– Vanskelig å se for seg en militær løsning i Ukraina

 – Hver gang jeg kjenner at det er veldig mye som havner på mitt bord, tenker jeg på min ukrainske kollega, Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen når vi møter ham i en travel førjulstid.

Forsvarets forum har fått en av de siste ledige timene en fredag ettermiddag før jul.

– Jeg går inn i 2026, men med bedre status på Forsvaret enn det var i 2025.

Det er tre viktige ting forsvarssjefen mener har styrket Forsvaret i år:

– Støtten til Ukraina, gjennomføringen av langtidsplanen, og at vi har gjennomført nødvendige reformer etter tilbakemeldinger fra Riksrevisjonen, som har pekt på fragmentert styring i forsvarssektoren, sier Kristoffersen.

Størst av alt er Ukraina-støtten

At den økte støtten til Ukraina har gitt Ukraina reell hjelp når det gjelder materiell, trening og utdanning, er det forsvarssjefen er stoltest av fra året som har gått.

– Hvis dere vil ha med én ting, så er det det som Hæren har gjort i Polen, som har blitt veldig bra. At vi fikk bygd camp Jomsborg så raskt, det har imponert meg veldig.

Camp jomsborg

Forsvaret lærer krig av Ukraina

Forsvarssjefen trekker også fram at Forsvarets logistikkorganisasjon har etablert et logistikkpunkt i Polen. 

– Det er en god posisjonering for det som måtte komme hvis det blir våpenhvile eller fred, at vi også kan begynne å trene i Ukraina dersom det blir aktuelt. Det å få samlet trening nærmere Ukraina, i godt samarbeid med Polen, er jeg er veldig stolt over.

Fredsutsikter i 2026?

Det at krigen i Ukraina fortsetter nå inn i 2026, er ifølge Kristoffersen svært alvorlig. 

Å støtte Ukraina er det viktigste vi har gjort i år, og kommer fortsatt til å være det viktigste vi gjør i 2026, mener han. 

– Ukraina trenger luftvern, artilleriammunisjon og flere soldater. I tillegg trenger det sivile samfunnet mye støtte for å holde økonomien og energiforsyningen i gang – rett og slett for at Ukraina skal fungere som en stat.

Meninger

Gjør rett – frykt intet

– Derfor skal vi støtte Ukraina mot det russiske angrepet med alt vi kan av utdanning, trening, donasjoner, anskaffelser fra ukrainsk industri, sånn at Ukraina klarer å stå imot dette angrepet.

– Ingen militær løsning

Det norske forsvaret har stått på forhøyet beredskap siden desember 2021, og er nå inne i femte jul på forhøyet beredskap. 

Ennå har ikke Russland nådd de uttalte ambisjonene de hadde med fullskala invasjon og vil fortsette å angripe.

Om Russland derfor vil fortsette angrepene, eller gå med på en våpenhvile- eller fredsavtale i 2026, er det stor usikkerhet om når vi nå går nærmere slutten på 2025, påpeker Kristoffersen.

– I 2023 ble jeg intervjuet på starten av året. Da sa jeg at det er vanskelig å se for seg en kortsiktig militær løsning på konflikten. Det samme gjelder i dag: Det er vanskelig å se for seg en militær løsning på det som skjer i Ukraina.

– Men krig kan også endre seg veldig fort. Alle håper jo at det skal bli fred og ønsker at det skal bli slutt på de brutale kamphandlingene, som koster utrolig mange menneskeliv, både på ukrainsk side og russisk side. For hver kvadratmeter med territorium Russland erobrer dør veldig mange russere. 

– Sånn som jeg ser det nå er det mest sannsynlig at det blir en slags våpenhvile, at man fryser konflikten langs frontlinjen, tror Kristoffersen.

Borte bra, verre hjemme

– Når noe prioriteres opp og noe ned, er det viktigere å bistå Ukraina enn å fylle opp lagrene med våpen og annen utrustning hjemme i Norge?

– Akkurat nå er det viktigere å gi Ukraina støtte enn å ha absolutt alt på lager i Norge. Vi har tatt en risiko fra 2022, der vi bevisst har sett på hva det er vi donerer, og hvor lang tid det tar å anskaffe nytt.

Kristoffersen sier at statusen i Forsvaret er god når det gjelder evnen til å overvåke det som skjer i våre nærområder og respondere i rett tid og på å løse oppdrag, stående oppdrag. Der løser Forsvaret de oppdragene det blir pålagt.

Men statusen på beredskapen i Forsvaret, at det er nok ammunisjon på lager, nok reservedeler, nok tilgjengelighet på materiell, den er mindre god.

Det har også gått utover ting som undertøy og uniform, innrømmer Kristoffersen.

– Vi har prioritert å skaffe materiell til de ukrainske soldatene som skal ut og slåss. Men vi har gjort veldig mange tiltak for å prøve å lukke de utfordringer vi har hatt i personlig bekledning og utrustning her hjemme i Norge.

Selv om forklaringen dels ligger i Ukraina-hjelpen, er dette utfordringer som Forsvaret har hatt i mange år.

Uniformer

Utrulling av nye uniformer satt på pause i Danmark

– Det er ikke akseptabelt at vi fortsatt ikke har lukket alle gapene her. Men jeg har blitt forsikret om at innrykk i januar skal gå bra.

Balansere aktivitetsnivå

I begynnelsen av 2025 sa forsvarssjefen at han ville prioritere forsyningsberedskap foran øvelser og trening. 

– Det var et bevisst valg som gjorde at det ble mindre penger til øving. Men i revidert nasjonalbudsjett fikk vi penger som gjorde at de avdelingene som hadde fått mindre øving fikk mer aktivitet, sier Kristoffersen.

Kristoffersen trekker fram at deler av Forsvaret øver mer enn de har gjort på lenge. For eksempel kan Heimevernet nå planlegge årlig trening av hele områdestrukturen hvert år, noe som er nytt.

– Det er enkelte avdelinger som skulle hatt mer midler til øving, det prøver vi å kompensere for i 2026. Akkurat nå ser det ut som at det øvingsnivået vi endte opp med i 2025, kan videreføres i 2026.

Norge og andre allierte har vurdert at Russland noen år etter at kamphandlingene i Ukraina stopper, vil kunne utgjøre en trussel mot Europa og Nato.

For Kristoffersen er det derfor viktig å se 2026 i sammenheng med 2027 og 2028.

forsvarsbrødre med ny bok

– Forsvaret skal være selvkritisk

– Vi må bruke årene i fram til 2028 til å lukke de gapene vi har i strukturen. Når det gjelder trening, personell og kompetanse. Men også når det gjelder beredskap: Vi må ikke risikere å bruke opp materiellet vårt i 2026 og 2027, og at vi er mindre klare i 2028 eller 2029, enn ved inngangen til 2026.

Langtidsplan og tillitsreform

I tillegg til Ukraina-støtten, trekker Kristoffersen frem at tillitsreformene i forsvarssektoren som store framskritt i året som gikk.

– At vi har gjennomført en tillitsreform (F24), der Forsvaret har fått tydelig ansvar og myndighet, er også et stort framskritt. Det samme har Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og FFI. Det samarbeidet vi etatene har fått til i gjennomføringa av langtidsplanen er noe helt nytt fra tidligere. Nå sitter vi i jevnlige møter sammen og går gjennom hele langtidsplanen og tar avgjørelser tidsnok. 

Langtidsplanen

Luftforsvaret må prioritere hardere – kutter i aktivitet

At teknologien utvikler seg raskt, slik man har erfart fra Ukraina, i tillegg til særlig kostnadsøkning i forsvarssektoren spesielt, og samfunnet generelt, gjør ifølge forsvarssjefen at langtidsplanen må rebalanseres jevnlig.

– Det at vi har gått fra å drive en langtidsplan som en plan som skal gjennomføres, til å gjøre det om til en langtidsplan som egentlig innebærer kontinuerlig rebalansering, eller kontinuerlig langtidsplanlegging, det setter jeg veldig pris på.

Kampkraft eller pengemangel

– Høsten 2024 var det veldig mange som mente at Forsvaret og forsvarssektoren ikke klarte å omsette økte bevilgninger til økt kampkraft. Men det har vi klart. De forventningene som var til oss i langtidsplanen er blitt til reelle, konkrete resultater.

– Kritikere har sagt at det mangler penger i langtidsplanen ... ?

– Hvis du skal gjennomføre langtidsplanen nøyaktig sånn som det var bestemt i 2024, og med nøyaktig de plattformene som var bestemt da, vil du jo ha et overforbruk i forhold til det som er bevilget i rammen for langtidsplanen. Men hvis du rebalanserer den årlig, vil du ta inn over deg ny teknologi og nye måter å tenke på. Da kan du gjøre endringer på driftssiden som gjør at du kan komme i balanse likevel. Derfor er det for tidlig å si at langtidsplanen er underfinansiert, mener Kristoffersen.

Arendalsuka

Forsvarssjefen er populær under årets arendalsuke

– Beslutningene som er tatt så langt, er jo gode beslutninger. Spesielt de siste som ble tatt i år, med undervannsbåter og landbasert langtrekkende presisjonsild. Det er gode beslutninger. De legger en ramme for hvordan vi kan jobbe videre innenfor det handlingsrommet som økonomien gir.

Norges viktigste allierte, USA

– Nå har USA kommet med en sikkerhetsstrategi som har vakt sterke reaksjoner i Europa, samtidig som den danske etterretningstjenesten vurderer USA som en sikkerhetsutfordring ...

– Jeg er ikke enig i at USA er en sikkerhetsutfordring. USA er vår viktigste allierte, og på militær side snakker vi med USA om trusselbildet vi står overfor. Norge har jo veldig mange felles interesser med USA, spesielt i nord. Vi har mye amerikansk tilstedeværelse i Norge og vi snakker om hvordan vi skal utvikle våre kapasiteter i Norge.

Forsvarssjefen mener seg trygg på at USA setter stor pris på den jobben Norge gjør i nord.

– Den nasjonale sikkerhetsstrategien til USA er jo et politisk dokument, men også en tydelig forventning til USA om at Norge og andre europeiske land skal gjøre mer for egen sikkerhet. Og det tar vi inn over oss. Amerikanske presidenter helt siden Kennedy har snakket om at Europa må gjøre mer for egen sikkerhet. 

forsvarssjefen

– Det blir helt klart mer samarbeid mellom Norge og Japan

– Du har jo vært forsvarssjef før og etter Trump. Hva er forskjellen?

– Vi forsvarssjefer og militære ledere snakker ikke så mye om politikk. Jeg har vært forsvarssjef med tre forskjellige amerikanske forsvarssjefer. Mark Milley, Charles Brown, og nå Dan Caine. 

– Jeg kjenner alle godt, og vi har jobbet godt sammen. Vi deler det samme bildet, og har gjort det i alle de her årene. Norge har et godt samarbeid med USA både på etterretnings- og på operasjonssiden, som vi har fortsatt, uavhengig av hvem som styrer landet.

Norfolk 5. desember

– Det var et høydepunkt fredag 5. desember. Da ble Sverige, Finland og Danmark en del av den samme regionale kommandoen som Norge. Vi ble alle lagt under Joint Force Command Norfolk, som betyr at du har en regional plan som innbefatter hele Norden og Storbritannia. 

– Det skal vi forsvare sammen, og nå under samme kommando: «From Florida to Finnmark, from seabed to space», et felles integrert Norden i Nato skaper trygghet for oss, og det er viktig for Nato.

jfc norfolk

Nå er Norden under samme Nato-kommando

– Du står jo oppe i en periode med de største sikkerhetsutfordringene siden den kalde krigen. Hva gjør det med deg personlig?

– Jeg syns det er veldig motiverende å være forsvarssjef når vi har et samlet storting som står bak både styrkingen av Forsvaret og støtten til Ukraina. Når vi kjenner på den støtten i Forsvaret, så blir jeg automatisk motivert.

– Hva ser du fram til i 2026?

– I 2025 har jeg prioritert å være mer tilgjengelig i Oslo enn jeg hadde tenkt, nettopp for å få på plass tillitsreform og langtidsplan. Nå som det er på plass, har jeg tenkt at i 2026 skal jeg reise litt mer ut for å besøke avdelinger i Forsvaret. Det er heller ingenting som er mer motiverende enn å dra ut og besøke de folkene som faktisk gjør jobben.

Garnisonen i Porsanger og satsingen i Ramsund står høyt på forsvarssjefens liste. Han ønsker også å følge opp rekruttskolene på Madla og Terningmoen for å tilse at erfaringen fra opplæring av ukrainske soldater også tas inn i måten norske soldater blir lært opp. 

– Jeg har også lyst til å besøke noen av avdelingene vi har ute. De som er i Irak under operasjon «Inherent Resolve» har jeg ikke besøkt siden jeg var sjef i Hæren. Så jeg har store forventninger til 2026.

Les mer:

NYE Leopard-STridsvogner

– Det var faglig uenighet

norsk luftevakuering

Har evakuert over 2600 pasienter fra Ukraina

nordic combat uniform

Nye tester etter falming og konstruksjonsfeil