KIRKENES (Forsvarets forum): – Vi stenger fordi markedet i Øst-Finnmark har forvitret, sier Yngve Hansen-Stangnes, som var daglig leder for Biltema i Kirkenes før butikken ble lagt ned i sommer.

Biltema er blant butikkene og næringene som har lidd etter at Norge innførte sanksjoner mot Russland, deriblant strenge begrensinger for passeringer over grensestasjonen på Storskog.

Hansen-Stangnes har ingen problemer med å forstå at sanksjonene ble innført, men mener stengingen er et symptom på en hel rekke utfordringer som finnes spesielt i Sør-Varanger. 

Tidligere levde det lokale næringslivet godt på storhandel fra russere som la igjen millioner av kroner i Kirkenes. Nå har en stor kundegruppe forduftet. Biltemas skjebne er ikke unik i Kirkenes. 

Elektronikkbutikkene Elkjøp og Elon har lagt ned, mens restaurantkjeden O'Learys ikke har klart å åpne etter gjentatte forsøk. 

I tillegg har andre næringer hatt problemer, som det mekaniske verkstedet Kimek, som lenge hadde få kunder etter sanksjonene mot Russland. De måtte satse på andre kunder. 

Les del 1 av reportasjen: Slik herjer Russland i Kirkenes

Les mer i del 3 av reportasjen her: – Vi forbereder oss på krig

Eksemplene på bedrifter som sliter, er mange. En redningspakke fra regjeringen kort tid etter Ukraina-invasjonen i 2022 på 50 millioner rettet mot næringslivet har ikke vært sterk nok medisin. 

Hvis dette er en trend i retning av et dårligere servicetilbud og utvalg av handelsvarer, er det med på å undergrave Kirkenes som garnisons- og beredskapsby.

Det sier Odd Jarl Borch, professor emeritus i strategi og organisasjon ved Nord Universitet og var med i Totalberedskapskommisjonen. 

Situasjonen er bekymringsverdig i Kirkenes. Ordføreren er klar på at lokalsamfunnet må være så robust som mulig. 

– Vi lever i en situasjon hvor den største trusselen mot Norge er Russland. Da burde det bo folk i denne regionen. Noe av det som får folk til å bo her, er arbeidsplasser i privat sektor. Jo mer vi får skapt, jo sikrere samfunn blir vi, sier Magnus Mæland. 

Redningen 

Men det finnes et stort lys i enden av tunnelen. I en mørk fabrikkhall står det tunge maskiner som er dekket i støv. Straks kan det bli aktivitet hos det lokale flaggskipet Sydvaranger gruve. 

– Her er «av-og-på-knappen» for samfunnet, sier driftssjef Thomas Bækø.

Millioner av tonn med malm ble utvunnet og skipet ut til hele verden frem til gruven stengte i 2015.

Bækø jobber for at «samfunnsknappen» kan slås på neste år.

Det kan skape 450 ekstra arbeidsplasser og 900 såkalte indirekte arbeidsplasser innen en rekke yrkesgrupper.

– Det er ganske betydelig og vil utgjøre en stor del av arbeidsfør befolkningen, sier Bækø. 

– Det har en enorm betydning. At de åpner opp igjen, vil være en game changer, kommenterer ordfører Mæland. 

Han håper det er starten på en ny gullalder, og drømmer om at regionen skal være stor innen mineraler, reiseliv, oppdrett, energi og logistikk.

Kraftløftet ble brutt 

Ordføreren opplever at regulering og utilstrekkelig infrastruktur hindrer en utvikling som skal gjøre regionen bedre rustet mot Russland. Han peker spesielt på en planlagt kraftlinje på 420 kilovolt fra Skaidi til Varangerbotn lenger vest i Finnmark. 

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte et kraftløfte for fylket i 2023, sa han at dette ville sørge for industribygging og arbeidsplasser i nord. Daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) la til at en sikker kraftforsyning er grunnleggende for samfunnssikkerheten i området. 

Den gangen ble det sagt at kraftlinjen kunne komme i 2030, og senest i 2032. Under Industri- og kraftkonferansen for Finnmark i mai 2025 ble det kjent at utbyggingen ikke vil bli ferdigstilt før tidligst 2034. 

– Av mangel på andre ord: patetisk, sier en irritert ordfører. 

Han er klar på at det ødelegger mulighetene til å sette i gang større industriprosjekter i regionen. 

Hekkende fugl er viktigere enn å få kraftlinjen til øst. Det holder regionen nede, sier han syrlig. 

Ordføreren understreker at han har stor forståelse for at man må ta hensyn til fugler, men mener utredninger må gå mye kjappere. 

Kanskje blir han delvis hørt, for nylig ble det klart at Energidepartementet har bedt Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å lage en fremdriftsplan for kraftlinjen mellom Skaidi og Varangerbotn for å «synliggjøre mulighetsrom og barrierer for driftssettelse av ledningen» før 2032. 

I fjor sommer mistet store deler av Øst-Finnmark strømmen. Kraftforsyningen er svært sårbar. Tar man bort energilinjene til Finland, går det én eneste strømlinje fra resten av landet og inn til Øst-Finnmark. Værforhold, sabotasje eller andre hendelser kan sette alt ut av spill. 

– Dette må ses i sammenheng med forsvar og beredskap. Det er jo ikke det viktigste når det utsettes, sier Mæland.

Beredskapsutfordringer

På en parkeringsplass i Kirkenes fyres aggregater opp. Utstyret til Sivilforsvaret i Sør-Varanger må testes. Inne på lageret finnes alt fra telt og brannpumper til snøscootere og ATV-kjøretøy. 

Distriktssjef Terje Meyer forteller at det er godt med utstyr og kompetanse til fredsoppdraget, men Ukraina-krigen ga dem en vekker.

– Det ble veldig tydelig at vi måtte ta krigsoppdraget mer på alvor.

– De siste årene har vi målrettet gått inn for å trene mer på krigsoppgavene våre, sier distrikstssjefen.

Øst-Finnmarks geografiske plassering tett på Russland gjør at Meyer mener det er åpenbart at Sivilforsvaret bør være godt forberedt. 

– Hvis noe skjer, kommer det garantert til å treffe oss på en eller annen måte. Økende omfang av jamming kan også gå utover Sivilforsvaret. Om forstyrrelsene fra russerne kommer enda nærmere bakkeplan, må kart og kompass ryddes frem.

Ønsker styrking 

For at befolkningen skal ha tillit til myndighetene og være trygge på å bli ivaretatt i krig, mener Meyer det er spesielt viktig med beredskap i et sikkerhetspolitisk perspektiv i Sør-Varanger. 

Da et stort leirskred gikk på Gjerdrum i 2020, kom ressurser raskt på plass. En tilsvarende mobilisering ville trolig tatt mye lengre tid i Øst-Finnmark. 

– Staten må kanskje ta litt større ansvar her enn på det sentrale østlandsområdet, fordi infrastrukturen, næringslivet og samfunnets ressurser er mer begrenset, sier Meyer. 

Han er klar på at det er nødvendig å investere i god beredskap i Finnmark. 

– Vi er langt unna den sentrale ressurstilgangen i landet og er i en del sammenhenger overlatt til oss selv inntil det kan komme bistand hit.

Kirkenes-sjokket 

Professor emeritus Odd Jarl Borch roser kirkenessamfunnet som en ansvarsfull og kompetent garnisonsby som har håndtert en krevende grense. Han er likevel klar på at sterke tiltak må til for å håndtere det Borch omtaler som den kalde krig 2.0: 

Her er det ingen tid å miste. Kirkenes-samfunnet har kanskje ikke kommet seg helt fra sjokket etter en brå slutt på den dype freden.

Kirkenes må støttes og ressurssettes for å kunne være en bastion mot ytre trusler. Sykehuskapasiteten er det første han trekker frem.

Sykehusene i Finnmark sliter ifølge Borch med å gi et godt nok tilbud i utgangspunktet, men har i tillegg et totalforsvarsansvar. 

– Seigpiningen av sykehusene i Finnmark kan ikke fortsette, sier han og mener det trengs en beredskapsstøtteordning. For å få til et bredt beredskapsløft må lokale aktører sammen med lokalt næringsliv, investorer, finansinstitusjoner og konsern med ansvar for infrastruktur gå sammen om felles strategier, mener Borch. 

– Kjernekompetansen sitter der allerede. Jeg savner at det bygges nødvendige allianser for en bred totalforsvarssatsing, sier professoren.

Mæland er enig i at det er et uutnyttet potensial for å bygge en bedre motstandsdyktighet, men peker på hindringer for å utvikle regionen og utfordringer innen elementær infrastruktur. 

Han ramser opp dårlige veier, kraftlinjen, Sivilforsvaret, politi og sykehus. 

– Det er der svikten har vært. Det er elementære ting som ikke ses i sammenheng, slår Mæland fast. 

Dårlige veier og manglende matberedskap 

Allerede i 2019 skulle strekningen vært oppgradert, men først sommeren 2025 ble arbeidet satt i gang, takket være midler øremerket for beredskapsformål. 

Riksveg 92 fra Neiden i Sør-Varanger til finskegrensen har lenge vært humpete og hullete.

Veien er i såpass dårlig stand at den er stemplet som problematisk for beredskapen og infrastrukturen til en nær alliert.

På finsk side er veien derimot i god forfatning.

– Det er litt flaut. Den burde tåle tungt trøkk, for det er en viktig grensevei til våre allierte, sier Magnus Mæland, som nevner andre strekninger i distriktet som skrekkelige. 

Øst-Finnmark har i dag ingen matberedskap, men det er uenighet om det virkelig er behov for et lager med matvarer i regionen selv om det skulle oppstå kriser. 

– I Øst-Finnmark burde vi ha en beredskapsforretning sånn at vi er bedre rustet om noe skulle skje. Vi bør jobbe for en lignende løsning som i Finland, sier ordfører i Nesseby, Berit Ranveig Nilssen. 

Nylig bestemte Nesseby seg for å etablere et beredskapslager for innbyggerne i kommunen.

Finland er i ferd med å bygge opp beredskapsbutikker, men Odd Jarl Borch frykter det blir dyrt å gjøre noe tilsvarende i Norge. 

– Det er kun i en krigssituasjon at tilføring av matvarer til fylket kan bli stoppet over lengre tid. Ellers har finnmarkssamfunnet en god egenberedskap med store fiskeressurser rett utenfor stuedøra, mener han.

Les mer:

Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 1

Slik herjer Russland i Kirkenes

Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 3

– Vi driver ikke med bullshit

Meninger

Nesseby kommune bygger eget beredskapslager