SØR-VARANGER (Forsvarets forum):  – Det er ganske spennende å være her, spesielt i situasjonen vi er i nå, sier Theodoor.

Han er vernepliktig soldat ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og vokter grensen mot et land som har gått til fullskala invasjon av et annet naboland. 

– Det er et veldig stort ansvar på oss. Vi opererer selvstendig og tar egne avgjørelser. Vi har fått den nødvendige opplæringen, men vi må klare å komme frem til hva vi skal gjøre selv, sier Herman.

På grunn av sikkerhetssituasjonen i området og russisk etterretning ønsker Forsvaret at ikke etternavnene brukes på grensevaktene. 

Soldatene er godt klar over hva Russland har bedrevet i Ukraina. 

– Det er absolutt noe vi har tenkt på. Vi forbereder oss til krig, sier han.

Grensen mellom Norge og Russland er 197,7 kilometer lang, og overvåkes av begge land fra hver sin side.

Les del 1 av reportasjen: Slik herjer Russland i Kirkenes

Les del 2 av reportasjen: Russlands nabo: – Har trent målrettet på krigsoppdrag

Tar for lang tid

På Jarfjord grensestasjon prater garnisjonssjef oberstløytnant Audun Jørstad med soldatene sine. Han er klinkende klar på hva som er GSVs oppgave. 

– Vi driver ikke med bullshit. Vi bruker all energien og tiden vår på det som er kjerneoppdragene: passe på grensen og forberede oss på krig, sier  Jørstad.

Som en del av den nye Finnmarksbrigaden er GSV midt i en større oppbygging. 

Jørstad er fornøyd med at de har fått det som trengs av ammunisjon og sprengstoff, samt reservedeler og ressurser til vedlikehold av kjøretøy. Økte midler til øving og trening er på vei, og innmeldte bekymringer om beredskap og treningsnivå har blitt hørt. 

Samtidig går noe av oppbygningen i utakt, hvor økningen av personell ikke følges opp med nok boliger, garasjer og kaserner. 

– Vi burde helst ha bygget en ny kaserne for to år siden, men det skjer ikke før om ytterligere to år, sier Jørstad. 

– Tar det for lang tid?

– Alltid. For jeg har veldig lyst til å gi personellet mitt et bra sted å bo. Selv om alle er motiverte til å få til oppbyggingen, tar det tid. 

Ansatte trives, og sykefraværet er lavt, men uten boliger kan dette snu, frykter Jørstad. 

Utfordrende reversering

Samspillet mellom Forsvarsbygg, Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Cyberforsvaret og Forsvarsmateriell rundt våpen, materiell, uniformer og utstyr fungerer stort sett godt på GSV, men han vil gjerne at de snakker enda bedre sammen. 

– I kommunikasjonen med FLO og Forsvarsbygg kan byråkratiet fort føles som et flerhodet troll, men det er jo ikke det. Det er folk med masse kompetanse som vil noe. Vi må bare få ressursene til å møtes. 

Den tidligere nedbyggingen av Forsvaret er vanskelig å reversere. Eiendommer som Jegerbataljonen hadde hatt bruk for i dag, er solgt unna. Med mange avdelinger og ulike sjefer som er involvert i oppbyggingen, tar ting tid. 

– På noe har det gått veldig fint, men når vi skal vokse, ser vi at det kan gå trådt, sier Jørstad. 

Mange pendler

En betydelig andel av de ansatte pendler, noe professor emeritus i strategi og organisasjon ved Nord universitet Odd Jarl Borch mener er den største utfordringen Forsvaret har i Øst-Finnmark. 

Han kaller det et kjempeproblem. 

– Både beredskapsmessig og kompetansemessig og selvfølgelig når det gjelder ringvirkningene for lokalsamfunnene som tar ansvaret for garnisonene. Jeg tror Forsvaret må jobbe mye mer med dette, og det vil ha stor betydning å finne de rette insentivene for lokal bosetting, sier Borch, som var med i Totalberedskapskommisjonen. 

Å fjerne pendlingen helt er nærmest umulig, mener Jørstad. Både på grunn av Forsvarets beordringssystem og familieliv. Partnere og barn er ikke villige til å flytte rundt som tidligere. 

Han mener nye forsvarsboliger er en god løsning, som han håper blir bygget nært sentrum. Det er satt av hundrevis av millioner til prosjektet.

Statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet sier at gode lokalsamfunn er nøkkelen til å lykkes for Forsvaret. 

– Forsvaret skal være stabilt, godt og sterkt, og vi trenger at det bor folk i området, lokalt næringsliv, infrastruktur og at samfunnet rundt fungerer. 

Ikke imponert over regjeringen 

I en pressemelding fra regjeringen i august 2025 er det Øst-Finnmark og Sør-Varanger som løftes frem som de som har betalt den høyeste prisen for sanksjonene mot Russland. 

Da presenterte regjeringen en ny nordområdesatsing. Der lover de å satse på blant annet totalforsvar, lokalsamfunn, infrastruktur og næringsliv for å hjelpe på utfordringer som knyttes opp mot Russlands nærvær.

Regjeringen vil også etablere en beredskapshub i Kirkenes for å samle ulike sivile ressurser på et sted. Strategien føyer seg inn i rekken av flere lignende planer som har kommet tidligere, og professor Borch lar seg ikke overbevise av de få konkrete tiltakene fra regjeringen.

I skrivende stund er 106 millioner kroner satt av til ulike tiltak i nordområdene for 2026. 

– Dette er en «pølse i slaktetida», og vi må bare håpe på bevilgninger i en helt annen størrelsesorden. Så langt har regjeringen signalisert langt mer til polarforskning og museumsbygg i Tromsø enn til en kraftsamling for økt beredskap i Finnmark, sier Odd Jarl Borch. 

I tillegg varslet regjeringen at de nok en gang vil utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark. 

– Mange av de som bor i nord, og særlig lengst øst i Finnmark, føler på en ganske stor bekymring. Vi vet at en viktig del av motstandstyktigheten handler om folk, og vi har i nord noen tunge demografiske trender som er en utfordring for oss, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Kristine Kallset. 

Borch er heller ikke imponert over dette initiativet og synes budskapet fra departementet er småplukk i forhold til hva Totalberedskapskommisjonen anbefalte, som han selv var en del av. 

– Det er veldig bra og på tide, men forslagene til tiltak som er lansert så langt, er imidlertid stusselige greier, sier Borch. Han får støtte fra ordføreren i Sør-Varanger, som heller ikke synes at tidligere og lignende tiltak har fungert. 

– Jeg er kritisk, fordi tiltakene er dyre og har overhodet ikke hatt effekten vi skulle ønske, sier ordfører i Sør-Varanger Magnus Mæland. 

Skal skape en hengemyr 

Ordføreren rister på hodet og går langt i å antyde at resten av landet ikke skjønner hvilke utfordringer som finnes i regionen. Han er spent på hvordan situasjonen er i Sør-Varanger om ti år. 

– Har kommunen ordnet sine sysaker? Har vi orden på infrastruktur og veier? Har vi jobbmobilitet?

Han har en enkel bønn. 

– Jeg ber om at infrastrukturen skal fungere, og en større satsing på beredskap her, for vi ligger her vi ligger. Jeg ber også om å få lov til å skape verdier. 

Forsvarsdepartementet er klare på at lokalsamfunnene i nord må bli mer robuste. Marte Gerhardsen lover at de ikke skal stå alene i utfordringene. 

– Den beste garantien mot krig er å ha et troverdig forsvar, sier hun. 

– Er vi der nå? 

– Jeg tenker ja. I utgangspunktet er Forsvaret klare til kamp, men med kjente feil og mangler. 

Garisonssjef Audun Jørstad lover en slagkraftig jegerbataljon som står klar. 

– Jeg kan med hånden på hjertet si at skulle en motstander ta seg inn i Norge, så er vi i stand til å skape en hengemyr uten like og påføre motstanderen enorme tap bare med det vi har nå.

Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 1

Slik herjer Russland i Kirkenes

Kirkenes i hvitt, blått og rødt – del 2

Frykt i Kirkenes: – Russland er den største trusselen

personell

Mange i Forsvaret får lønnsøkning