Nyheter

ENDRINGER: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (t.v.) og departementsråd Frede Hermansen går gjennom hvilke endringer som skal gjøres i sektoren framover.
ENDRINGER: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (t.v.) og departementsråd Frede Hermansen går gjennom hvilke endringer som skal gjøres i sektoren framover.

De første stegene i tillitsreformen: – Vil få store praktiske konsekvenser

I fjor sa forsvarsministeren at det var behov for en tillitsreform i Forsvaret. Fire konkrete punkter skal endres. Nå skal de første stegene tas.

Publisert Sist oppdatert

Det skal skje endringer i Forsvaret. Arbeidet med tillitsreformen i Forsvaret er i gang, og skal være ferdig i 2024. Fredag sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at det ikke forberedes noen revolusjon, men gjøres endringer steg for steg for å hamle opp med noen av utfordringene i forsvarssektoren.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Ansvarspulverisering mellom etatene og for treig framdrift er noen av problemene han vil til livs.

IKT, forholdet mellom Forsvaret og resten av sektoren med tanke på anskaffelser og vedlikehold, samt omorganisering i rollene mellom Forsvaret og forsvarsdepartementet er noen av endringene Gram og departementsråd Frede Hermansen peker på inne på Grams kontor i Myntgata.

– De tre områdene vi har tatt tak i først er IKT, vedlikehold og anskaffelser, sier Gram til Forsvarets forum.

FMA og Forsvaret

Blant annet skal det omstruktureres i ansvarsfordelingen mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell (FMA) med tanke på anskaffelser.

Slik det fungerer i dag er anskaffelsesansvaret fordelt mellom FMA og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Dette skal nå endres på, og anskaffelser skal samles hos FMA, mens Forsvaret skal få en tydeligere bestillerrolle.

Departementsråd Hermansen sier det handler om å bruke kundemakten best mulig mot markedet.

– I dag, med forskjellige anskaffelsmiljøer, kan vi for eksempel ha flere kundeforhold til samme leverandør. Da blir vi svake. Hvis vi klarer å rette alt vi ønsker å kjøpe mot et markedssegment, så er vi mye sterkere og blir en viktigere aktør, sier han.

– Vi har jo store innkjøp og anskaffelser, og dette er for å bli best på dette, få gode tilbud og sikre at vi får det vi skal, sier Gram.

Tillitsreformen

I desember i fjor annonserte forsvarministeren at det er for dårlig styring slik situasjonen er, og at det er behov for en tillitsreform i Forsvaret.

Fire punkter skal være del av reformen:

  • Ny og tydeligere ansvarsdeling mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret
  • En sterkere bestillerfunksjon for Forsvaret overfor andre etater i forsvarssektoren, her siktes altså til Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell
  • At Forsvarsdepartementet skal styre på resultater, ikke detaljer, og dermed gi lederne i Forsvaret «tilliten og myndigheten de trenger for å bedre forsvarsevnen»
  • Styrking av forsvarssjefens stab for å sikre «nødvendig styringskraft»

Vedlikehold og et balansert system

Vedlikeholdsansvaret skal sendes andre veien, fra FMA til Forsvaret og FLO.

– Forsvaret skal få et mer helhetlig ansvar og kan styre vedlikeholdsprioriteringene og tiltak som FMA nå i betydelig grad har en rolle i. FMA skal mer være en fagmyndighet som forvalter det regelverket som er knyttet til utstyr vi har, forklarer Gram.

– Det som har vært vanskelig er at det har vært et motsetningsforhold mellom at Forsvaret som bruker er opptatt av materielltilgjengelighet her og nå når de trenger det, mens FMA er opptatt av å se materiell i hele livsløpet og har et mer langsiktig perspektiv på å holde materiell ved like og gjøre valg. Du skal ha begge deler intakt, men til syvende og sist må noen kunne skjære gjennom bestemme, sier Hermansen.

Her kommer også helhetlig tenkning rundt reservedeler inn.

– Det hjelper eksempelvis ikke å beslutte at du skal ha en mye høyere tilgjengelighet på et system hvis det ikke har innvirkning på tilgangen på reservedeler, sier Hermansen.

Tanken med endringene er at Forsvaret skal være den som står ansvarlig for til syvende og sist å gjøre prioriteringer og sørge for at systemet er i balanse.

IKT-utfordringer

Ikke å klare å modernisere raskt nok, for dårlig interoperabilitet, og at forsvarssektoren ikke har klart å ta ut effekt av IKT-investeringene som har vært er noen av problemene departementet har sett på.

Hver etat vil fortsatt ha ansvar for sin egen IKT-funksjon, slik det også er i dag.

– Men det er en utrolig viktig funksjon når alt er digitalt og vi skal få ting til å henge ihop, og det skal skje på en sikker måte. Derfor skal det som handler om utvikling, drift og vedlikehold for Forsvarets sikre plattformer – det samles i Forsvaret, sier Gram.

Dette gjør at Forsvaret kommer til å måtte etablere en styringsfunksjon og et system for å styre IKT-en sin selv, mens FMA har hatt en større rolle i hvordan Forsvarets system skulle forvaltes, oppdateres og utvikles. Disse oppgavene skal altså Forsvaret gjøre selv i framtida.

– En del som blir berørt

Hva gjelder forholdet mellom departementet og Forsvaret, er det ennå ikke bestemt hvordan dette vil se ut, men Gram sier det er grunn til å gå gjennom det.

– Vi ser nok det at forsvarssjefen må i større grad sitte med kapasitet og ansvar og kompetanse til å planlegge sin egen virksomhet, og så bør kanskje departementet reindyrkes mer til politikkutvikling og det å følge opp etatstyring.

– Vil det være noen konkrete konsekvenser av endringene som skal gjøres framover?

– Det er jo noen som skal bytte arbeidsgiver på et vis, eller bytte etat. Det er kanskje litt tidlig å nøyaktig si hvor mange det er, men det er jo en del som blir berørt, sier Gram.

Hermansen supplerer:

– De tre prinsippbeslutningene som nå er tatt, de har noen store praktiske konsekvenser, særlig i grensesnittet mellom Forsvaret og FMA. Der er det mange funksjoner som ansvarsmessig skal flyttes, og så vil den videre prosessen avgjøre mer konkret hva det vil innebære personellmessig.

Powered by Labrador CMS