Grensevokterne

– Når man står her og ser utover, så virker alt så rolig og fredfullt.

Landskapet er majestetisk i Lappland, nord i Finland. Naturen er dekket i snø så langt øyet kan se, omgitt av store skogsområder og fjellandskap.

Mannskap fra den finske grensevakten nyter stillheten et øyeblikk fra et utsiktstårn pakket inn i is. Fra den lille vakthytta på fjelltoppen har de 365 graders utsikt. 

Landskapet blir delt i to av en rett linje i skogen. Det markerer grensen mellom Finland og Russland. Halvparten av naturen som er synlig fra tårnet tilhører Finlands største trussel. 

– Selv om vi nyter den vakre utsikten og alt ser så harmonisk ut, så glemmer vi ikke at det er krig i Ukraina. Den dystre situasjonen ligger alltid i bakhodet, sier Mikko Kauppila. 

Helt stengt 

Kauppila er nestkommanderende i Lappland grensevaktdistrikt. De har ansvaret for den nordre delen av grensen til Russland, som utgjør 380 av den 1340 kilometer lange grensen mellom landene. 

Med snøscooter tar det rundt seks til sju timer til den finsk-russiske grensen møter Norge. 

I opptråkket snøscooterspor kjører vakter opp og ned langs grensen for å følge med. Det er en blanding av forsvar og politi som vokter grensen, men de følger militær kodeks. 

Det er spesielt én ting de ønsker å stanse for alt det er verdt. 

– Noen områder har større fare for å bli utsatt for ulovlig grensepassering enn andre. Det er disse stedene vi følger mest med, men hvor det er, kan vi ikke si. Men de stengte grenseovergangene er selvfølgelig viktige for oss, sier Kauppila. 

Snøscooterne stanser ved grenseovergangen på Raja-Jooseppi. Et gjerde, en port, en bom og store mengder snø som ingen har brøytet bort er blitt fysiske hindringer til det som var inngangen til Russland. 

I november 2023 var dette blant de siste grenseovergangene som Finland stengte. Både i 2015, 2016 og 2023 strømmet det på med mennesker fra Russland uten gyldige dokumenter. 

– Det startet i sørøst, og da ble grenseovergangene stengt. Fenomenet flyttet seg nordover og til slutt hit. Da valgte myndighetene å stenge denne grenseovergangen, sier Kauppila. 

Begge tilfellene skjedde relativt kort tid etter annekteringen av Krym i 2014 og fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. 

Kommunikasjonsrådgiver Kirsti Haimila i det finske forsvarsdepartementet sier at Russland har tilrettelagt for at store menneskegrupper skal prøve å komme seg over grensen for å legge press på Finland. 

– Dette fenomenet, kalt instrumentalisert migrasjon eller våpenbasert migrasjon, anses som en sikkerhetstrussel av den finske regjeringen. Ifølge grensemyndighetene er trusselen om instrumentalisert migrasjon fortsatt høy, noe som vil forsinke åpningen av grenseovergangssteder.

Nå er det umulig å komme seg over den tidligere åpne porten mellom landene. Tollstasjonen er ikke lenger bemannet, og skiltene til Russland er teipet over. 

– Det er fortsatt forstyrrelser på østgrensen, men samtidig er situasjonen rolig akkurat nå, sier Kauppila.

Avstengt grensesone 

– Nå drar vi inn i grensesonen, sier Vesa Arfmann, sjefen for grensestasjonen i Ivalo, mens han tar opp bommen. 

Grensesonen følger hele grensen til Russland og strekker seg mellom en og tre kilometer inn på finsk territorium. Bare de med jobb eller eiendom i området, eller spesiell tillatelse, kan ta seg inn i grensesonen. 

– Vi ønsker at grensen skal holdes trygg, og at mennesker ikke skal oppholde seg der. Det gjør at grensevakten kan utføre jobben sin, sier Kauppila. 

Finnene har valgt en annen tilnærming enn Norge til voktingen av grensen mot Russland. I Finnmark er det lov med fri ferdsel helt opp til grensen, folk bor bare meter unna russisk territorium og fungerer indirekte som øyne og ører for grensevakten. 

– Vi håndterer det egentlig ikke så ulikt. Det er mange som oppholder seg like utenfor grensesonen, både beboere og turister. Vi får informasjon fra disse og prøver å holde kontakten med dem, sier Kauppila. 

For å få bukt med den ulovlige grensepassering bruker Finland over fire milliarder kroner på å sette et fire og en halv meter høyt gjerde langs deler av grensen. 

Det gjelder blant annet ved den stengte grensestasjonen i Raja-Jooseppi. Det er et komplekst system med moderne overvåkingsteknologi, lys og infrarøde sensorer. Kameraene bruker kunstig intelligens til å gjenkjenne objekter. 

– Det gir oss de nødvendige verktøyene for å forhindre ulovlig migrasjon, men bidrar også til å danne situasjonsforståelse ved grensen, sier Kauppila. 

Lappland grensevaktdistrikt

• Har ansvar for grensen til Sverige i øst, Norge i nord og Russland i øst. 
• Distriktet vokter 380 kilometer av grensen til Russland. • Litt over 200 profesjonelt ansatte jobber for grensevaktdistriktet.
• Ble opprettet 21. mai 1919 etter første verdenskrig var over året før. 
• Begge grenseovergangene til Russland i distriktet i Salla og Raja-Jooseppi er stengt. I tillegg er grensevakten til stede på fire flyplasser i nordre Finland. 
• Blant de viktigste oppgavene er grensekontroll, overvåking, kontroll over territoriell integritet og oppdrag knyttet til forsvar

Beinhard vintertrening 

Nærmeste tettsted til grensestasjonen Raja-Jooseppi er Ivalo, hvor man har passert hele sentrum etter tre rundkjøringer. Her ligger det også militære fasiliteter – både for grensevakten og opplæring av soldater. 

Vi setter oss inn i en Bandvagn (også kjent som beltevogn i Hæren) og kjører fra basen og dypt inn i skogen. 

Her er det gravd ned skyttergraver i snøen. Soldater roper til hverandre på finsk og øver seg på militære fremryknings- og retrettdriller. 

19- og 20-åringer har bare vært noen uker i førstegangstjenesten før de drar ut på deres første øvelse i felt. Denne uken bærer de sekker på over 40 kilo og overnatter i telt ned mot 30 kuldegrader. 

– Det er hardt og veldig kaldt, så vi må lære oss å ta vare på hverandre. Samtidig er det en helt utrolig natur her med eventyrlige vinterforhold, sier Luukas Koivunen. 

Han er 19 år og er oppvokst i hovedstaden Helsinki. Han ønsket seg lengst mulig nord og bort fra storbylivet. Langt inne i Lappland-skogen strever han med å få varmet pasta carbonara i feltrasjon-form. 

Han får hjelp av Konsta Kiviniemi, som har ansvaret for flere av soldatene, men selv var fersk rekrutt for bare et halvt år siden. 

– Du kan se i øynene deres at de gjerne vil lære mest mulig. Nivået blir tøffere og hardere jo lenger de er i tjenesten, men de er i gode hender tross kulden, sier Kiviniemi. 

For de fleste finner varer ikke førstegangstjenesten lenger enn seks måneder. Etter det kan de fortsette med å gjøre militær karriere, som Koivunen, eller bli en del av reservestyrken. 

Soldatene som er på feltøvelse i Ivalo, får opptrening i grensevaktoppgaver og inngår i reserviststyrken der. Kanskje blir de aldri kalt inn, men plutselig kan de bli mobilisert til å bidra på østgrensen mot Russland. 

– Jeg ønsker å opprettholde nivået jeg får i verneplikten, når jeg blir reservist. Hvis jeg er nødt til å ta et våpen fatt, så er jeg klar. Jeg er stolt av å være i førstegangstjenesten, sier Luukas Koivunen. 

Skal være best 

19-åringen fra Helsinki er som de fleste unge finske menn – han skal i førstegangstjeneste. Ifølge det finske forsvaret ble rundt 76 prosent av alle menn født i 2007 kalt inn i fjor. 

I tillegg har landet en stor reserviststyrke. Ifølge det finske forsvarsdepartementet kan 280.000 finske menn og kvinner mobiliseres, og i bakkant er det en reservepool på rundt 900.000 stykker.

Aldersgrensen for reservister planlegges å økes til 65 år – som innebærer at reserviststyrken totalt sett når rundt én millioner finner innen 2031. 

– Finland har geostrategiske, historiske og doktrinære grunner til å opprettholde en svært stor reserve. Historisk sett har Russland blitt sett på som den primære potensielle sikkerhetstrusselen. Denne strategiske posisjonen har formet en forsvarsdoktrine bygget på territorielt forsvar og evnen til å mobilisere store styrker raskt, skriver Haimila i det finske forsvarsdepartementet i e-posten.

I motsetning til Norge er førstegangstjenesten fortsatt frivillig for kvinner. Fasilitetene i Ivalo gjør at det ikke tjenestegjør en eneste kvinne der. Men inne i leiren står nye kaserner klare, og da kan kvinner ønskes velkommen til Lappland fra sommeren av.

Her må samtlige samtykke til at kvinner og menn kan bo på samme rom, som har plass til tolv rekrutter. I tillegg til ny kaserne blir svømmebassenget oppgradert, og simulatorer er på vei inn i lokalene.

Ifølge Valtteri Tervonen, kommandør for de vernepliktige, får rekruttutdanningen i Ivalo de beste fasilitetene i Finland. 

Tervonen skuer bort på rekruttene som øver på å rykke fram og gjøre retrett. Ifølge ham er utdanningen i Lappland landets tøffeste, der de arktiske forholdene gjør at treningen i større grad er rettet mot overlevelse. 

– Det er mye villmark og lite veier og infrastruktur samt store avstander og vinterlige forhold. Vi må forflytte oss og gå langt på ski. Det er utfordrende og tøffe omgivelser sammenlignet med sørlige deler av landet.

For Tervonen er det viktig at soldatene lærer å kjenne området som deres egen hjemmebane. På finsk side av grensen skal finnene være best. 

– Vi har alltid vært klare. Vi har gjort den samme treningen i hundre år, men nå ser vi at våre vernepliktige er mer motiverte og vet hvorfor de kommer hit. Det er den største endringen siden krigen startet. 

Finland største styrke mener han er innbyggernes villighet til å forsvare landet. 

– Det går i generasjoner, og slik var det også for min far og farfar også. Det ligger i DNA-et til alle finske kvinner og menn – alle er motivert til å forsvare landet. 

Kampklare finner 

Spor og scooterløyper er tydelige bevis på finsk aktivitet, men det russiske landskapet på den andre siden av grensen er nærmest urørt. 

– Ser dere noe til russiske grensevakter, og har dere kontakt med dem? 

– Nei, det har vi ikke, sier nestkommandere i grens – evaktsdistriktet, Mikko Kaupilla, ordknapt. 

I Norge er det unge vernepliktige som vokter grensen, mens Ivalo-rekruttene kommer ikke til å slippe til før det er strengt nødvendig. I stedet blir profesjonelt utdannede, erfarne og voksne satt til oppgaven. 

– Våre folk har juridisk myndighet til å gripe inn i alt som måtte oppstå, men ifølge finsk lov får ikke vernepliktige gjort det, sier Vesa Arfmann. 

– De er ikke klare rett etter utdanningen, men etter flere år med erfaringer og håndtering av forskjellige situasjoner så kan de bli patruljeledere, sier Arfmann. 

Selv om en grenseavtale fra 1960 fortsatt står fast, syns grensevaktene det er vanskelig å vurdere dagens situasjon, annet enn at det er ustabilt og uforutsigbart. 

Det finske forsvarsdepartementet viser til en undersøkelse fra 2025 hvor 80 prosent av de spurte finnene sier de ville bidratt med å forsvare landet.

– Disse nivåene har holdt seg høye siden 2022, etter Russlands invasjon av Ukraina, og viser ingen tegn til å avta. Finland opprettholder en langvarig samfunnsomfattende forsvarsmodell der myndigheter, privat næringsliv og borgere deler ansvaret, skriver kommunikasjonsrådgiver Kirsti Haimila i en e-post. 

Kampviljen merkes tett på grensen til Russland. 

– Er dere mentalt klare for alt? 

– Ja, det må vi være, svarer Arfmann. 

Luukas fra Helsinki er også forberedt. 

– Jeg er klar til å forsvare landet vårt hvis Russland prøver å invadere Finland, sier Koivunen.

Les mer om den norsk-russiske grensen:

Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 1

Slik herjer Russland i Kirkenes

Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 2

Frykt i Kirkenes: – Russland er den største trusselen

Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 3

– Vi driver ikke med bullshit