Nyheter
Luftforsvaret må prioritere hardere – kutter i aktivitet
Luftforsvaret kommer til å sette enda større trøkk rundt F-35 og P-8. Det betyr at andre avdelinger må lide.
Tidligere i høst skrev Forsvarets forum at Luftforsvaret har ansatt bedre enn det som er planlagt rundt opptrappingen som skal skje i langtidsplanen for forsvarssektoren. Det innebar at Luftforsvaret måtte begrense inntaket av nyansettelser utenfra Forsvaret.
Nå er disse restriksjonene fjernet, forteller nestkommanderende og stabssjef i Luftforsvaret Kenneth Øvland.
Under en bemanningskonferanse i Luftforsvaret nylig var dette blant flere viktige temaer som ble diskutert.
Luftforsvaret skal vokse med rundt 100 ansatte i året fram mot 2036 i henhold til langtidsplanen. Selv med økte budsjetter og flere stillinger må det prioriteres fremover.
– Vi skal gå fra høy aktivitet til varig beredskap, sier Øvland.
Mindre øving og trening
Luftforsvaret kommer til å prioritere enda hardere mot sine viktigste flytyper som de maritime overvåkingsflyene P-8 og kampflyene F-35, og standardisere flystasjonene slik at de blir mer like hverandre.
– Vi tar ned aktiviteten litt, og setter inn de ekstra ressursene i reservedeler og logistikk for å bygge opp beredskapen, sier Øvland.
Tidligere i høst skrev Forsvarets forum at Forsvaret ikke består to av tre hovedmål, hvor styrkestrukturens utholdenhet ble vurdert til å være ikke tilfredsstillende. Dette gjelder også Luftforsvaret.
Derfor blir det mer ressurser til blant annet logistikk, lager, våpen og mindre til det som ikke øker kampkraften og utholdenheten mot 2030.
Lavere aktivitet går ut over øving og trening. Det betyr at Luftforsvaret må prioritere hvilke øvelser de skal være med på, og noe kommer til å bli kansellert.
– Vi må se på mye av den aktiviteten vi selv genererer innenfor avdelingene, og hva som gjennomføres på kvelden og om natten. Vi må nok trene mer innenfor normal arbeidstid, sier stabssjefen.
Luftforsvarets klare hovedprioriteringer er å få det maksimale utbyttet ut av P-8 og F-35. Samtidig bygges nye avdelinger og kapasiteter opp, som den nye Nato-luftkommandoen (CAOC) i Bodø, Luftforsvarets forsyningskommando og 337-skvadronen for helikoptere på Bardufoss.
– Det blir ingen lett oppgave, men det er nødvendig, sier Øvland om det som venter.
Færre folk i avdelinger
På konferansen nylig kom det fram at avdelinger nedover i Luftforsvaret må belage seg på mindre arbeidskraft, på grunn av prioriteringene som er gjort.
Øvland sier det er opp til den enkelte sjef å disponere årsverkene som er til rådighet selv.
– Det er en større ansvarliggjøring av den enkelte sjef. Hvis personell slutter, så kan det være at de ikke kan bli erstattet. Eller at man bruker dette årsverket til en annen type kompetanse hvis det
er noe tilgjengelig.
2026 blir dermed et mer krevende år nedover i avdelingene og luftvingene på ansettelser. Forsvarets forum har blitt fortalt at avdelinger som ikke jobber direkte mot prioritere systemer har fått beskjed om at de nødvendigvis ikke kan erstatte personell som slutter.
– Antall hoder ved utgangen av 2026 kan være færre enn det det er i dag. Men det er ingen som mister jobben eller får sparken i Luftforsvaret, sier Øvland.
Han legger ikke skjul på at der utfordrende å prioritere ned.
– Skal vi ansette flere mennesker enn det som fremgår av planene i langtidsplanen, så må Luftforsvaret finansieres for dette gjennom høyere tildelinger. Alternativt må vi kutte aktivitet på permanent basis i Luftforsvaret. Uansett må vi forholde oss til styrketaket som er gitt, sier Øvland.
Brudd på regler
Kommunikasjonssjef i Luftforsvaret Eivind Byre skriver i en e-post til Forsvarets forum at det over tid har vært for høy aktivitet blant ansatte.
– Det har gitt stor belastning på deler av personellet, og ført til flere brudd på arbeidstidsbestemmelsene enn det som er forsvarlig. Det tar vi på alvor.
Hver ansatt har i snitt jobbet tilsvarende 1,28 årsverk, opplyser han. Blant de rundt 3500 ansatte er det litt under 150 brudd på arbeidsmiljøloven i måneden. Det meste handler om hviletid.
Han sier utviklingen går i riktig retning, hvor årets antall er rundt 38 prosent lavere enn i fjor, som igjen var nesten 50 prosent lavere enn i 2023.
– Vi har innført flere konkrete tiltak, blant annet et nytt e-læringskurs om arbeidstid, strengere prosedyre for godkjenning av overtid etter kl. 20.30, og innfører nå tiltak som skal redusere toppbelastning, uttaler kommunikasjonssjefen.
Målet er å bygge en mer varig og bærekraftig beredskap.
– De operative avdelingene skal fortsatt øve like mye eller mer, men treningen skal fordeles bedre over tid, for å redusere belastning og risiko. Dette skal igjen redusere belastningen på blant annet stabs- og støttefunksjoner, skriver Byre.
– Selv om utviklingen i Luftforsvaret er positiv, har vi fortsatt en vei å gå, skriver kommunikasjonssjefen.
