Debatt
Nytt om navn
Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 1
Det er sommeren 2025, og et fly fra Tromsø er på vei til Kirkenes. Inn mot landing ramler GPS-signalet ut.
Tilfeldigvis er det også problemer med reserveløsningen. Pilotene har ikke annet valg enn å avbryte landingen og snu.
Signalene ramlet ut på grunn av forstyrrelser, eller jamming, fra øst. Fra Russland.
Slik herjer Russland i Kirkenes
KIRKENES (Forsvarets forum): Hver dag jammer russerne GPS-systemer i Øst-Finnmark. Mens jamming tidligere ble registrert på rundt 2400 meters høyde, ble det i juni 2025 registrert helt nede ved fjell-topper en del lavere.
Det har også kommet rapporter om blokkering av GPS-signaler fra fiskebåter og Kystvakten i Barentshavet. Dette kan komme fra Russland, men er foreløpig ikke slått fast.
Jamming er bare én av mange hybride operasjoner mot norsk side av grensen som Russland står bak. Distriktsleder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Finnmark, Johan Roaldsnes, sier det er en fremtredende etterretningstrussel mot Øst-Finnmark.
– Vellykkede russiske etterretningsoperasjoner i grensenære områder kan gjøre stor skade på grunnleggende nasjonale interesser, særlig i et område som Finnmark, med relativt høy tetthet av kritisk militær infrastruktur. Dette vil også ha en konsekvens både for norsk og alliert forsvar, sier Roaldsnes.
Omfanget av hybride operasjoner, det vil si en kombinasjon av militære og ikke-militære virkemidler for å oppnå strategiske mål, har vært økende i Øst-Finnmark etter at krigen i Ukraina brøt ut. @
Les mer i del 2 av reportasjen her: – Må ta krigsoppdraget på alvor
Russisk preg overalt
«Velkommen til Kirkenes» står det skrevet med store bokstaver på en plen ved starten av sentrum. Dette er regionssenteret i Sør-Varanger kommune, som har nesten 10.000 innbyggere. Kommunen ligger helt nordøst i landet og grenser til både Russland og Finland.
I Kirkenes har Hurtigruten lagt til kai og satt i land turister som snakker kinesisk, fransk og tysk. De er her for å oppleve det arktiske klimaet, se vakker natur og kanskje få øye på reinsdyr.
Men det er den russiske aksenten som høres oftest i byen. En stor andel av innbyggerne i kommunen kommer fra Russland. Mange veiskilt, flagg og bilskilt i byen er på russisk. Det merkes godt at Russland har en sentral plass i lokalsamfunnet.
Ved en innsjø utenfor Kirkenes sentrum velter dampen ut av en stor badstue formet som en jurt, et sentral-asiatisk nomadetelt.
Blant gjestene er det få diskusjoner om Russland, hybride operasjoner eller frykt for krig.
– Det kan hende at Russland driver såpass god påvirkning at man dyttes i en retning uten at man merker det, sier Arja Dolonen Slåtten.
Den russiske byen
Ikke langt unna innsjøen og jurten bærer en soldat et våpen. Han er fra Sovjetunionen og står på en 3,5 meter høy sokkel. «Russermonumentet» ble reist for å hedre sovjetiske soldater som befridde Øst-Finnmark fra Nazi-Tyskland i 1944.
Like ved har en varebil parkert. Den er malt i gult og blått. «Stop Putin» og «Stop War» står det på bilen. Ved sokkelen har det offisielle Russland lagt ned blomster i plast til minne om sine falne.
Monumentet, som lenge var et symbol på de tette båndene mellom russere og nordmenn i grensestrøkene, har nå blitt en arena for russisk propaganda og splittelse. Det har vært mye spetakkel rundt markeringen de siste årene, hvor også ordføreren har havnet i disputt med russere.
Katarzyna Zysk, professor ved Forsvarets høgskole, sier Russland dyrker nasjonal mytologi og bruker frigjøringsseieren under andre verdenskrig for alt det er verdt.
– Gjennom minnepolitikk og alternativ historiefortelling sår Russland frø til narrativer som kan utnyttes i blant annet fremtidig informasjonskrigføring dersom forholdene ligger til rette, sier Zysk.
Det virker som en fjern tid, men det er ikke lenge siden Sør-Varangers forhold til naboen i øst var godt. Grensestasjonen på Storskog var lenge trafikkert, hvor folk reiste over fra begge sider for å handle, jobbe og finne kjærligheten.
Så endret alt seg. Russland invaderte Ukraina, og Norge reagerte med strenge sanksjoner og kraftige innskrenkinger på grensepasseringer. Nå er vennskapsavtaler til russiske byer sagt opp, og forholdet mellom landene i nord har kjølnet fullstendig.
– Det er uaktuelt å gå tilbake til et gammelt forhold til Russland om ikke Putin-regimet fjernes og de går gjennom en Nürnberg-prosess, sier ordfører i Sør-Varanger Magnus Mæland.
Russlands metoder
Ifølge professor Katarzyna Zysk driver Russland med hybride operasjoner ved hjelp av flere metoder:
- Elektronisk krigføring som jamming er svært viktig for Russland i nordområdene for å blant annet undergrave norsk krigføring.
- Antisatelittkapasiteter er under utvikling og kan bli brukt under en alvorlig konfrontasjon i regionen.
- Etterretningsaktiviteten er også svært utbredt for å samle støtte til russiske operasjoner og kartlegge kritisk infrastruktur på sjøbunnen, havet og land.
Dette utføres som sabotasje i fredstid langs hele grensen til Nato, hvor Finnmark er en del av et større bilde.
Dette vil selvfølgelig være svært viktig, spesielt for å undergrave vår kapasitet til å reagere, svekke og forvirre i den første fasen av en krig, sier Zysk.
PST-sjefen i Finnmark forventer at området vil fortsette å være utsatt for russisk etterretning i fremtiden.
– Vi forventer at det både kan skape, utnytte hendelser og samfunnsutviklinger i grensenære områder og vil utnytte dette til sin fordel. Det kan dreie seg om å undergrave tillit til lokale myndighetsinstanser eller spre desinformasjon som skal påvirke deler av befolkningen i grensenære områder, sier Johan Roaldsnes.
I tillegg skrev regjeringen i en pressemelding at russiske fly har krenket norsk luftrom tre ganger i år.
– Åpenbar spionasje
Grønnkamuflerte biler og personer er synlige i butikkene, i sentrum og på veiene. Forsvaret er tungt til stede i Øst-Finnmark og er regionens viktigste sikkerhet på grensen til Russland.
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) har en styrke på rundt 800 personer fordelt på Høybuktmoen leir ved flyplassen og langs russergrensen. Som en del av den nye Finnmarksbrigaden skal garnisonen få flere folk og mer materiell.
Garnisonssjef Audun Jørstad forteller at også Forsvaret jevnlig merker hybride operasjoner, mistenkelig aktivitet og kartlegging av infrastruktur.
Spekteret er stort. Alt fra små hendelser til operasjoner som varer over år. Fra typisk spionasje til innhenting av informasjon av mennesker. Det hender at soldatene blir oppsøkt på uteplasser i Kirkenes sentrum.
– Vi er vant med det vi anser som mulig, sannsynlig eller helt åpenbar spionasje. Det spioneres mot objekter, visse kategorier av personell og i cyberdomenet, sier Jørstad.
Terje Meyer, distriktssjef for Sivilforsvaret i Øst-Finnmark, er opptatt av at russiske operasjoner og propaganda ikke skal vokse fram i det skjulte.
– Det er noe man bør ha litt oppmerksomhet rundt. Skjer det gradvise justeringer over tid, så lærer vi også å leve med det, advarer Meyer.
Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet er tydelig på at hybride operasjoner fra Russland er helt uakseptable.
– Vi forholder oss aktivt til det. Det er en trussel vi må være veldig oppmerksomme på, ta på alvor og gjøre det vi kan for å motvirke. Vi har et enda større behov for å ha oversikt og kontroll, vite hva som foregår, og kunne stoppe ting.
Det er politiet som står i førstelinjen og håndterer hendelsene. Politimester i Finnmark, Ellen Kathrine Hætta, sier det har vært jamming i Finnmark siden 2017 – noen år hun beskriver som ekstra spesielle.
Hætta er klar på at også deres beredskap må opprustes i takt med satsingen på Forsvaret.
– Hvis ikke vi også blir styrket, klarer vi ikke videre samarbeid som det legges opp til, sier hun.
Frykter omfattende invasjon
Ikke langt unna grensen til Norge befinner viktige deler av den russiske krigsmaskinen seg.
På Kolahalvøya finnes både strategiske bombefly og Nordflåten, med moderne fregatter og ubåter med atomvåpen om bord, ifølge Etterretningstjenestens ugraderte trusselvurdering. Dette vil være helt sentrale våpen for Russland i en atomkrig.
Hva Russland kommer til å gjøre i fremtiden, er usikkert, men om de vil forsvare krigsarsenalet på Kolahalvøya og opprette et bastionforsvar rundt, kan det ha direkte innvirkning på Øst-Finnmark.
– De østlige delene av Finnmark og de nordøstlige delene av Finland er mest utsatte hvis Russland skulle utvide bastionforsvaret inn på Natos territorium, forklarer forskningsdirektør ved FFI, Espen Skjelland.
Da snakker vi om en invasjon. Hvis bakkestyrker brukes mot Norge, kan det høyst sannsynlig bli et omfattende angrep i Øst-Finnmark.
– Da vil en stor del av dem kunne komme innover grensen til Sør-Varanger, sier Skjelland, som understreker at FFI ikke har vurdert sannsynligheten for et slikt scenario.
I FFIs forsvarsanalyse for 2025 påpekte forskerne at det mangler oppdaterte evakueringsplaner for sivilbefolkningen i Øst-Finnmark, ettersom et mulig angrep trolig ikke kan stanses på grensen.
– Vi kan ikke regne med at russerne respekterer folkeretten på territoriet de okkuperer, sier Espen Skjelland.
Referansen er Butsja-massakren i Ukraina i 2022, hvor russerne torturerte og henrettet mange sivile ukrainere. Gjennom krigen har Russland systematisk bombet sivile mål i hele Ukraina.
Gamle planer fra den kalde krigen er i ferd med å børstes støv av.
Ordfører Mæland ser rett på Russlands generalkonsulat som bare ligger meter unna. Det russiske flagget veier.
– Vi må for guds skyld ikke begå historiens feiltakelser igjen, og gjøre oss avhengige av et totalitært regime, sier Mæland.
Mæland forteller at han bruker mye tid på å tenke over at det kan finnes en russisk fremvekst, men mener de har kontroll på propagandaen i regionen.
– Her er vi ikke naive. Vi vet nøyaktig hva som er på andre siden av grensen, og vi har vist at vi er motstandsdyktige mot propaganda. Det russiske narrativet som de har prøvd å implementere her, har totalt feilet.
Han er ikke redd for at russiske stridsvogner skal rulle over grensen. Han er mer bekymret for at resten av landet oppfatter situasjonen i Kirkenes.
– Forstå resten av landet hva Russland er, at vi har en grense dit og ligger i bastionforsvaret? Forstår de den stormaktstrivaliseringen som skjer her i Arktisk nå og ser de enorme naturressursene som viktig for geopolitikken?
Stemplet som «putinist»
Åpne grenser og mye trafikk over Storskog har ført til at det bor flere hundre russere i Sør-Varanger. Ifølge Johan Roaldsnes i PST er det en forhøyet etterretningstrussel mot borgere som har tilknytning til Russland i regionen, og som fortsatt forflytter seg over grensen.
Natalia Pedersen er blant den store andelen russiske statsborgere i kommunen. Hun bor en kort kjøretur unna Kirkenes og har gjort om en gammel kirke til sitt eget hjem. Stuen er dekorert med russiske og norske flagg, og arvede, sovjetiske medaljer har fått hedersplass på veggen.
Som grenseboer kan hun fortsatt besøke Russland. Båndene til hjemlandet er sterke, og det føles godt å besøke gravene til begge foreldrene.
– For meg er det åpenbart bra at vi har den korridoren til Russland, fordi mange er i samme situasjon. Jeg treffer daglig folk som er nødt til å dra over.
Pedersen er energisk, og har mye på hjertet. Hun omtaler seg selv som «Babushka Natasha» i tredjeperson.
Helt siden hun flyttet til Sør-Varanger i 1997 har hun engasjert seg i lokalmiljøet med frivillige verv. Men de siste årene har det vært annerledes å være russer på norsk side av grensen.
Hun har ikke tatt avstand fra Vladimir Putins regime og hjelper det russiske konsulatet i Kirkenes med å få kontakt med andre russiske borgere.
– Noen mener jeg løper ærend for Putin og konsulatet. Det er helt uforståelig å gjøre oss til «putinister», spioner og fiender for å stelle graver og legge blomster på frigjøringsmonumentet, sier hun med en tydelig røst.
– Mye splitt og hersk
For noen år siden var Pedersen med i NRK-serien «Helene sjekker ut». I etterkant har det kommet mange negative meldinger, fordi hun ikke tar klar avstand fra Russland.
– Det har vært tøft. Jeg tåler nettroll, men det som var sårende og frustrerende, var at det kom fra lokale folk som jeg har kjent i 30 år.
– Samtidig forstår jeg at enkelte blir irritert og at jeg blir mistenkeliggjort.
Pedersen har ikke tatt avstand fra regimet i Russland.
– Jeg er en helt nøytral person, svarer hun kontant.
Selv føler hun ikke en økende «putinisme» i byen.
Hun mener innbyggerne bør ha to tanker i hodet samtidig og fortsette med aktiviteter og høytider som gode venner.
– Det oppleves mye splitt og hersk i samfunnet, spesielt når det tråkkes på eldres minner og verdier. Det burde vært flere som oss brobyggere.