Planer må justeres

«Wars evolve and we must evolve with them to stay one step ahead of the aggressor.»

Min ukrainske kollega general Oleksandr Syrskyj har erfart hvordan krigens karakter har endret seg gjennom flere år med russiske angrep mot Ukraina. Det ukrainske forsvaret har endret seg betydelig de siste årene for å stå imot de russiske angrepene.

Her hjemme må vi også endre vårt forsvar og våre planer. Tre drivere er teknologiutvikling, våre ukrainske venners dyrekjøpte erfaringer og USA sine forventninger om at Europa må gjøre mer for eget forsvar.

Derfor er en justering av den gjeldende langtidsplanen for forsvarssektoren helt nødvendig. Denne planlagte justeringen har skapt engasjement og forsvarsdebatt. Enkelte er bekymret for kutt i antall stridsvogner eller soldater til Hæren, andre mener at størrelsen på marinens flåte er viktigst.

Slik debatt må vi forvente hvert år fremover, fordi ingen investeringsplaner kan hugges i stein når teknologiutviklingen er raskere enn noensinne. Kontinuerlig langtidsplanlegging med årlige justeringer er svaret på å møte fremtidens trusler.

Droner dreper

Våre ukrainske kolleger deler raust sine dyrekjøpte erfaringer med oss. Stridsfeltet i Ukraina domineres av ubemannede systemer. I desember 2025 stod ukrainske droneangrep alene for over 30.000 drepte russiske soldater.

Droner kommer i mange former og brukes blant annet til rekognosering og overvåkning, direkte angrep og til å avskjære andre droner. I tillegg brukes ubemannede systemer til alt fra evakuering og etterforsyning til å angripe fartøyer i Svartehavet.

Men det er ikke bare Ukraina som har suksess med droneutviklingen sin. Russland nærmer seg innovasjonstakten som ukrainerne har. Fortrinnet til Ukraina har krympet. Det påvirker den norske støtten til Ukraina, men også trusselen Russland utgjør overfor Norge.

Disse lærdommene tar vi inn i vårt eget forsvar. Store, dyre plattformer blir slått ut av mye billigere og enklere ubemannede systemer. Forsvaret i Norge bedrer sin beskyttelse mot droner, og vi må enda større grad investere i ubemannede systemer.

Digital transformasjon

Teknologiutviklingen i våpenindustrien går raskt. Særlig driver utviklingen av sivil teknologi behovet for raskere omstilling for å utnytte denne teknologien militært.

Den gjeldende langtidsplanen ble vedtatt for snart to år siden og mye har skjedd siden da. Raskere beslutningssykluser gjennom bruk av skybaserte løsninger, et nettverk av sensorer, sammen med kunstig intelligens er allerede en del av hverdagen i Ukraina.

Den digitale transformasjonen i Forsvaret akselereres. Vi trenger bedre dataflyt og datautnyttelse for å sikre felles situasjonsforståelse og øke vår evne til det som kalles multidomeneoperasjoner.

Gjennom felles situasjonsforståelse på alle nivå og digital beslutningsstøtte vil vi sette våre ledere i bedre i stand til å vinne kampen hvis det blir nødvendig.

Verden er uforutsigbar

USA har tydelige forventninger til at Europa skal gjøre mer for sin konvensjonelle avskrekking mot Russland. Norge har vedtatt en langtidsplan der vi skal bruke 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, samt 1,5 prosent på den sivile delen av vårt totalforsvar.

For å sikre at vi får maksimal forsvarsevne ut av denne betydelige satsningen på norsk forsvar og sikkerhet er det helt nødvendig med en kritisk gjennomgang før endelige beslutninger blir tatt.

Vi vet av erfaring at planer må justeres i møtet med virkeligheten. Sånn er det også med langtidsplanen for forsvarssektoren. Historien har eksempler på at Norge har feilinvestert.

Det er kostbart og tidkrevende. Verden er mer uforutsigbar, og det haster å styrke vårt forsvar i rammen av NATO. Derfor er en justering av langtidsplanen helt nødvendig.

Å fortsette med investeringer basert på en to år gammel plan ville vært uansvarlig når vi kjenner tempoet i teknologiutviklingen. Selv om krigens natur ikke endrer seg, så er det en kjent lærdom at krigens karakter alltid er i endring.

Les også:

ANALYSe

Russland etter krigen

Meninger

Selvstendighet som skjold

Leder

Et strategisk valg med etiske utfordringer