg i de nordlige forsvarskommunene, og forskerne ber departementet om å vurdere om Husbankens virkemidler og rammer er gode nok.
– Jeg håper det blir full pott, sier Nymo mens han humrer og fortsetter:
– Nei da, men vi mener Husbanken må steppe opp. Når forsvarsansatte må bo på kaserner, da er vi ute å kjøre. Du blir ikke lenge i Forsvaret om du må bo lenge der altså, kommenterer han.
At forskerne mener forsvarskommunene burde få et eget vertskommunetilskudd, slik som kommuner med fengsler får, mener Nymo er helt riktig.
– Vi vet at vi har mange forsvarsfolk som ikke skatter til kommunen. Da går vi glipp av mye penger. Jeg mener ikke at vi som forsvarskommune skal få masse penger, men vi burde få noe som kan matche belastningen på tjenestetilbudet.
Nymo har store forventninger til at politikerne handler.
– Nå må ting skje fort. Nå er det kritisk.
– Tynn rapport
Ordfører i Bardu, Toralf Heimdal, holder ikke tilbake i sin kritikk av rapporten da vi ringer.
– Nå sier jeg bare det jeg mener. Den er litt tynn, denne rapporten, sier Heimdal.
Ordføreren hadde håpet på flere, klarere anbefalinger. Han mener likevel at deler av rapporten fungerer som et bra kunnskapsgrunnlag.
Heimdal understreker at det er bra at forskere retter oppmerksomheten mot forsvarskommunenes utfordringer.
Ordføreren i hærkommunen reagerer på flere ting. Heimdal mener forskerne ikke har reflektert nok om andelen forsvarsansatte i de respektive kommunene.
Heimdal hevder at Forsvarets tilstedeværelse slår ut annerledes i Bardu enn Sør-Varanger fordi hans kommune har 1200 forsvarsansatte blant nærmere 4000 innbyggere.
– De negative økonomiske konsekvensene det har for kommunen, er jo da forsterket ti ganger i Bardu enn i Sør-Varanger, hevder Heimdal.
Kommunal Rapport og Forsvarets forum har tidligere skrevet om Heimdals bekymringer knyttet til forsvarsfolk i kommunen. Han mener at kommunen går glipp av mye penger fordi mange ikke har meldt flytting, slik loven krever.
– Vi må sørge for helsetilbud til samtlige forsvarsansatte, sannsynligvis nærmere 700 som ikke betaler skatt til kommunen. Og det kan jeg love deg ikke er billig, sier Heimdal.
– Vår lille bønn
Det er vanskelig å slå fast hvor stort problemet er. En kartlegging fra i fjor høst viser at 451 forsvarsansatte med tjenestested i Bardu er bostedsregistrert i en annen kommune.
Personer med pendlerstatus i Forsvaret er ikke inkludert i tallene. Dagpendlere må ikke melde flytting og kan være representert i tallene.
Heimdal reagerer på at forskerne ikke har kommet med anbefalinger for å få bukt med pendlerutfordringene.
– Det burde vært en anbefaling om at pendling ikke skal være mer lønnsomt enn bosetning. Her er rapporten svak, sier Heimdal.
Rapporten slår fast at virkningen av lokale tiltak kan begrenses, dersom forsvarssektorens ordninger gjør pendling mer attraktivt enn bosetting.
Heimdal reagerer også på at forskerne anbefaler forsvarskommunene å opprette tilflytterpakker for medflyttere.
– De pakkene var vår idé. Og det gjorde vi kun fordi statens egne insentiver for flytting er altfor dårlige. Tilflytterpakken er vår stakkarslige lille bønn: vær så snill, bli en del av samfunnet vårt, sier han og fortsetter:
– Det er som å rope inn i en tom kirke altså, sier han.
– Forskerne anbefaler et eget vertskommunetilskudd. Ville ikke det hjulpet?
– Ja, selvfølgelig. Da hadde det ikke vært så nøye for oss om forsvarsansatte bosetter seg eller ikke, kommenterer Heimdal.
Men han tror likevel ikke et vertskommunetilskudd løser alt.
Ordfører Heimdal går inn på et lengre resonnement om at forsvarsansatte som bor i kaserner føler bosituasjonen er midlertidig, at boligmarkedet i regionen er for dårlig og at det ikke er jobber for medflyttere. Sistnevnte kunne vært løst ved å desentralisere statlige arbeidsplasser.
Han forventer nå at forsvarsminister Tore O. Sandvik og kommunalminister Bjørnar Skjæran tar grep. Blant annet foreslår han bedre lønnsinsentiver for forsvarsansatte som bosetter seg i nærheten av tjenestestedet.
Dessuten vil han ha nedskriving av boliglån for de som bor i en forsvarskommune.
Statsrådene svarer
Kommunal Rapport og Forsvarets forum har stilt en rekke spørsmål til kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) om anbefalingene i rapporten.
Du kan se våre spørsmål til statsrådene i faktaboksen:
Forsvarsminister Sandvik mener pilotprosjektet gir departementet svært god innsikt i utfordringer og muligheter i samarbeidet mellom kommunene og forsvarssektoren.
– En naturlig del av oppfølgingen blir å vurdere anbefalingene som Oxford her kommer med, og derigjennom hva staten i stort og forsvarssektoren kan bidra med.
Han vil likevel ikke si noe konkret om hva forsvarsdepartementet gjør med anbefalingene.
– Nå har vi nettopp mottatt rapporten, så jeg vil ikke forskuttere hvilke anbefalinger vi skal gå videre med. Men dette er noe vi jobber tett sammen med KDD om, og det er høyt prioritert i begge departementer.
Skjæran skriver i en e-post at sluttrapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunaldepartementet.
– Den viser hvilke utfordringer forsvarskommunene står overfor, og hvordan kommunene, forsvarssektoren og andre aktører kan samarbeide bedre for å håndtere disse.
Videre skriver kommunalministeren at departementet vil fortsette å samarbeide tett for at forsvarssatsingen skal føre til både sterkere forsvar og sterkere lokalsamfunn.
– Vi vil legge til rette for et tett og systematisk samarbeid mellom kommuner og forsvarssektoren, og vil vurdere hvordan staten og forsvarssektoren kan følge opp anbefalingene i rapporten.
